Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

On ‎24‎.‎04‎.‎2017 at 2.58, Fredrik skrev:

Jeg ble litt inspirert av snapshot tråden der jeg svarer awt at jeg så langt har hatt 9 stk. røde biler. Ikke alle har vært knall røde, men de har alle hatt ulike røde nyanser. Jeg vet ikke hvorfor jeg tiltrekkes av røde biler (dog ikke konsekvent), men det hele begynte med Porsche's indiskrøde ("indischrot") farge som var og er en fantastisk fin farge på Porsche.

Jeg har hatt følgende røde biler: Porsche 924, Porsche 928S, Peugeot 205, VW Boble, Chrysler Voyager, Peugeot 405, Peugeot 406, Mazda MX-5 og Citroën C4 Cactus.

Jeg har ellers hatt følgende andre farger (i ulike nyanser): 4 stk. sorte og gråsorte biler, 4 stk. blå biler, 4 stk. grønne biler, 3 stk. søvfargete bler og 2 stk. hvite biler (jeg har sikkert glemt et par biler).

Av disse synes jeg alltid (da jeg hadde bilene) at min tidligere gråsorte Porsche 944, sølvfargede BMW E46 og sølvfargede Porsche 911 burde ha vært røde (jeg har alltid likt E46 Touring som rød). Mercedes-Benz er jeg generelt mindre glad for som røde (to var sorte og en var blå) og min tidligere BMW E36 var direkte kjedelig som grønn (Boston grün metallic). 

Jeg vet ikke om denne sansen for røde biler forteller noe om meg som type menneske (de som vet noe om dette sier så), men jeg er defintivt ikke en oppfarende og frembrusende person selv om jeg bestemt heller ikke mangler selvtillit. Jeg er nok mer en tenkende og analytisk person som tilfeldigvis har en stor interesse for biler og bilbransjen generelt. Kanskje bilene gir meg et slags alter ego der jeg får utløp for andre og mer skjulte sider av meg selv... :)       

Er heller ikke fan av røde MB's, men kom på denne tråden da jeg ruslet forbi denne GLA'n her forleden, og den synes jeg var veldig fin i rød. Dette har sikkert noe å gjøre med størrelsen. Store luksuriøse biler blir fort prangende i rød, mens små biler blir litt mer snertne med en "ordentlig" farge.

5901a4e4f1dfe_rd1.thumb.jpg.9726a44ab1ea8898a284f8f1358a08a9.jpg

 

Forrige A2'n jeg hadde var sølvfarget, mens den jeg har nå er Rød - legger ved et par bilder av begge., Merker jeg blir mye gladere av denne røde, enn jeg ble av den sølvfargede.

7b.thumb.jpg.18fe1dabdc19651a4af5b157e7fe92ba.jpga222222222222111111111111111.thumb.jpg.eff3f0e137b62abe5ea63c8056df5c27.jpg15bbbbbbbbbbbb.thumb.jpg.e3546733f355e78c9ddc77cf75e2ee65.jpg5901a7fcbbf1f_FullSizeRender(3).thumb.jpg.24d47084477ae13d4ed59f37845305f7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Audi A2 er uten tvil både en liten designperle og idag en fin lett undervurdert klassiker. Jeg har alltid likt industridesignet Audi (VAG) kom opp med på spesielt denne modellen, men også f.eks Audi TT mrk.I. Jeg har nevnt det før, men disse modellene representerer på mange måter bilenes Bauhaus design og det er litt av et predikat. 

Tilbake til temaet røde biler og hvorfor akkurat denne fargen på noen bilmodeller er veldig riktig så illustrerer A2'ene til @N.E.W. dette på en veldig god måte. Sølvfarget er A2 fin dog intet ekstraordinært, men som rød (i dette tilfellet som rød "ColourStorm") nærmest eksploderer kontrastene og de fine linjene på bilen. Jeg ser det samme fenomenet på vår røde C4 Cactus i forhold til andre mer nøkterne farger på modellen. Vår bil fremstår som langt mer fresh og moderne.

Når dette er nevnt passer ikke en rød lakkfarge alle biler og jeg tror at en rød lakkfarge bedre passer relativt små biler og biler som har ganske runde former. Porsche tok dette til nye høyder på midten av 80-tallet ved at samtlige modeller de produserte (924, 944, 911 og 928) kunne tilbys med indischrot lakkfarge (ikke ulik lakkfargen på N.E.W's A2). Omtrent på samtlige pressebilder Porsche brukte på denne tiden var det modeller med denne lakkfargen. De gjør mye av det samme idag også og f.eks den nye 911 GT3 presenteres som indischrot. Sexy... :)

http://www.porsche.com/germany/models/911/911-gt3/

   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, N.E.W. skrev:

Er heller ikke fan av røde MB's, men kom på denne tråden da jeg ruslet forbi denne GLA'n her forleden, og den synes jeg var veldig fin i rød.

Snakker om røde Mercedes-Benz...Har hatt en W204 i "Fire Opal" som var et trivelig bekjentkap. Samt den gamle 911en i "Indischrot" og to MX-5 i "Classic Red". Røde biler er trivelige. Drømmen er en Hellrot E34, men nøyer meg med en maroon/burgunder Chevy inntil videre. 

OQ9M1595.JPG

SANY1288.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker om røde biler, og som Fredrik nevnte, rød 928. Knipset en 928 GT/GTS? Den hadde litt bredere bakskjermer en std S4 - dette vet kanskje du Fredik?

928sssssss4.thumb.jpg.bcc120cf71b5658365254e1e187fcc09.jpg

.......så bor det en rød 928 rett ved der jeg bor - alltid trivlig å se denne.  Innimellom har jeg vurdert å foliere Z3C'n rød óg da jeg synes den er veldig tøff i rød óg....men sølfargen den har nå fremhever kurvene veldig bra, så blir vel med tanken. Får holde med én rød bil.

84.thumb.jpg.ca7fb67f92f1a22031509bbc83cdb5d7.jpg87.thumb.jpg.f47c1e0db58ed34ef8827f64d4543ca3.jpg6596584611_d35110a027_b.thumb.jpg.15aba09335b3fdb27f01e202794a921c.jpg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun 928 GTS som har de brede skjermene bak og den modellen var på markedet i perioden 1992-1995. Selve modellserien 928 kom på markedet allerede i 1977 så vi snakker om hele 18 års produksjon. 928 var dermed i produksjon marginalt lenger enn selv Mercedes-Benz R107 (SL i perioden 1972-1989). I løpet av denne perioden gikk motorvolumet på V8 motoren i 928 opp fra 4474 cm3 til 5397 cm3 og effekten opp fra 240 HK til 350 HK (selvpustende). Dette er kanskje ikke så imponerende idag, men til sammenligning hadde 911 Turbo 300 HK (930) og 320-360 HK (964) i den samme perioden. Totalt ble det produsert ca. 61000 stk. 928 i forskjellige varianter og av disse var kun 2904 stk. GTS.

Den røde 928'en som du ofte ser der du bor er en 928 S og mest sannsynlig en USA modell (det ser man på hhv. leppen foran og de manglende blinklysene bak hjulhusene foran). 928 S ble først introdusert på det amerikanske markedet i 1983 og 928 S4 kom i 1987 så bilen er sannsynligvis fra perioden 1983-1986. Min 928 S fra 1980 som jeg hadde i perioden 1985-1986 var identisk med den samme lakkfargen og de samme felgene. Jeg savner både bilen og tiden.

BMW Z3 Coupé er en lekker liten godbit. Jeg liker den i sølv, men rødfargen kler etter min mening bilen og fremtoningen bilen har. På den annen side roper en sølvfarget bil ikke på den samme måten "her er jeg" og dette er det også noen fordeler ved... :)

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De amerikanske gummiklossene ser forferdelige ut, men som du sier aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den europeiske utgaven er finere og designet på akkurat 928/928 S (før faceliften med 928 S4) er så sofistikert og spesielt at det er denne versjonen av 928 som idag er mest ettertraktet. Hele bakpartiet og forpartiet er forøvrig av føyelig polyuretan og såvidt jeg vet var det første gangen dette ble brukt i en produksjonsmodell (ihvertfall på dette nivået).

Porsche 928 S kostet i Norge omregnet til dagens pengeverdi ca. 2,1 millioner kroner og var dermed en av de dyreste bilmodellene man kunne kjøpe på begynnelsen/midten av 80-tallet. Bilen var en teknisk tour de force for Porsche og den var på alle måter fantastisk. Såvidt jeg vet ble min gamle 928 S kjørt frem til for 3-4 år siden i Høvik området. Werther vet kanskje mer om dette iom. at det var han som i sin tid fant ut av dette... :)  

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selv en rød bil. Man ble glad av den bilen, det begynner å bli noen år siden den forsvant fra Follo-området, men senest sist helg var det folk som spurte etter den.

Jeg liker godt røde biler, men det er ikke det enkleste å holde blankt og rent med en fin rødfarge til enhver tid.

1496454_10154136423315341_8958341296780509278_o.thumb.jpg.44aa63a68cfaa556907b7e7187d41f7f.jpg

36844_436353870732_274217_n.jpg.b29091efa30051784b703d6fdbcc5e6a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Fredrik skrev:

Bilen var en teknisk tour de force for Porsche og den var på alle måter fantastisk. Såvidt jeg vet ble min gamle 928 S kjørt frem til for 3-4 år siden i Høvik området. Werther vet kanskje mer om dette iom. at det var han som i sin tid fant ut av dette... :) 

Den er eid av en kar som bor på Skillebekk/Gamle Drammensvei i Oslo. Har aldri sett eksen din gatelangs i gatene der, så den har tydeligvis garasjeplass. Dog skulle den vært på EU i oktober i fjor. Bildet fra salgsannonse for et års tid siden....Skulle jeg møte på den gatelangs blir det full pursuit og annonsering i spotte-tråden.  

928.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig... dette er altså en bil som er 37 år gammel og som jeg hadde gleden av å eie i årene 1985-1986. Den har fraktet meg flere ganger igjennom Europa bl.a til Gibraltar og tilbake igjen i full komfort og på en måte som ingen andre biler på den tiden kunne klare. Motoren er en V8 på 4464 cm3 som yter 300 HK ved 5900 rpm og 385 Nm ved 4500 rpm. 0-100 Km/t gikk løs på 6,1 sekunder og topphastigheten var i området rundt 260 Km/t. Dette var Porsche Panamera Turbo Sport Turismo "Coupé" anno 1980.

Til sammenligning hadde den samtidige Mercedes-Benz C126 500 SEC en V8 på 4973 cm3 som ytet 231 HK og klarte 0-100 Km/t på 8 sekunder samt en topphastighet på 225 Km/t. BMW E24 635i hadde en rekkesekser på 3453 cm3 som ytet 218 HK og klarte 0-100 Km/t på 7,6 sekunder samt en topphastighet på 225 Km/t. BMW E24 M635 CSi med 286 HK kom først på markedet i 1983.

Jaguar XJS med V12 motoren på 5344 cm3 og 287 HK var nærmere 928 S i effekt, men klarte kun 0-100 Km/t på 7,6 sekunder og hadde en topphastighet på 230 Km/t. Lamborghini Espada (nesten samtidig iom. at produksjonen ble lagt ned i 1978) hadde også en V12 motor. Den var på 3929 cm3 og ytet 350 HK. Dette var nok til at Espada klarte 0-100 Km/t på 6,5 sekunder og hadde en topphastighet på 245 Km/t. Ferrari 400i hadde også en V12 motor. Den var på 4823 cm3 og ytet 315 HK. 0-100 Km/t gikk løs på 7 sekunder og topphastigheten var 245 Km/t. 

Alminnelige biler på denne tiden, som f.eks den enormt populære Volvo 240, hadde typisk en bensinrekkefirer på rundt to liter og 90-110 HK. 0-100 Km/t gikk løs på 11-12 sekunder og topphastigheten var ca. 180 Km/t. Toppmodellen i 5-serien (E12 528i) hadde 177 HK og klarte 0-100 Km/t på 9,3 sekunder samt hadde en topphastighet på 200 Km/t.

Som man kan se var Porsche 928 S da den kom på markedet i 1980 en temmelig hurtig bil og selv om den ikke var like overlegen 5-6 år senere da jeg hadde modellen var den stadig blandt de aller hurtigste GT'ene på markedet. 928 ble selvfølgelig også fortløpende oppgradert av Porsche, men den ble i relativ forstand aldri like overlegen igjen vis a vis konkurrentene som den var på begynnelsen av 80-tallet. Det samme gjaldt også for de andre modellene i Porsches portefølje på 80-tallet og dette var den direkte årsaken til de store økonomiske problemene Porsche opplevde på begynnelsen av 90-tallet da den årlige totale produksjonen falt til langt under 30000 biler.

Det var først med Boxster og Cayenne at Porsche igjen skulle komme til å dominere markedet for sportsbiler og SUV'er. Frontmotoriserte sportsbiler og GT'er som 928 har Porsche så langt aldri beveget seg inn på igjen og dette er litt trist etter min mening. 924, 944, 968 og spesielt 928 var fantastiske bilmodeller og det er derfor veldig artig å oppleve at de igjen er verdsatt på egne premisser og at prisene stiger.

Jeg kan se at felgene på min gamle 928 S ikke er originale for tidsperioden bilen er fra, men ellers ser det fint ut. Til og med endestykket på eksosanlegget ser originalt ut (det går ut til siden som på E30 325i) og det er uvanlig idag (originale deler til 928 er type svindyre).

En litt annen artig sak er at bilen i store deler av sitt liv må ha befunnet seg i nogenlunde det samme geografiske området. Det er bare et par kilometer fra Skillebekk til der jeg bodde som voksen på vestkanten i Oslo og tilsvarende er det heller ikke langt til Høvik der bilen også har befunnet seg... :)

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... jeg var nok bare en halvstudert og lett nerdete IT-systemutvikler som hadde vært litt heldig i relasjon til div. familiebedrifter. Jeg har skrevet litt om min bakgrunn (og Porschenes bakgrunn) i dette innlegget. Jeg har jobbet profesjonelt innen IT i alle år (ca. 25 år), men selv om man tjener bra blir det først mange penger hvis man er medeier i et slikt firma (helst suksessrikt) og det er jeg ikke. 

Det er flere årsaker til at jeg valgte IT som levevei og en Macintosh SE/30 er en av dem. Jeg studerte økonomi og hadde egentlig planer om å bli siviløkonom. Mcintosh´en ble brukt i forbindelse med studiene og den fanget min interesse for IT. Jeg valgte derfor å nøye meg med å bli bedriftsøkonom for deretter å studere til IT-Bachelor. Halveis ut i studiene ble jeg imidlertid headhuntet som ansvarlig utvikler på et prosjekt som førte til at softwarefirmaet jeg jobbet for fikk PC Magazine´s pris for beste norske software i 1995 (Editors' Choice).

Jobben var gjort og jeg vendte tilbake til studiene samtidig som jeg var aktivt styremedlem i et par større foretak. Familiefirmaet ble avhendet i 1998 og alle aktivitetene solgt. Deretter flyttet vi til Danmark der jeg brukte de neste årene på å bygge hus samt etablere meg i Danmark sammen med min danske bedre halvdel og en datter... :)

Begrepet "japp" er for de som ikke vet det en fornorsking av den engelske forkortelsen "YAP" som på 80-tallet sto for "Young Aspiring Professional" - unge, ambisiøse og individualistiske mennesker. I Norge fikk dette etterhvert en negativ betydning fordi mange oppfattet disse menneskene som selvfikserte, egoistiske og stort sett kun interesserte i å flashe deres suksess og velstand.

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv var jeg for ung til å være japp på 80-tallet, men jeg ble hengt ut av læreren for å ha formulert noen liberalistiske ideer i en skolestil. Den ble lest opp høyt i klassen, til skrekk og advarsel. Jeg tok meg ikke nær av det, tenker tilbake på det som en morsom historie, men i dag hvor folk blir krenket av et feil utpust, så ville nok læreren vært uten jobb.

Det jeg husker fra tiden er pengegliset til AB Bugge og Blystad-brødrene, raidene i ærverdige Kosmos og papirmilliardene i VIP Scandinavia. Gelenderwagen var bilen for gutta, med tilnavnet "børstraktor".

Den negative oppfatningen av japp/YAP begrenser seg ikke til Norge. Filmen "Wall Street" fra 1987 og oppfølgeren fra 2010 var ikke akkurat ment som en hyllest til holdningene, selv om den første ble misforstått slik. Jappenes forbilder var mennesker med vesentlige emosjonelle mangler, nært beslektet med psykopati. I alle år siden har liberalismen slitt med feilrepresentasjonen av ideene som disse menneskene spredte i de få årene det sto på.

Helt i starten av 80-tallet hadde Willoch-regjeringen foretatt historiens mest omfattende frigjøring av det norske folk i fredstid. Jappenes herjinger har betydelig skyld i at prosessen stoppet så altfor tidlig. Det er umulig for dagens unge å forestille seg hvilket åk det norske folk levde under før Høyrebølgen rev ned de verste utslag av sosialisme og overformynderi. Stortinget hadde lange og alvorlige debatter om hvorvidt fargefjernsyn skulle tillates. Høres ut som en parodi i dag, men er helt sant. Hør Einar Førdes legendariske tørrvittige formulering 3:20 ut i videoen: "Vi får finne oss i at synda har kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar."

Dagens feminister ville nok protestert på at synd er et hunkjønnsord. På 70-tallet var det helt andre spørsmål som fenget. Mødrene var hjemmeværende. Det var livsnødvendig, hvordan ellers kunne familien gjøre innkjøp når alle butikker, også kolonial, stengte punktlig kl 16:00. Den som hadde arbeid kunne simpelthen ikke skaffe mat uten enten å skulke arbeidstiden, eller ha en hjemmeværende hustru. Noen vil se et paradoks i at det var liberalismens ideer som gjorde ekte kvinnefrigjøring en realitet.

Willochs betydning for det norske samfunnet kan ikke overdrives. Det er rart at mannen ikke har fått flere offisielle utmerkelser og ordener enn han har. Han burde hatt dem alle sammen. I dag kan noen si at det lå i tiden, han var på rett plass til rett tid. Storbritannia hadde Thatcher og USA hadde Reagan, i Norge surfet Willoch på den samme bølgen.

Hvordan hadde samfunnet sett ut i dag om ikke frigjøringens bølge hadde blitt ødelagt av jappementaliteten?

Edit: Dette er ikke et angrep på Fredrik, om han var en av 80-tallets japper, hvis noen i villfarelse skulle komme til å tenke i de baner. :)

 

Endret av Basse Lusk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...