Fredrik

Medlemmer
  • Innholdsteller

    25403
  • Ble medlem

  • Sist besøkt

  • Days Won

    67

Fredrik last won the day on July 24

Fredrik hadde mest likt innhold!

1 følger

Om Fredrik

  • Vurdering
    Fritenker

Profile Information

  • Kjønn:
    Mann
  1. @Ron JeremyJeg er helt enig når det gjelder F90 M5 og emosjonell fremtoning. Da var E60 M5 og spesielt Touring varianten mer spektakulær (også når det gjelder motor). Når dette er nevnt var både E39 M5 (tiltross for V8 motoren) og E34 M5 relativt forsiktige i fremtoningen. E28 M5 og E24 M635CSi ditto, men dette var en annen tid da BMW var en relativt liten bilprodusent (kun rundt 2200 stk E28 M5 og ca. 4100 stk. E24 M635CSi ble produsert). Mercedes-Benz W124 500E med sine utbyggede hjulhus viste veien når det gjaldt mer aggressiv fremtoning for disse bilene som grunnleggende er familiebiler med en kraftig motor (dog ikke E24 M635CSi som var mer en Grand Tourer i likhet med E31 850CSi)...
  2. Mon ikke det faktum at M5 nå har AWD gjør F90 M5 til noe helt spesielt når det gjelder de "ordentlige" M-modellene. Jeg tenker at vi om litt tid kommer til å snakke om "før og etter". Drivlinjen med ZF-gearkassen tror jeg er fantastisk med den "gamle" V8 motoren og jeg tror også at F90 M5 kommer til å gjøre det bra på f.eks Nürburgring mot f.eks Porsches mer potente modeller (for de som vektlegger dette)...
  3. Jeg tenker at den nye M5 modellen spiser E63S til frokost når det blir alvor. BMW pleier ikke å svikte når det gjelder kjøredynamiske egenskaper og det gjør de helt sikkert ikke denne gangen heller. Det vi imidlertid ser er at nivåforskjellen på ordentlige supersportsbiler og hybrider som f.eks E63S og M5 skjerpes og blir mer markante. Trolig ser vi nå begynnelsen på slutten på M-konseptet i sin nåværende form før de elektriske bilene tar over med en langt mer lineær levering av effekten og et mye lavere tyngdepunkt. Jeg forstår at du savner mer dramatikk rundt den nye M5 modellen, men dramatikk har egentlig aldri vært assosiert med M5... snarere tvert imot. M5 har alltid vært den litt tilbakeholdne og sofistikerte familiebilen (type: ulv i fåreskinn) som kunne kjøre fra selv potente 911'er på Autobahn og på svingete landeveier hvis det var det som var saken. Til daglig var det imidlertid vanskelig for folk flest å se forskjell på M5 i forhold til 518i/520i og dette var/er litt av poenget med modellen...
  4. @Fredrik 90Hva i alle dager har du røyket idag Fredrik? Sure sokker? Vi snakker tross alt om en stor sedan med fire dører og 0-100 Km/t på 3,2-3,4 sekunder er i denne sammenhengen helt vannvittig hurtig. M5 har aldri vært en supersportsbil, men denne formen for akselerasjonstider er sannelig ikke langt unna en supersportsbil. Husk at de siste tiendedelene er de som krever mest og selv Porsche 911 GT2 RS med 700 HK og signifikant lavere vekt er ikke mer enn 0,4 sekunder hurtigere 0-100 Km/t (og det er hurtigere enn du kan blunke) ...
  5. @flobben Jeg vet ikke med Lambertseterbanen (4), men med Holmenkollbanen (1) tar det som best 24 minutter fra Holmenkollen stasjon til Stortinget stasjon og det er 9,8 Km. Fra Stortinget til Lambertseter er det 9,5 Km. Fra Frøen (3,2 Km fra Stortinget) går Homenkollbanen i eget spor, men det er svingete (tildels ganske kraftige svinger også spesielt ved Gråkammen-Gulleråsen) og det er mye stigning/fall (Holmenkollen stasjon ligger på 278 moh og Lambertseter stasjon på 155 moh). Jeg tenker at det er mer trafikk på Lambertseterbanen og at rundt 25 minutter +/- et par minutter er sannsynlig reisetid på en god dag...
  6. Jeg er normalt ikke så veldig interessert i rene designstudier, men denne Mercedes-Maybach 6 Cabriolet fanget min interesse. Linjene på dette konseptet er temmelig spektakulære og har en flow som på en oldschool Riva eller ocean liner, som f.eks SS France i original utførelse. Denne visjonen fra Mercedes-Benz er en moderne inkarnasjon på en slags fellesnevner for The Great Gatsby, Duesenberg, Greta Garbo og Hollywood på 30-tallet. Fantastisk... https://www.dinside.no/motor/her-snakker-vi/68610034#_ga=2.207856978.1589522162.1503335099-2055272298.1503335099
  7. Jeg tror heller ikke at MDG's visjoner om å avslutte oljeproduksjonen på norsk sokkel innen 2030 er realistisk og dette tror de neppe selv heller. Partiet lever av å tenke miljømessig alternativt og tiltross for at de gjør dette med temmelig store bokstaver mener jeg allikevel at de har et poeng (som nevnt i mitt tidligere innlegg). Jeg er enig i at hverken demninger til vannkraft eller store vindmølleparker til lands er et skjønt syn, men gamle vindmøller erstattes hele tiden av nye som er større og mye mer effektive (både pga. størrelsen, men også fordi de teknisk er vesentlig bedre) og derfor trenger man heller ikke så mange av dem. Nye vindmøller plasseres stort sett til havs. Vindmøllebransjen har blitt moden og tiden da vindmøller poppet opp overalt i landskapet er definitivt forbi. Jeg har derfor ingen problemer med hvordan vindmøllebransjen opererer i bl.a Danmark idag. Litt på siden har Norge en utfordring ved å være primært en råstoffleverandør. Prisene på råstoff reguleres internasjonalt og dette påvirker ikke minst oljeprisen, men også strømprisen og sogar prisen på fisk (derfor var fisehandleren Erna's fremstøt i Kina så viktig at det til og med var viktigere enn menneskerettigheter). Danmark tjener mye mer på salg av vindmøller (spesielt de avanserte gearene som brukes i møllene) enn de gjør på strømmen vindmøllene produserer. På en god vindfull dag kan noe av strømmen vindmøllene produserer eksporteres til bl.a Norge og Sverige (Nord Pool), men stort sett kjøper Danmark hele tiden billig strøm fra Norge. Såpass billig er denne strømmen at Danmark kan selge den videre til bl.a Google og Apple med fortjeneste. De har bygget enorme energikrevende serverparker i Danmark og overskuddsvarmen fra disse serverne sendes ut på fjernvarmenettverket og på den måten sparer man også strøm til oppvarming (+ at miljøargumentet i denne sammenhengen var viktig for både Google og Apple). Her er det helt klart noen som har sovet i timen i Norge, men det illustrerer hva som er problemet når man stort sett kun har selve råstoffet å selge. Avhengigheten av disse næringen gjør at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative forretningsmodeller og nettopp dette kan man i Danmark fordi det er tvingende nødvendig. Jeg er naturligvis ikke imot CO2 fangst isolert sett, men hvis dette samtidig betyr en kraftig øket produksjon av olje og gass for å gjøre teknologien lønnsom sier jeg nei takk. Jeg er heller ingen tilhenger av å bore etter olje og gass i nordområdene selv om jeg forstår det økonomiske argumentet for lokalbefolkningen der. Det burde være andre næringer som kan gi et tilsvarende løft i levestandarden på en mer miljøvennlig måte (som bl.a danskene har vist at kan la seg gjøre).
  8. Jeg tror ikke at MDG's visjoner er så dumme som de kanskje først virker. Problemet med MDG for min del er mer formen enn innholdet og de er heller ikke alene om å ville utvikle et alternativ til olje og gassbransjen. Danmark er tvunget til å gjøre dette fordi olje og gassreservene i den danske delen av Nordsjøen tar slutt og man foreløpig ikke har funnet større forekomster av olje og gass på Grønland. Den danske regjeringen (borgerlig) har derfor bestemt at alternativ energi som f.eks vindkraft skal være et nasjonalt satsingsområde og dette er helt sikkert riktig å gjøre. Potensialet for vindkraft er enormt og ca. 90% av produksjonen av vindmøller i Danmark går til eksport. Veksten i bransjen er tilsvarende stor og har gått fra en sysselsetting på ca. 20000 personer for 15 år siden til ca. 85000 personer idag. I den samme perioden har mengden av produsert elektrisitet fra vindmøller i Danmark gått fra 5,56 TWh til rundt 16 TWh idag. Dette er en vekst på nesten 190% og intet tyder på at denne utviklingen vil stoppe med det første. Snarere tvert imot med tanke på at bl.a lading av elektriske biler vil kreve store mengder strøm om få år. Olje og gassnæringen er natirligvis veldig viktig for Norge, men spørsmålet er om man kanskje har blitt så avhengig av næringen at den skygger for nytenking og dermed utvikling av alternative næringer. Jeg mener at det er viktig å ikke skyte budbringeren (bl.a MDG) i denne sammenhengen fordi man evt. ikke liker budskapet og endringer (som allikevel presser seg på helt uavhengig av MDG). Selv om MDG snakker med store bokstaver for å få oppmerksomhet om deres politikk idag (bl.a med tidsperspektivet for helt å stoppe produksjonen av olje på norsk sokkel innen 2030) bør man klare å se det økonomiske potensialet ved å utvikle teknikk (som kan eksporteres) til alternativ miljøvennlig energi.
  9. Tesla forsøker helt sikkert å utnytte litt av momentet som er skapt med all oppmerksomheten rundt lanseringen av Model 3 til å få solgt flere Model S/X også. For hver bil de selger tar de en kunde fra de tyske premium bilmerkene i et dyrere og mer innbringende segment enn Model 3 + at det kanskje tar litt av "trykket" på Model 3 (som jo det er ganske lang ventetid på)... så dette er med andre ord en vinn-vinn situasjon for Tesla. Hvis det er noe som er negativt med dette er det at Model S nå er 5 år gammel (dette merkes spesielt på interiøret) så vi bør kunne forvente at noe større skjer med den modellen i løpet av 2-3 år. Hvis man ikke absolutt vil ha en Model 3 og ellers ønsker å bruke mye penger på en bil ville jeg uten tvil heller ha kjøpt en Model S. Jeg synes at dere har gjort det helt riktig når det gjelder leilighet og huskjøp, men det er også klart at en slik verdistigning ikke kan fortsette i all evighet. Bankene kommer til å stramme utlånskravene og vi får bare håpe at ikke renten og/eller arbeidsløsheten stiger mye. På den annen side er det få land som er bedre rustet for dårligere tider enn Norge så jeg ser ikke for meg like dramatiske konsekvenser som det vi opplevde her i Danmark på slutten av 2000-tallet. Det var virkelig ille (som vi jo vet ganske mye om).. @Hawkon88 Det er klart at partiene og politikerne tenker strategisk, men dette forhindrer ikke at de helt kan skifte til motsatt standpunkt av hva de har stått for tidligere som denne lite sympatiske og minimalt tillitsvekkende saken viser. Jeg synes at dette mer enn tydelig viser hvordan politikerne har en mening til de har en annen mening. Fiskehandleren Erna får ikke min stemme denne gangen, men så har jeg ikke stemmerett i Norge heller. Apropos MDG og deres visjoner om massiv satsing på fornybar energi som f.eks vindkraft så sysselsetter nå vindmølleindustrien ca. 85000 personer i Danmark og omsetter for ca. 240 milliarder danske kroner årlig (ca. 300 milliarder norske kroner). Veksten i denne bransjen er nå rundt 6% årlig og er sammen med legemidler (farmasi) blandt de aller viktigste bransjene i Danmark.
  10. Selvfølgelig skal man analysere hvorfor ting er som de er, men tilbakeblikket til hvordan boligmarkedet var for 20-25 år siden var en digresjon og ikke et viktig poeng i diskusjonen. Det spiller egentlig ingen rolle for dagens situasjon hvordan boligmarkedet var den gangen, men det var annerledes og etter min mening bedre hvis man vektlegger en sosialt blandet (relativt) beboersammensetning i et strøk av byen. I politikk har man en mening til man har en annen mening. Hvorvidt det ligger en dypere analyse og/eller konsekvensutredning bak dette skal være usagt, men jeg tviler...
  11. @macrorain Det er ingen tvil om at salget av dieselbiler vil gå ytterligere ned de neste årene. VAG skjøt i den grad seg selv i foten med "dieselgate" og ikke bare ødela dieselmarkedet for seg selv, men alle de andre bilprodusentene også. Nå lever denne saken sitt eget liv og brukes aktivt som brekkstang for å få stempelmotorene helt ut av markedet. Aldri har dieselmotorene vært bedre og renere enn de er idag, men det hjelper dessverre lite i disse tider. @Hawkon88 Det er sikkert mange årsaker til at ting var annerledes på boligmarkedet før i tiden, men jeg tenker at det ikke er så viktig å vite konkret hvorfor. Vi kan allikevel ikke reversere tiden og må nøye oss (altså vi som var der) med å konstatere at vi mistet noe på veien. Det er litt det samme som med musikken på 70-tallet. Den kommer heller ikke tilbake, men du verden som kreativiteten blomstret (litt for mye noen ganger også). Musikken fra 70-tallet kan vi imidlertid lytte til, mens hvordan boligmarkedet var kan vi kun høre historier om (statistikk forteller langt fra hele historien). Jeg nevnte imidlertid at vi stadig har litt igjen av den gamle tiden på boligmarkedet her i Århus og en viktig årsak er at lønnsforskjellene generelt er mindre i Danmark. Færre tjener veldig mye og mange tjener mer eller mindre det samme. Dette reduserer presset på boligmarkedet og vi ser en mer langsom prisutvikling enn i Norge. Det finnes selvfølgelig unntak som f.eks Hellerup i København og Risskov i Århus, men generelt stiger prisene på boliger ikke hurtigere enn at de fleste kan være med. Det er også fra politisk hold mye fokus på å regulere utlånspolitikken bankene (og de særdanske kredittforeningene) har slik at man ikke får norske tilstander (i mangel av en bedre beskrivelse) på boligmarkedet.
  12. Klasseforskjellene vil alltid være der og jeg tror egentlig at det er best slik når alt kommer til alt, men de bør ikke være for store å medføre at mobiliseringen mellom de ulike klassene blir umulig. Jeg tenker at bosetningsmønsteret var annerledes før i tiden og at folk i lavere inntekstgrupper lettere kunne kjøpe seg en bolig i et relativt dyrt område hvis de ønsket dette. Jeg husker at det i området rundt Smestad/Holmen i Oslo var boliger i alle prisklasser. Lærere og ukjente kunstnere bodde ved siden av direktører som den størrste selvfølgelighet, men slik er det ikke mye av idag i dette området som er i den dyrere enden i Oslo. Noe har skjedd siden begynnelsen av 2000 tallet og jeg liker ikke det jeg ser. Jeg savner mangfoldet og at folk har en naturlig tilnærming til livsstil og materielle ting. I min klasse i grunnskolen fantes det foreldre som ikke hadde bil (det var for dyrt for en universitetsprofessor og hans kone som var sangpedagog), men det fantes også foreldre som var eiere av norges største pelsforretning som bl.a kjørte en Mercedes-Benz W116 450 SEL. De økonomiske forskjellene var store, men alle bodde i det samme området fordi få var rike og en bolig i området var derfor mer oppnåelig for folk flest. Jeg sier ikke at boligene (hus) var direkte billige (relativt) for det var de ikke (vi snakker tross alt om vestkanten i Oslo), men de var oppnåelige for mange flere med relativt lave inntekter enn idag og det var en god ting i relasjon til det generelle bomiljøet synes jeg. Jeg savner definitivt tiden og stemningen, men heldigvis er det stadig litt igjen av den her i Århus (på godt og vondt)...
  13. Jeg er ingen stor byentusiast selv om jeg synes at byer som f.eks Berlin og Hamburg er spennende å besøke fordi de er så store og diversifiserte. Jeg bruker tilbudene Århus har som som by lite selv om jeg er i sentrum av byen praktisk talt hver dag (kanskje nettopp derfor) og det var egentlig det samme da jeg bodde i Oslo. Jeg liker å gå gatelangs i Oslo (i den vestlige delen av byen), men dette er nok fordi området er kjent og kjært for meg som er vokst opp der. Jeg er lite glad i større menneskesamlinger og jeg kan ikke fordra alle byfestene, kulturfestivalene, bytorgkonsertene etc. som danskene er så glade i. Jeg besøker heller byen når de fleste andre er på sommerferie eller når det blåser stiv kuling og det regner vannrett for da er gatene rimelige folketomme. Min datter, som er vokst opp i et rolig villakvarter rett utenfor Århus, elsker imidlertid Århus for alt den har å tilby som Danmarks nest største by med ca. 340000 innbyggere. Hun bor midt i byen og jobber midt i byen. Hun er en av de unge moderne kvinnene som jobber med kommunikasjon, er på kafé omtrent hver dag og løper i fritiden for å holde kropsformen samt være sosial (det siste er trolig det viktigste). Hun vil ikke bo andre steder enn i Århus med mindre noen har en billig leilighet å tilby i København eller Oslo. London (Kensington) har hun bodd i 1,5 år og San Francisco er trolig for langt vekk fra venner og familie. Jeg tror at ganske mange unge har det som min datter i relasjon til byer (eller drømmer om å ha det slik). Hun nyter alle tilbudene byene har, at det er mange skoler/universiteter samt at det er lett å få jobb. Hun har et stort nettverk av venner og bekjente rundt seg som hun på alle måter har fordel av i forhold til få mest mulig ut av byene. Hun lever et moderne liv på egne premisser og kan foreløpig ikke drømme om et stille familieliv i utkanten av Århus eller på landet med mann og barn. Jeg tror heller ikke at hun noen gang kommer til å drømme om et slikt liv etter all den positive erfaringen hun har med å bo i store byer og jeg tror at svært mange deler hennes erfaringer. Jeg er ellers helt enig med deg når det gjelder hvor avgjørende gode transportmuligheter er hvis man skal bo utenfor byene eller på landet, men det hadde vært bedre hvis vi kunne få i både pose og sekk. Altså gode transportmuligheter samt få løst boligproblemene i de store byene. På den måten kunne folk velge selv hvor de vil bo og det er trolig det beste.
  14. @Hawkon88Jeg er isolert sett ikke uenig i at et mer spredt bosetningsmønster på mange måter er en fordel, men mange flytter allerede idag til områdene rundt f.eks Oslo. De flytter like langt ut som økonomien er sterk nok til å kjøpe en tilfredsstillende/ønskelig bolig, men heller ikke lenger ut pga. reisetiden til jobben. Skal man endre på dette må det skapes flere attraktive arbeidsplasser utenfor det sentrale osloområdet og dermed handler dette om distriktspolitikk fremfor noe. Jeg tror imidlertid at dette er vanskelig å få til (det har i alle fall blitt med snakken de siste 30 årene) iom. at private firmaer har en tendens til å etablere seg i klynger (især høyteknologiske firmaer). I større skala ser vi imidlertid at dette har skjedd bl.a i Stavanger og Århus (med dertil kraftig stigende boligpriser). Jeg tror derfor at løsningen på problemet må skje lokalt i Oslo. Her i Århus har man nå fokus på å bygge billige boliger (offentlige og private) samt såkalt almenne boliger (utleieboliger der boligforeningene, ofte private, bak boligene ved lov ikke må profitere økonomisk på utleie av boligene). Det er også en prioritering å bygge flere singel-boliger. Dette tror jeg at er en fornuftig strategi. Jeg oppfatter ikke mitt forslag om en gradert rente som å straffe velhavende eldre. Deres belåningsgrad er som regel betydelig lavere enn for yngre boligeiere (som medfører at den totale rentekostnaden ved f.eks 4-5% rente i realiteten ikke er høyere enn for de unge boligeierne) og hvis de har en like høy eller høyere belåningsgrad er pengene gått til hytte, biler, alternative investeringer eller f.eks reiser. Jeg kan ikke se hvorfor eldre boligeiere skal premieres med en nesten like lav boligrente som økonomisk betydelig svakerestilte yngre boligeiere.