Fredrik

Medlemmer
  • Innholdsteller

    25083
  • Ble medlem

  • Sist besøkt

  • Days Won

    64

Fredrik last won the day on April 1

Fredrik hadde mest likt innhold!

1 følger

Om Fredrik

  • Vurdering
    Fritenker

Profile Information

  • Kjønn:
    Mann
  1. På generell basis er jeg enig med deg i at markedene bør fungere på egne premisser, men husk at utviklingen er villet av politikerne (sogar med en borgerlig regjering) og da gjelder andre regler (ihvertfall i Norge). Det er åpenbart en politisk vilje til å stimulere bilmarkedet til å bevege seg i en bestemt retning og i dette tilfellet er jeg faktisk enig i at det er fornuftig (av flere årsaker og spesielt i relasjon til miljøet). Når dette er nevnt har et kjært barn som kjent mange navn og f.eks distriktsutbygging eller noe så sært som utjevningsmandater ved stortingsvalg er også en måte å stimulere "markedet" i en bestemt retning. Markedet i disse tilfellene er distriktene og levevilkårene der samt denne delen av landets befolknings forholdsmessige representasjon ved valg til landets parlament. Jeg synes også at dette er fornuftig når man sammenligner med de åpenbare dårlige løsningene de har for dette i f.eks Danmark. Her dør distriktene fordi næringslivet og dermed livsgrunnlaget for befolkningen forsvinner. Etterhvert som befolkningen flytter til de store byene blir også muligheten til å påvirke politikerne i Folketinget mindre bl.a fordi fenomenet med utjevningsmandater er ukjent i Danmark. Grønland og Færøyene med hhv. 56000 og 48000 innbyggere har f.eks hver kun to representanter i Folketinget. Bare fra Finnmark fylke med 76000 innbyggere er det for stortingsperioden 2013-2017 valgt inn fem representanter på Stortinget. Dette er også villet ved at politikerne på Stortinget ønsker en annen og bedre utvikling for distriktene enn man ser i de aller fleste andre land. Vedr. elbilsituasjonen i Danmark er resultatet av avgiften som ble implementert i 2016 primært et internt dansk fenomen. Danskene er helt enkelt både lettskremte og gjerrige. De er eksperter på psyke hverandre ned og er stort sett tilfreds så lenge det står en øl og et smørbrød på bordet. De mangler ikke penger, men istedenfor å bruke pengene sparer de opp til pensjonisttilværelsen og bruker ellers tiden på å "lurepasse" hverandre. Det viktigste er ikke å vinne (i generelle termer), men å sikre at ingen andre tjener på deg. Janteloven står håpløst sterkt i Danmark og den gjennomsyrer samfunnet. Avgiften som ble implementert på elbiler i 2016 var kun på 20% (relativt) og elbilene er derfor stadig veldig mye billigere enn konvensjonelle biler. BMW i3 (94 Ah) koster 346000 DKK (432500 NOK) og f.eks den biligste 1-serien (116d med 116 HK) koster 325000 DKK (406000 NOK). Tesla Model S 75 koster 651000 DKK (814000 NOK) og f.eks en BMW 530i koster 705000 DKK (881000 NOK).
  2. Autogefühl og Thomas Majchrzak tester Opel Ampera-e og denne gangen er han i Norge (Oslo/Nannestad). Jeg liker bilen, konseptet og er ellers veldig enig med Thomas i hans refleksjoner rundt markedsplassering for bilen, prisen og ikke minst hvordan man generelt bør oppfatte bilen vis a vis konkurrentene...
  3. Jeg ble litt inspirert av snapshot tråden der jeg svarer awt at jeg så langt har hatt 9 stk. røde biler. Ikke alle har vært knall røde, men de har alle hatt ulike røde nyanser. Jeg vet ikke hvorfor jeg tiltrekkes av røde biler (dog ikke konsekvent), men det hele begynte med Porsche's indiskrøde ("indischrot") farge som var og er en fantastisk fin farge på Porsche. Jeg har hatt følgende røde biler: Porsche 924, Porsche 928S, Peugeot 205, VW Boble, Chrysler Voyager, Peugeot 405, Peugeot 406, Mazda MX-5 og Citroën C4 Cactus. Jeg har ellers hatt følgende andre farger (i ulike nyanser): 4 stk. sorte og gråsorte biler, 4 stk. blå biler, 4 stk. grønne biler, 3 stk. søvfargete bler og 2 stk. hvite biler (jeg har sikkert glemt et par biler). Av disse synes jeg alltid (da jeg hadde bilene) at min tidligere gråsorte Porsche 944, sølvfargede BMW E46 og sølvfargede Porsche 911 burde ha vært røde (jeg har alltid likt E46 Touring som rød). Mercedes-Benz er jeg generelt mindre glad for som røde (to var sorte og en var blå) og min tidligere BMW E36 var direkte kjedelig som grønn (Boston grün metallic). Jeg vet ikke om denne sansen for røde biler forteller noe om meg som type menneske (de som vet noe om dette sier så), men jeg er defintivt ikke en oppfarende og frembrusende person selv om jeg bestemt heller ikke mangler selvtillit. Jeg er nok mer en tenkende og analytisk person som tilfeldigvis har en stor interesse for biler og bilbransjen generelt. Kanskje bilene gir meg et slags alter ego der jeg får utløp for andre og mer skjulte sider av meg selv...
  4. Ikke alle liker røde biler og det er utvilsomt en "love or hate" farge. Jeg er inne på min niende røde bil. Det er et par fine BMW'er du har awt...
  5. Et flott reisebrev, som vanlig fra din hånd Fredrik. Jeg liker Hamburg og kanskje spesielt noen av de omkringliggende bydelene i relasjon til sentrum (f.eks Harvestehude, Eppendorf og Lokstedt). Som man kan høre på spesielt det siste navnet og andre bydeler som f.eks Lurup har de en dansk klang og dette er ikke tilfeldig. Faktisk så gikk Danmark frem til 1864 helt ned til Hamburg. Bygrensen gikk den gangen ved det som idag er bydelen Altona. Selve Hamburg var den gangen en suveren stat og ikke endel av Danmark. Danmark måtte avstå disse områdene etter å ha havnet på feil side under den siste Napoleonskrigen (som en følge av politisk og militært press) samt de slesvigske krigene mot Preussen og Østerrike. Disse gamle danske hertugdømmene (Sønderjylland/Slesvig, Holsten og Lauenborg) hadde helt siden 1100 tallet vært en del av den danske kongens personlige eiendom i likhet med resten av Danmark, Skåne i Sverige og senere Norge, Island og Grønland. Det tyske seiersmonumentet over de slesvigske krigene (og den østerrikske arvefølgekrigen) finner man idag midt i Tiergarten i Berlin (her). Våpenet på hvitvinflasken er identisk med våpenet til den frie folkestaten Württemberg under Weimarrepublikken (1918-1933). Porsches emblem, som også er familien Porsches våpen, er sammensatt av den frie folkestaten Württemberg's våpen, Stuttgarts byvåpen (hesten - som illustrerer navnet på byen i en sammensetning av stuteri/hesteavl og garten/hage/park/gods/farm) og navnet Porsche. Familen Porsche stammer imidlertid opprinnelig fra Østerrike... Hamburg's nye konserthus eller "Elbphilharmonie" på tysk i Speicherstadt er definitivt verdt et besøk. Deler av bygget, som i tillegg bl.a rommer tre konsertsaler og et hotell, er offentlig tilgjengelig og man kan komme opp på toppen å se utover Hamburgs ganske imponerende havneområder.
  6. Jeg tror at BMW nettopp satser på karbon som et ledd i at bilene (og motorsyklene) skal bli lettere i fremtiden. BMW er blandt de bilprodusentene som har kommet lengst på dette området og spesielt i forhold til elektriske biler vil et lettere og sterkt bærende karosseri gjøre en stor forskjell. Dette er den mest effektive måten å redusere behovet for store batteripakker, men selv med en stor batteripakke vil bilene bli 2-300 Kg lettere enn tilsvarende biler som primært er bygget av stål og aluminium. Elon Musk har tidligere hevdet at mangelen på et karbonkarosseri er Model S/X's akilleshæl og at han gjerne skulle hatt tilgang til denne teknologien som ligger til grunn for bl.a BMW i3. Jeg tror at BMW har arbeidet videre med karbonteknlogien og at det er dette vi har ventet på i forbindelse med BMW's manglende innovasjoner når det gjelder elektriske biler. Når dette er nevnt kan selvfølgelig denne teknologien også brukes i konvensjonelle biler (og blir i en grad også brukt) uten at dette er en ulempe, snarere tvert imot (dog foreløpig kostbart)...
  7. Utover at kvinnene også skal integreres er det ingen tvil om at utdannelse og arbeidskvalifisering for begge kjønnene er helt avgjørende for at innvandrerne skal klare seg i det norske/danske samfunnet. Alternativet er at vi får en ny underklasse med alt hva dette innebærer av personlige tragedier og tap for samfunnet generelt. Hvorvidt temmelig mange innvandrere er spesielt intelligente skal være usagt, men mitt generelle inntrykk er ikke akkurat oppløftende (for å si det forsiktig) med tanke på hvor lite praktisk de innretter seg i samfunnet. Jeg tror imidlertid at intelligensen i utgangspunktet er on par med hva man ellers finner i samfunnet, men at sosiale og religiøse konvensjoner blokkerer for mye. Da de første syriske flyktingene kom til Danmark ble det hevdet i media at mange av dem var høyt utdannet fra hjemlandet og at syrere generelt var blandt de best utdannede menneskene fra Midtøsten. Dette viste seg senere å være helt feil og mer eller mindre bevisst/ubevisst feilinformasjon. De aller fleste har ikke engang fullført videregående skole og svært få har en utdannelse som passer til det danske arbeidsmarkedet. Noen få kan uten videre oppkvalifisere seg som f.eks sykepleiere, lærere, ulike former for pedagoger etc., men selv f.eks alminnelige mekanikere sliter med å få jobb fordi de mangler spesialisering og attester/sertifikater. De fleste har heller ingen erfaring med f.eks moderne digitalt utstyr som idag brukes på arbeidsplassene. I disse dager pågår det en ny form for innvandring til Danmark fra bl.a Spania og Italia (delvis som en følge av Brexit). Foreløpige tall for slutten av 2016 og 2017 er rundt 15-20000 personer. Disse menneskene har normalt en høyere utdannelse og en langt mindre utfordring med språket og integrering generelt. Dette vil, i tillegg til innvandringen fra Østeuropa, sette et ytterligere press på innvandrerne fra Midtøsten og jeg stiller meg derfor tvilende til om de egentlig vil ha en sjanse til å klare seg uten store sosialstønader. Vi har definitivt en stor utfordring på dette området og jeg håper at politikerne hurtig både forstår og gjør noe seriøst med dette uten å henfalle til de gamle naive tankene som har preget innvandringen fra spesielt Midtøsten og det østlige Afrika så langt.
  8. Hehehe... jeg har i løpet av ganske mange år og ganske mange biler møtt alle typer av bilselgere. De beste (slik jeg oppfatter det) har jeg møtt hos BMW, Peugeot og faktisk Audi (som jeg aldri har hatt). Noen bilselgere er alt for pågående og går frem som om de skulle selge vaskemaskiner på Elkjøp. Andre bilselgere er mer rolige og sofistikerte i tilnærmingen. Bilselgere er like så forskjellige som kundene er, men det er etter min mening viktig at kjemien stemmer sånn nogenlunde. Det å være en menneskekjenner er derfor ikke så dumt hvis man vil selge nye biler hos f.eks BMW. I tillegg er det naturligvis viktig å ha salgskunnskap, salgsevner og litt teknisk kunnskap. Jeg tenker ikke teknisk kunnskap på mekanikernivå, men man bør kunne det som står i salgsbrosjyrene for de enkelte modellene. Det er også viktig å ha litt personlig erfaring med de enkelte bilmodellene og spesielt når det handler om bilmerker som f.eks BMW der mange har et lidenskapelig forhold til bilmerket. Ingen forventer at du som bilselger kan alt om bilene og det er bedre å søke hjelp (kollega, internett etc.) enn å spille smart overfor kundene. Det kan kanskje gå i en periode, men over tid straffer det seg helt sikkert. Jeg har møtt glimrende bilselgere som noen år senere har blitt salgssjefer for nye biler og sogar direktør for et større bilkonsern i Oslo. Er man av den rette støpningen kan man nå langt også som bilselger. For noen år siden var det ingen formelle krav til å bli bilselger, men idag tror jeg at ihvertfall de større bilforhandlerne har visse formelle krav som f.eks vidergående utdannelse og dokumentert salgserfaring på et litt høyere nivå. Det er etterhvertt mange salgsformer og investeringsalternativer når det gjelder biler så man skal vite hva som er opp og ned på det hele... også når det går fort i svingene og kundene har dårlig tid. Ikke alle egner seg like godt til denne delen av bilsalget. Alder spiller forøvrig for min del ingen rolle. Jeg har møtt glimrende unge bilselgere og elendige eldre bilselgere (og visa versa). Jeg har også møtt utrolig flinke kvinnelige bilselgere samt folk som aldri burde ha vært bilsegere. Hos noen bilselgere går alt som på skinner (hurtig og effektivt), mens hos andre er alt vanskelig (til og med noe så enkelt som en prøvetur). Noen bilselgere er gjerrige til og med når det gjelder billige plastmatter til bilen, mens andre uten videre tilbyr ganske mye gratis og har gode tilbud på andre ting. Poenget her er å få slike ting med i kontrakten - ingen muntlige avtaler selv om bilselgeren er både sympatisk og hjelpsom i salgsøyeblikket. Jeg har møtt bilselgere som noen måneder senere har hatt en utrolig dårlig hukommelse, men jeg har også møtt bilselgere som har husket viktige detaljer vedr. mitt kundeforhold flere år senere...
  9. Danmark hadde frem til begynnelsen av 2016 ingen engangsavgift (såkalt registreringsavgift i Danmark) på elektriske biler, men etter en tverrpolitisk avtale ble det besluttet å innfase en slik avgift over fem år. I Danmark er engangsavgiften 180% på nye biler så relativt stiger avgiften med ca. 36% hvert år i fem år. Dette var såpass upopulært at salget av nye elbiler i 2016 kun var ca. 1300 biler i Danmark. Politikere er imidlertid forfengelige mennesker og de danske politikerne ville ikke være jumboen i EU-klassen når det gjelder å innføre en ny teknologi som alle snakker om. Det kan gi dårlige karrieremuligheter for politikerne senere i både EU og div. internasjonale organisasjoner. Derfor er nå avgiftsøkningen på elektriske biler utsatt til det er solgt minst 5000 nye biler dog senest innen utgangen av 2018. Deretter er planen at avgiften innen 2022 vil bli fullt innfaset som tidligere planlagt. Så gjenstår det å se om danskene i løpet av det neste halvannet året løper til møllen eller om de har is nok i magen til å vente til hysteriet har lagt seg. Jeg føler meg ganske sikker på at det danske finansdepartementet har en svært dårlig sak hvis de planlegger at elektriske biler i fremtiden skal bli en melkeku på nivå med alminnelige biler. Med stadig nye og vesentlig bedre elektriske biler på vei inn i markedet vil det ikke bli mindre upopulært med avgifter på disse bilene om halvannet år, snarere tvert imot. Uansett er dette godt nytt for norske elbileiere som planlegger en ferietur til eller igjennom Danmark iom. at dette helt sikkert er startskuddet til en massiv utbygging av ladestasjoner. http://jyllands-posten.dk/politik/ECE9512920/ny-aftale-om-elbiler-skal-saette-gang-i-bilsalget/ Det har forøvrig blitt klart at Apple i likhet med bl.a Google utvikler teknologi (mest trolig software) til selvkjørende biler. Det er uklart hva som er Apple's reelle hensikter i denne sammenhengen, men uansett er det nå bekreftet at de er på vei inn i bilindustrien og det i seg selv er veldig spennende. http://nordic.businessinsider.com/apple-officially-testing-self-driving-cars-california-dmv-confirms-2017-4?op
  10. Du har etter min mening flere gode poenger der Hawkon88. Jeg er heller ikke så opptatt av hudfarge, men jeg er veldig opptatt av hva slags innstilling og tiltakslyst innvandrere oppviser etter at de er utplassert i kommunene. Mange har klare mål om både språkundervisning og skolegang. Noen få kan mer eller mindre begynne å jobbe dagen etter at de er utplassert. Alt for mange ender opp på sosialhjelp, synes synd på seg selv og mener at det nok skal bli bedre bare det blir mulig med familiesammenføring. Det er den siste gruppen som virkelig er et problem for samfunnet... både økonomisk og når det gjelder integrering. Hvorvidt de er arabere, polakker eller spanjoler spiller ingen rolle i denne sammenhengen, men antallet mennesker som kommer til Norge eller Danmark spiller en stor rolle. Nettopp antallet flyktninger og mennesker som ønsker en bedre fremtid er en stor utfordring for relativt små samfunn som bl.a det norske og danske. Det finnes mindre byer i begge landene der innvandrere nå er i flertall og det finnes store bydeler i både Oslo og København der innvandrere er i flertall. Ingen hadde på forhånd forestilt seg at det skulle ende slik og det er mange, mange, mange flere der innvandrerne kommer fra som gjerne vil til f.eks Norge og Danmark. Det handler om millioner av mennesker (bare i Syria er det 23 millioner mennesker) og med mindre vi sier stopp vil vi ikke kunne håndtere endringene i samfunnet på en fornuftig måte hvis dette fortsetter. Ergo må vi først sørge for at flyktningene kan plasseres i sikre byer/leire med basale fasiliteter i f.eks det nordlige Afrika og/eller i land som vil ta utfordringen mot betaling og hjelp. Samtidig må verdenssamfunnet hurtigst mulig få en slutt på krisen i bl.a Syria slik at flyktningene kan reise hjem igjen for å bygge opp deres egne samfunn. Dette må være målet også for de flyktningene som allerede befinner seg i bl.a Norge og Danmark. Jeg synes derfor at graden av integrering bør være avgjørende hvis de ikke vil reise hjem igjen. Er de fornuftig integrert ser jeg ingen problemer med at de blir værende, men viser de en manglende vilje og/eller evne til å la seg integrere skal de hurtigst mulig sendes hjem igjen eller til sikre byer/leire for flyktninger. I denne sammenhengen vil jeg også oppfordre politikerne til å ha mer fokus på kvinnene i forbindelse med integreringen. Kvinnefrigjøringen var helt avgjørende for vår egen velstandsvekst og moderne demokratiske sinnelag. Får vi store grupper i samfunnet der kvinnene er henvist til kjøkkenet vil dette påvirke både den økonomiske veksten og den politiske utviklingen (for ikke å snakke om religiøse utviklingen) i svært stor negativ grad. Kvinnene er uten tvil nøkkelen til god integrering, men dessverre så vet mange innvandrere allerede dette og gjør hva de kan for å kontrollere kvinnene. Dette må vi av hensyn til oss alle hurtigst mulig få slutt på ved å kreve at en frigjøring av kvinnene er helt avgjørende for både integreringen og en oppholdstillatelse.
  11. Man kan faktisk ha et demokrati uten å samtidig inkludere menneskerettigheter for alle (f.eks land med dødsstraff og/eller diskriminering av enkelte folkegrupper i landet). Frie valg, flertallsstyre og folkestyre er viktige begreper som er knyttet til de demokratiske prinsippene, men hva er et fritt valg og hvem er folket? Mange land som vi oppfatter som demokratiske praktiserer et indirekte folkestyre med f.eks valg av et utvalg representanter som i sin tur velger f.eks en president (som i sin tur fritt velger minstre i sin regjering som langt fra alltid er demokratisk valgt). Dette gjelder f.eks USA og langt på vei også England og en rekke andre land. I noen land kan man velge politikere som når de kommer i parlamentet fritt kan skifte partifarge og faktisk motarbeide det de sto for da du stemte på dem (f.eks i Danmark). Noen land praktiserer et politisk tokammersystem der folk som ikke er demokratisk valgt har vetorett over beslutninger som demokratisk valgte parlamentarikere har besluttet (f.eks England). Noen land praktiserer et skinndemokrati der presidenten (som ikke nødvendigvis er demokratisk valgt) alltid har vetorett (f.eks Russland). Begrepet demokrati et relativt begrep som ikke alltid inkluderer menneskerettighetene. Menneskerettighetene er primært et prinsipp som regulerer forholdet mellom staten og menneskene som bor der. Her i vesten tenker vi ofte på menneskelige og politiske rettigheter, men i mange andre land handler det mer om sosiale og kulturelle rettigheter. Menneskerettighetene er med andre ord også et relativt begrep som både tolkes og praktiseres forskjellig avhengig av hvor i verden man befinner seg og det er ikke nødvendigvis vår forståelse av begrepet (her er vi helt sikkert begge enige) som er den rette.
  12. Nei... dette er en misforståelse av hvordan demokratiet fungerer. Husk at demokrati også betyr at den politiske gruppering som samler flest stemmer bestemmer hvordan samfunnet til enhver tid skal være. Dette skal respekteres av mindretallet og flertallet skal respektere mindretallet. Demokratiet kan misbrukes og demokratiet er ofte en balansegang der mye kan gå galt. Demokratiet har store mangler, men det er allikevel det beste styresettet vi har forutsatt at folk forstår spillereglene. Det finnes et veldig godt eksempel fra Algerie som illustreres dette fenomenet. På begynnelsen av 90-tallet skulle de gjennomføre et demokratisk og lovlig valg i landet. Et islamistisk parti som hadde gått til valg for å avvikle demokratiet (for å skape en islamistisk stat) sto til å vinne valget. Valget ble derfor avlyst av den sittende demokratisk valgte regjeringen for å redde demokratiet og en borgerkrig ble resultatet. Algerie har idag stadig et demokrati og de isalmistiske gruppene er redusert både i størrelse og politisk styrke. Det finnes også et lignende eksempel hentet fra vår egen historie da Kong Håkon måtte flykte med regjeringen til London i 1940. Stortinget var stadig samlet i Norge og Quisling hadde dannet en ny (ulovlig) regjering. Kongen skal iht. grunnloven ha vetorett i statsråd og dermed kunne Quisling hverken danne en lovlig regjering eller gjennomføre lovvedtak (ikke uten først å avsette kongen). Dette var det mange stortingspolitikere som ikke likte for de ønsket (som i Danmark) en mer pragmatisk holdning til den tyske besettelsen (for å spare flest mulig norske liv). Demokratiet ble holdt i en fem års unntakstilstand i Norge, men det reddet samtidig demokratiet og de konstitusjonelle reglene jmf. grunnloven.
  13. Det jeg observerer her i Danmark er at ganske mange innvandrere fra spesielt Midtøsten og det østlige Afrika helt enkelt ikke vil integreres. De vil gjerne ha alle fordelene det er å bo i Danmark, men dansk kultur og danskene (bortsett fra kvinnelige danske kjærester) er de ikke interesserte i. For ganske mange dansker er dette fenomenet vanskelig å forstå og ikke minst ta innover seg. De vil gjerne være vennlige og imøtekommende samt bidra til integreringen. Problemet er at innstillingen og innsatsen stort sett er fånyttes og derfor sliter vi stadig med integreringen av bestemte innvandrergrupper selv etter over 40 års erfaring med innvandring fra de nevnte områdene. Vil innvandrerne integreres i samfunnet går det stort sett av seg selv og med relativt minimal offentlig innsats. Dette ser vi også mange eksempler på både i Danmark og i andre land med betydelig mindre offentlige bidrag. For et par uker siden ble det offentliggjort en offisiell undersøkelse fra det danske finansdepartementet som viser at innvandringen fra land utenfor vesten hvert år netto koster den danske statskassen ca. 33 milliarder danske kroner (ca. 40 milliarder NOK). Det er bred politisk enighet om at denne undersøkelsen viser et korrekt bilde av situasjonen, men det er (selvfølgelig) stor uenighet om hvordan man skal takle denne alvorlige utfordringen for statskassen. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen er stort annerledes i Norge, snarere tvert imot siden Norge har og har hatt en betydelig større innvandring fra de nevnte områdene. Situasjonen i Sverige er trolig katastrofal, men dette får vi ikke vite fordi slike undersøkelser ikke blir gjort tilgjengelige for offentligheten i Sverige. Jeg tenker at folk skal behandles med respekt uansett hvor de kommer fra, men er det tydelig at de ikke selv vil bidra til en fornuftig integrering i samfunnet bør de også tydelig få vite at de er uønsket i f.eks Danmark. De bør tydelig få vite at vi ikke ønsker et parallellsamfunn der folk fortsetter å leve på den samme måten som i de land de flyktet fra eller valgte å forlate fordi de ønsket en annen fremtid. Hjelper dette ikke skal de uten pardon så fort som mulig sendes ut av landet. Jeg tenker at sikre transittleire betalt av bl.a EU i Nordafrika er et fornuftig konsept også i denne sammenhengen.
  14. Jeg har alltid likt Genesis selv om jeg etterhvert ble ganske lei av Phil Collins som soloartist. Boken hans "Not dead yet - The memoir" , som kom ut ifjor, er imidlertid veldig bra og anbefales for alle som har et forhold til Genesis. Det er litt merkelig å tenke på idag, men Genesis var på et tidspunkt trolig verdens mest populære band. Spesielt på 80-tallet tok det helt av, men bandet ble dannet allerede på slutten av 60-tallet. Rent stil og sangmessig er det perioden før og etter at Peter Gabriel var med i bandet og jeg liker best Collins perioden. Spesielt platen "Duke" fra 1980 er min favoritt...