Fredrik

Medlemmer
  • Innholdsteller

    25516
  • Ble medlem

  • Sist besøkt

  • Days Won

    69

Alt postet av Fredrik

  1. Absolutt interessant og det er ingen tvil om at det blir nødvendig med en hel del moralske, prinsipielle samt grunnleggende juridiske "kjøreregler" etterhvert som ulike former for kunstig intelligens (AI) og pålogging til ulike IT tjenester griper om seg. Jeg synes også at perspektivet kommisjonen har til disse tingene er interessant når den som første punkt stadfester at vi har en moralsk forpliktelse til å ta i bruk disse teknologiene i kjøretøyer hvis de fører til færre ulykker enn når mennesker er sjåføren. Jeg er ikke direkte uenig, men dette er en svært kompleks størrelse med mange ukjente faktorer og innebyggede motsetninger. Jeg tror at det i denne sammenhengen vil bli minst like viktig å stadfeste hvem som skal ha lov til å tilby slike teknologier/tjenester og ikke minst hvem som skal ha tilgang til all informasjon som genereres. Vi ser allerede nå med f.eks Google og Facebook at dette kommer til å bli et dilemma. Jeg kommer helt sikkert til å skrive mye mer om ulike former for kunstig intelligens (AI) i tråden. Dette fenomenet kommer til å gripe om seg og påvirke vår hverdag på en måte som få menensker forstår dybden av idag.
  2. Velkommen til min ganske spesielle og lett eksentriske bimmerstråd. I denne tråden diskuterer vi løst og fast om ting (primært kjøretøyer) som interesserer meg. Dette betyr i praksis BMW, men også eldre modeller fra Porsche, Mercedes-Benz m.fl. samt mer generelle ting som f.eks teknikk, mekanikk, design, historiske, politiske og filosofiske fenomener etc. Tråden er først og fremst ment som en relativt enkel tråd for bilentusiaster og er dermed ikke et oppslagsverk eller et sted hvor man generelt kan finne leksikale data om ulike ting i tilknytting til bl.a biler. Jeg prøver imidlertid å skrive mest mulig korrekt i forhold til det jeg skriver om... i tillegg til å uttrykke mine personlige meninger selvfølgelig. Jeg har vært interessert i biler og motorsport i over 30 år og jeg har hatt flere rene sportsbiler i en tidsperiode da dette ikke var så vanlig i Norge. Min bilfaglige styrke ligger i skjæringspunktet mellom teknikk og markedsanalyse. Dette interessante området forsøker jeg på ulike måter å formidle i tråden ved å sette de enkelte bilmodellene og teknikken de representerer inn i en bredere kontekst når det gjelder bilbransjen og markedet generelt. Jeg er for ordens skyld utdannet IT-Systemutvikler (NHI) samt Bedriftsøkonom (OHH/BI) og har jobbet med ulike IT prosjekter siden 1993. Jeg var i perioden 2004-2010 medlem av administratorgruppen og moderatorpanelet i forumet. I perioden 2014-2015 var jeg redaktør i forumet. Artikler som jeg har skrevet for forumet: BMW og rekkeseksere – en kort motorteknisk gjennomgang E36 - et tilbakeblikk BMW og designmessige forviklinger BMW Motorsport og kommersiell suksess for BMW BMW og "Fahrfreude" Hva gjør en BMW til en BMW? God lese og skrivelyst... ____________________________________________________ Min "danske" E46 318d Touring - Solgt 16.09.2013 Årsmodell: 2003 Produsert: 06.11.2002 Første gang registrert i Danmark: 09.01.2003 Registreringsdato i mitt eie: 06.04.2004 (en tidligere eier - BMW Århus) Kilometerstand ved kjøp: 16000 Km Kilometerstand ved salg: 342000 Km Motor: M47D20 (115 HK ved 4000 rpm og 265 Nm mellom 1750 og 2500 rpm) ......... Utstyrsliste: Type code EL51 Type 318D (EUR) Dev. series E46 (3FL) Line 3 Body type TOUR Steering LL Door count 5 Engine M47 Cubical capacity 2.00 Power 85 Transmision HECK Gearbox MECH Colour TITANSILBER METALLIC (354) Upholstery STOFF JACQUARD/ANTHRAZIT (H9AT) Prod. date 2002-11-06 441 SMOKERS PACKAGE 660 RADIO BMW REVERSE 863 EUROPE/DEALER DIRECTORY 888 DANISH/OWNERS HANDBOOK/SERVICE BOOKLET 896 DAYTIME LIGHTS FUNCTION 286 LT/ALY WHEELS 530 AIR CONDITIONING 548 SPEEDOMETER WITH KILOMETER READING 832 BATTERY IN LUGGAGE COMPARTMENT 851 LANGUAGE VERSION GERMAN ......... Oppgraderinger: Skinn komfortratt med cruisecontroll, skinn gearspake Automatisk klimaanlegg On Board Computer (OBC) tilgang. BMW Business CD/Radio Originalt BMW skjult hengerfeste Originale BMW 16" Krysseker 42 Koppholder i midtkonsollen ......... Overordnet servicehistorie - samtlige ordinære servicer og oljeskifter er overholdt til tiden: 40000 Km - Ny bakre eksospotte (løs innmat, garanti), nye bakfjærer. 100000 Km - 4 stk. bremseskiver med tilhørende klosser, 4 nye støtdempere. 200000 Km - Nytt svinghjul, ny clutch, nye motorfester og ny hardykobling. 240000 Km - Ny EGR ventil, nytt svinghjul (reklamasjon). 250000 Km - Ny frontrute. 265000 Km - 4 stk. bremseskiver med tilhørende klosser, 4 nye støtdempere inkl. div. gummi. 298000 Km - Ny clutch og ny slavesylinder (reklamasjon). Endelig er svinghjulet OK. 314000 Km - De to store svingarmsforingene bak byttet og bærearmene foran byttet. 332000 Km - Skiftet gearoljen hos BMW. 341000 Km - 4 stk. nye bremseklosser foran. Div. mindre foringer og stag i understelet er løpende skiftet ut. ......... Ting som bør skiftes/byttes på kort og mellomlang sikt (konstatert før salg av bilen og bilen ble solgt før noe av dette arbeidet ble gjort): Bytte batteriet før vinteren kommer (originalt fra da bilen var ny) Bytte dynamo (lader stadig med korrekt spenning, men er nok reelt på overtid etter 342000 Km) Bytte samtlige hjullagere. Bytte venstre forskjerm som har et stort rusthull. Bytte høyre fordør som har mye rust i falser og skjøtekanter. Bytte eksosanlegget pga rust fom. manifolden og bakover inkl. katalysator. Bytte radiator og samtlige gummislanger i motorrommet. Reparere ledningen til bakruteviskeren. Det er begynnende rust på bakdøren og på bremserørene fom. drivstofftanken og bakover (må byttes før neste EU kontroll senest 12/2014). ......... BMW´en er 100% en familie/bruksbil og den har over en periode på to år i 2008/09 fungert som langpendlingsbil mellom Århus og Oslo. Den står utendørs 365 dager i året og kjøres mer eller mindre hver dag minst 40 Km. Den har vært benyttet 7 ganger i forbindelse med familiens sommerferier i Sydfrankrike. Tilsvarende også i forbindelse med familiens påske/skiferier i Norge. Drivstofføkonomien er glimrende med et oppnåelig gjennomsnitlig forbruk ved blandet kjøring på rundt 0,54 liter/mil (0,46 liter/mil ved landeveiskjøring). 0-100 Km/t går løs på ca. 10,6 sekunder og topphastigheten er iht. BMW 203 Km/t (208 Km/t iht. min gps sommeren 2013). ......... April 2004 - Bilen er 3-4 dager gammel i vårt eie og har kjørt 16000 Km. BMWCCN merket er selvfølgelig allerede på plass. Juni 2011 - Bilen er nesten 9 år gammel og har kjørt 273000 Km. Flere bilder og mer informasjon kommer...
  3. Norge er nærmest et eldorado når det gjelder klassiske alminnelige bruksbiler. Mange i Norge liker åpenbart disse bilene og kunnskapene om bilene er relativt stor. Dette ser vi på hva slags sjeldenheter som noen ganger dukker opp i bl.a spottetråden. Dette handler ikke nødvendigvis om dyre og kostbare biler med store motorer, men om ganske ordinære og noen ganger litt sjeldne bruksbiler samt f.eks sportslige biler fra bilprodusenter som f.eks Lancia, Alfa Romeo, Fiat, Opel, Ford, Peugeot, Citroën m.fl. Mange yngre mennesker tenker kanskje at dette kan da ikke være spesielt interessant, men da tar de helt feil for bilverdenen er ikke helt den samme idag som den var for 30-40 år siden. Det er ingen tvil om at Youtube og sosiale medier generelt driver opp prisene på disse gamle bilene, men jeg velger å se konstruktivt på dette ved at det også fører til en større kjennskap til nettopp bilmerker som idag ikke finnes mer eller primært har blitt redusert til bilprodusenter som stort sett bare bygger relativt kjedelige og billige bruksbiler (som flere av de nevnte bilprodusentene gjør idag). Langt fra alle har hatt en like vellykket utvikling som f.eks BMW, men dette gjør bestemt ikke de gamle klassikerene mindre interessante. Selvfølgelig har noen kjøpere av disse bilene primært en økonomisk gevinst i tankene, men på dette nivået (såfremt vi ikke snakker om Ferrari, Lamborghini, Porsche, Maserati, Jaguar etc.) er det relativt begrenset hvor stor interesse bilene har for de aller fleste spekulanter og bilsamlere (i alle fall frem til idag). Kunsten er naturligvis å "oppdage" fremtidige klassikere før alle andre og her har jeg noen tanker som jeg tror kan være litt interessante. Det at spesielt 70 og 80-talls bilene har kommet i fokus tror jeg skyldes at de som faktisk husker disse bilene nå er 50+ år gamle og det er en typisk alder når folk får interesse for å samle på biler og/eller begynne på et bilprosjekt (type: barna har flyttet hjemmefra og økonomien er god). 90-talls bilene faller derfor litt utenfor for denne gruppens interesse/fokus og det igjen er noe som gjenspeiler seg i den generelle etterspørselen og prisbildet. Det er med andre ord nå man skal kjøpe en bil fra 90 og tidlig 2000 tallet hvis man ønsker å være tidlig ute. Det er også verdt å merke seg at når det gjelder de alminnelige 70 og 80-talls bilene har det frem til idag stort sett kun vært relativt store biler og sportsbiler vi har hørt om. Årsaken er at de aller fleste premium bilprodusentene som f.eks Mercedes-Benz, Jaguar, Bentley, Rolls-Royce etc. på denne tiden ikke bygget små biler og dette har utvilsomt hatt stor betydning for den generelle prisutviklingen på disse bilene og kanskje spesielt BMW. BMW's klassiske bilmodeller har alltid ligget litt etter når det gjelder etterspørsel i samlermarkedet (det finnes selvfølgelig unntak) og jeg tror at årsaken er at de også produserte små biler som f.eks E10, E21 og E30. Dette var ikke fint nok for blaserte samlere og påvirket også etterspørselen etter de større modellene fra BMW som f.eks E3, E23, E28, E34 og sogar E32 (som utrolig nok falt helt ut av bildet allerede tidlig på 2000 tallet). Dette tror jeg vil endre seg i tiden fremover iom. at flere av premium bilprodusentene nå også bygger relativt små biler og sportsbilprodusentene også bygger SUV'er og store biler. Jeg tenker derfor at bilmodeller som f.eks E34, E39, E38, E36 og E46 etterhvert vil oppleve en renessanse. Ellers er jeg helt enig med deg Werther når det gjelder Opel Calibra og tilsvarende synes jeg at Peugeot 406 Coupé er en fin bil. Designet (konseptet) på denne bilen ble faktisk opprinnelig utviklet av Pininfarina for Fiat, men de valgte å designe deres kommende GT selv og dette igjen sparket igang karrieren til Chris Bangle, som ikke er helt ukjent her inne. Pininfarina kontaktet deretter Peugeot og 406 Coupé ble derfor designet av Pininfarina. Jeg tror også at bilmodeller som f.eks Citroën XM (designet av Bertone) og Alfa Romeo 166 etterhvert vil bli mer verdt. Dette er fine biler med en unik styling og/eller teknikk som burde bli fremtidige klassikere. En annen ting som er verdt å merke seg er at på slutten av 90-tallet begynte dieselmotoren å bli populær og dette bare tiltok utover 2000 tallet. I mange år var salget av dieselmodeller langt høyere enn for bensinmodeller (spesielt i relasjon til store bensinmotorer) og dette reduserer tilgangen på modeller med store bensinmotorer idag. Peugeot 406 Coupé, Citroën XM og Alfa Romeo 166 kom imidlertid alle med ganske fine V6 bensinmotorer på rundt 3 liter og 200-240 HK samt manuell gearkasse. Det er disse modellene som er interessante og som man bør gå etter...
  4. Interessen for klassiske biler fra 70 og 80-tallet nærmest eksploderer og nå følger de store kanalene på Youtube etter der de tester og prøvekjører disse bilene som de gjør med moderne biler. Jeg synes at Aditya Jayaram i denne filmen gjør en god jobb med å forklare hva som kjennetegner biler fra denne perioden og hva man kan forvente av kjøreglede og utfordringer. Han tester en restaurert BMW "Neue Klasse" E10 2002 tii (akronymet "tii" står for touring international injection) fra 1971 der ca. 90% av delene er nyprodusert og/eller "ny-gamle" deler som BMW Classic har hatt liggende på deres reservedelslager. Kun 1952 stk. 2002 tii ble bygget. Det er også verdt å nevne at BMW Classic tilbyr ulike tjenester for folk som har BMW'er fra denne perioden eller ønsker å kjøpe en slik bil. Dette innebærer alt fra salg av deler til teknisk assistanse, restaurering av biler til hjelp med å kjøpe en klassisk BMW. Kult... BMW E10 2002 tii har ellers en M10 rekkefirer på 1990 cm3 som med en mekanisk Kugelfischer bensininnsprøytning yter 130 HK ved 5800 rpm og 178 Nm ved 4500 rpm. Bilen har en egenvekt på kun 1026 Kg så 0-100 Km/t går med en firetrinns manuell gearkasse løs på respektable 8 sekunder og topphastigheten er 185 Km/t.
  5. Fiat Panda 4x4 har meget bra fremkommelighet (les: den veier kun ca. 800 Kg) og var faktisk i flere år den mest solgte 4x4 bilen i Sveits...
  6. Litt informasjon om hva som egentlig pågår i Tyskland nå når det gjelder forbud mot dieselbiler i de store byene. http://politiken.dk/udland/art6116120/Aktivisten-Jürgen-Resch-er-de-tyske-bilgiganters-store-skræk-–-og-han-har-succes-med-sin-nye-strategi
  7. Jeg husker en artikkel i BMWCCN´s klubbmagasin Fahrfreude for mange år siden (15-16 år siden tror jeg) der et kjent medlem (trolig en av disse gutta) tok sin E31 på tur nedover kontinentet og deretter over til Korsika (eller muligens Sardinia). Det var en fantastisk historie som virkelig fortalte hvor fin E31 er på langturer. Litt akavet var den på svingete småveier på øyen der selv førstegenerasjons Fiat 500 knapt får plass, men selv det gikk fint. Som en bonus etter all den inspirerende kjøringen kunne han og kjæresten/konen pakke ut for en bedre bade-picnic ved verdens mest bortgjemte og deilige strand i Middelhavet. Litt av en totalpakke...
  8. Litt ved siden av, men on par med ditt poeng så merket jeg tydelig forskjell på min E46 Touring hvis jeg kjørte med 205/55-16 dekk/felger i forhold til hvis jeg kjørte med 195/65-15 dekk/felger. Jeg hadde begge hjulparene (Continental EcoContact på begge hjulparene) samtidig og testet disse på forskjellig underlag i Danmark, Norge og Tyskland. Enden på historien var at jeg kjørte mesteparten av de ca. 340000 Km jeg kjørte med bilen på 195/65-15 dekk/felgene. Disse hjulene var naturligvis et kompromiss (spesielt estetisk), men når man kjører såpass mye med bilen som jeg gjorde verdsetter man komfort fremfor design... Vedr. F30 så hadde jeg gleden av å kjøre en helt ny F31 320d xDrive med manuelt gear ca. 4500 Km sommeren for to år siden. Jeg skrev et lengere innlegg om mine erfaringer med bilen i min egen tråd, men når det gjelder kjøreopplevelsen skrev jeg følgende: Jeg irriterte meg også over hvor satt og tung bilen er med 18" felger (225/45-18 runflat dekk). Dynamisk er bilen suveren i sportprogrammet og det går som på skinner, men feedback fra styring og understel... nada. Det slår imidlertid tilbake over større ujevnheter, men på en heller utrivelig måte og det hjelper heller ikke å stille kjøreprogrammet inn på comfort. Et skikkelig kalibrert oldschool understel (uten alt for store dekk) gjør dette med langt større finesse, men det går nok heller ikke så fort. Dette er et tankekors som er verdt å filosofere litt over synes jeg. Høy hastighet og massiv progresjon kontra ordentlig feedback fra styring og understel. Styringen er også temmelig "død" rundt midtpunktet. Det går rett frem, men man merker det ikke i rattet. Man merker heller ikke i rattet at man svinger og det er virkelig trist med tanke på hvor geniale tidligere BMW modeller var på dette området. Igjen... når dette er sagt er det ingen tvil om at styringen er presis og utrolig bra vektet i spesielt sportprogrammet. Man må derfor ha erfaring med eldre BMW'er for å forstå hva min kritikk går ut på i forhold til manglende klassisk BMW fahrfreude. Den er ikke eksisterende når det gjelder styring og understel på F31 (iallefall med xDrive) og det er litt trist.
  9. Mercedes-Benz viste en ganske interessant variant av modellen GLC på IAA bilutstillingen i Frankfurt am Main (der er jeg helt enig med Thomas Majchrzak i Autogefühl). GLC F-Cell er en hybridbil der de kombinerer hydrogendrift med et relativt stort batteri som også kan lades via kabel. Poenget er å redusere størrelsen på brenselcellen og samtidig øke den kontinuerlige effekten fra den elektriske motoren. Brenselcellen utvikler ca. 70 HK, mens batteriet gir ca. 130 HK. Bilen har dermed en systemeffekt på ca. 200 HK, men til forskjell fra hydrogenbiler med en stor brenselcelle og et lite batteri kan den elektriske motoren i GLC F-Cell levere 200 HK over en ganske lang tidsperiode. Brenselcellen gir elektrisitet til den elektriske motoren, men lader samtidig også kontinuerlig batteriet. Bilen har flere ulike driftsmodus som f.eks: primært kun på hydrogen (der nesten all strøm vil gå til den elektriske motoren), kun på strøm (dette vil si at brenselcellen er deaktivert) eller en kombinasjon. Rekkevidden er hhv. ca. 400 Km, ca. 50 Km og ca. 450 Km (dette er tall oppgitt i NEDC så den reelle rekkevidden er noe kortere). GLC F-Cell kommer på markedet i slutten av 2018, men blir ganske dyr (noe som ikke er uvanlig med hydrogenbiler), men jeg synes allikevel at bilen er spennende fordi Mercedes-Benz på en interessant måte har endret på det grunnleggende prinsippet ved hydrogendrift. Det er i likhet med rene elektriske biler primært batteriet som gir strøm til den elektriske motoren. Brenselcellens hovedoppgave er å lade opp batteriet selv om bilen også primært kan kjøres på brenselcellen alene. Dette skaper en fleksibilitet som utvilsomt er interessant ut fra et teknisk perspektiv, men også ut fra et bruksmessig perspektiv. GLC F-Cell bør nok oppfattes som en ferdig utviklet prototype ved at selve teknikken med brenselceller og hvordan man kombinerer denne på ulike måter med et batteri stadig er under utvikling. Mercedes-Benz skal ha ros for å tenke nytt i denne sammenhengen og om ikke annet viser de at rene elektriske biler ikke er den eneste veien til en renere fremtid. Man kan f.eks forestille seg at brenselcellen med tiden blir enda mindre og effektiv (og dermed billigere). Dette vil dermed kunne føre til at Mercedes-Benz får flere muligheter i relasjon til f.eks type og størrelse på batteriene. Det handler om å finne en optimal teknisk balanse i relasjon til ulike bilmodeller og konsepter...
  10. Ja... dette er helt klart en gledelig utvikling, men jeg vil tro at for islamistene er dette en såpass stor torn i øyet at vi på et eller annet tidspunkt bør frykte en reversering av utviklingen. Et godt eksempel i så måte er Iran der kvinnene før den såkalte islamske revolusjonen i 1979 med Ayatollah Khomeini i spissen bl.a kunne gå uten tildekking av håret (hijab) samt gå i vestlige klær (i alle fall i storbyene). Den iranske nobelprisvinneren Shirin Ebadi var sogar offentlig dommer, men ble tvunget til å gå av i forbindelse med revolusjonen utelukkende fordi hun var kvinne. I andre land som f.eks Saudi Arabia og Jemen kan kvinner ikke kjøre bil og skal ellers alltid gå med niqab (et mer heldekkende klesplagg enn hijab) blandt fremmede. Dette kreves i utgangspunktet også av utenlandske kvinner som besøker islamistiske land (altså muslimske land som ikke er sekulære - og dette er stort sett alle muslimske land bortsett fra Tyrkia), men noen kvinner ønsker ikke dette, som f.eks den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen da hun besøkte Saudi Arabia tidligere i år, uten at dette så ut til å være et stort problem for vertskapet. Man kan med andre ord si at det det for utenlandske kvinner handler om å vise høflighet i relasjon til lokale religiøse sedvaner, men denne tildekkingen kan også oppfattes som et symbol på kvinneundertrykking (spesielt av folk som ikke er muslimer). Jeg antar at den tyske forsvarsministeren oppfatter påbudet om å bære hijab på denne måten og at hun derfor som kvinne ville ha seg frabedt å bli diktert hva slags klær hun skulle gå med under besøket. Dette er selvfølgelig enklere å mene når man innehar en possisjon som f.eks forsvarsminister enn hvis man bare er en alminnelig turist i landet, men poenget består. Vi bør etter min mening alle tenke igjennom hva vi mener om en slik religiøs/politisk tildekking, som kun gjelder for kvinner, og ikke minst hva slags samfunnsmessige signaler denne tildekkingen fremmer og oppfordrer til. Jeg har forenklet dette innlegget noe ved å slette et par avsnitt som egentlig var unødvendige sidespor i diskusjonen. Jeg tror at vi nå sier oss ferdig med religion for denne gangen i tråden...
  11. Jeg har en gammel venn som i 31 år har bodd i USA. Han er imidlertid norsk gift og begge barna går på en skandinavisk skole (jeg tror at den opprinnelig var svensk) i San Francisco. De jobber begge to i Silicon Valley i amerikanske firmaer, snakker engelsk på jobben og ute blandt venner, men hjemme snakker de norsk. De feirer 17 mai og har generelt et stort kontaktnett i den skandinaviske kolonien i byen (som faktisk er ganske stor og teller mange hundre familier). Vi har naturligvis snakket litt om fremtiden fordi vi har noen felles utfordringer ved at vi begge har bodd lang tid i utlandet (jeg har i snart 20 år bodd i Danmark). Han sier at hans to barn (som er 6 og 8 år gamle) vil bli amerikanske hvis de blir værende i San Francisco. Han sier at han etter 31 år i USA nå føler seg mer amerikansk enn norsk. Hans kone vil imidlertid så smått tilbake til Norge (jeg mener at hun har bodd 27 år i USA). Mine barn er 24 og 14 år gamle og danske hvilket naturligvis har blitt forsterket av at de har en dansk mor. Eldstemann snakker flytende norsk (i tillegg til dansk selvfølgelig), mens yngstemann kun snakker dansk (jeg tror nok at han kan snakke norsk hvis han tar seg sammen). Vi feirer 17 mai privat og har generelt ingen kontakt med andre nordmenn i Danmark. Jeg snakker dansk med kraftig norsk aksent på jobben og ute blandt mennesker, men jeg snakker kun norsk hjemme. Jeg savner ikke å bo i Norge lenger, men jeg savner å snakke norsk hele tiden (også selv om måten jeg snakker norsk på etterhvert har blitt fargelagt av dansk i tillegg til at jeg i utgangspunktet snakker et dannet bokmål som jo ligger veldig tett opp til dansk). Min gode venn i USA og jeg er derfor godt integrert i våre nye land, men amerikansk og dansk er vi definitivt ikke. Jeg vet ikke helt hva som ligger i dette, men det har noe med hele konteksten å gjøre. Jeg tenker norsk og ser stadig verden igjennom norske briller (selv om brillene ikke er så kraftige som de var for noen år siden). Min mentalitet er stadig norsk og dette tror jeg at danskene kan merke på godt og vondt. Jeg vil derfor alltid være den fremmede selv om man knapt kan finne to ulike samfunn som er så like som det norske og danske. Hvis vi skal trekke disse erfaringene inn i denne diskusjonen tror jeg at vi må erkjenne at mange innvandrere i bl.a Norge sitter med veldig blandede følelser vedr. hva det vil si å være en innvandrer. Jeg har fordelen av at både språket og samfunnet jeg bor i og kommer fra er veldig like, men allikevel er det noe inne i meg som for alltid vil være veldig norsk. Jeg husker at Dronning Margrethe, som har nære norske og svenske slektninger, engang sa at forskjellen på mentaliteten blandt nordmenn, dansker og svensker er større enn mange later til å tro. Vi er veldig like og har stort sett det samme synet på verden, men når det kommer til mellommenneskelige relasjoner er vi ganske forskjellige. Dette er også min erfaring og da kan man jo bare tenke seg hvordan det må føles hvis man f.eks kommer fra Afrika eller Midtøsten.
  12. Det er jo nettopp denne utviklingen jeg poengterer med mine innlegg, men det er av hensyn til de muslimene som faktisk gjør en fin innsats når det gjelder å tilpasse seg livet i bl.a Norge veldig viktig å balansere kritikken mot enkelte muslimer korrekt. Det er imidlertid ingen tvil om at det er alt for mange muslimer som ikke vil Norge og vår kultur (eller f.eks Danmark og dansk kultur) og det er disse jeg kritiserer i denne diskusjonen. Jeg ønsker ikke å gå lenger i min kritikk i denne tråden (som primært handler om BMW, biler generelt og andre ting jeg interesserer meg for) og det håper jeg at du forstår og respekterer. Jeg følte imidlertid et behov for å ta opp dette spørsmålet litt på siden som en del av et aktuelt samfunnstema - noe jeg av og til gjør i denne tråden. Jeg er ikke optimistisk når det gjelder fremtiden og den store innvandringen (inkl. flyktinger) fra Afrika og Mellomøsten og jeg frykter egentlig det værste. Jeg tror faktisk ikke at problemene med integrasjonen kan løses uten at vi blir langt mer kravstore og forlanger at disse menneskene tar til seg Norge og norsk kultur. Alternativt bør de sendes tilbake der de kom fra uansett hva FN eller andre internasjonale organisasjoner sier. Ingen kan forlange at vårt land og vår kultur blir ødelagt fordi fremmede mennesker presumtivt ikke har et annet sted å være. Det er flere land i Midtøsten som er muslimske, har god nok økonomi, har forholdsvis fredelige forhold og mer enn nok plass. Det er heller ingenting i veien for at Norge og andre land i Europa kan bruke penger på å hjelpe disse landene med å integrere mange av de muslimene som befinner seg i (eller er på vei til) Norge og Europa. Umiddelbart tenker jeg at dette er en langt mer overkommelig oppgave og trolig også den beste løsningen når alt kommer til alt.
  13. Reuters hadde for et par dager siden et interessant innlegg der de belyser konsekvensene av den omleggingen (spesielt i Europa) som nå pågår fra biler med forbrenningsmotorer til elektriske motorer. Mercedes-Benz sier at de elektriske bilene bare vil bli halvt så profitable som konvensjonelle biler og varsler utstrakt outsourching av jobber fra Tyskland som en følge av dette. Mercedes-Benz mener imidlertid at dette har liten betydning for kundene idag iom. at flere modeller allerede produseres andre steder enn i Tyskland. Jmf. Reuter er Mercedes-Benz den første større tyske bilprodusenten som offentlig innrømmer at overgangen til elektriske biler kommer til å gjøre vondt på det tyske arbeidsmarkedet. Volkswagen har i denne sammenhengen akkurat utlyst en kontrakt verdt 50 milliarder euro (ca. 470 milliarder NOK) der de søker en ny internasjonal leverandør til elektriske biler vedr. deler som foreløpig ennå ikke produseres i Europa. Så langt etter ligger altså europeisk, men især tysk bilindustri idag når det gjelder elektriske biler! PSA (Peugeot & Citroën) er i denne sammenhengen bekymret for vedtaket som spesielt britiske og franske myndigheter har gjort når det gjelder å forby forbrenningsmotorer i biler fom. 2040. De mener at bilbransjen i Europa trenger mer tid til å utvikle elektriske biler som folk virkelig vil ha. Altså underforstått at de elektriske bilene som spesielt franske, men også europeiske bilprodusenter idag produserer ikke er gode nok siden de har en temmelig liten markedsandel. Jeg tenker at Europa (bortsett fra Norge - som dessverre er et veldig lite marked) ikke er vesentlig når det gjelder utbredelsen av elektriske biler. Den store utviklingen vil skje i Kina, USA og kanskje India (intensjonene fra indiske myndigheter er der, men de har relativt liten innflytelse på hva som faktisk skjer i det indiske markedet). Europa ligger foreløpig etter når det gjelder elektriske biler og vi vil slite med strukturelle utfordringer på arbeidsmarkedet i lang tid etter at de store bilprodusentene har lagt om produksjonen til elektriske biler. De europeiske bilprodusentene har i realiteten intet valg - de må tilpasse seg eller dø. https://www.reuters.com/article/us-autoshow-frankfurt-electrics/carmakers-face-electric-reality-as-combustion-engine-outlook-dims-idUSKCN1BN00X Over til noe helt annet og ganske sært. Jeg har stor sans for bassgitarer og liker en fin basslinje. Det er selvfølgelig mye å velge mellom, men det som er interessant er å finne gode basslinjer i ellers ordinære låter (hvis man kan kalle Dancing Queen ordinær i en historisk sammenheng). Jeg har normalt ikke den store sansen for Abba, men de har fine harmonier og enkelte fabelaktige basslinjer som f.eks i "Dancing Queen". Jeg kom tilfeldigvis over et kort opptak der Rutger Gunnarsson, som spilte med Abba da de var som mest populære på midten og slutten av 70-tallet), og dette er fine saker. Rutger Gunnarsson spiller bass på det originale opptaget med Dancing Queen på platen Arrival fra 1976. Ellers må jeg nesten ta med Anni-Frid Lyngstad's fine opptreden på Dronning Silvias 50 års dag i 1993. Her synger hun nettopp Dancing Queen, men uten Agneta Fältskog's sopran stemme. Anni-Frid Lyngstad har en mer mørk mezzosopran stemme og det var denne kombinasjonen som var så unik for Abba i tillegg til de fne harmoniene og enkelte av basslinjene... Den offisielle Youtube versjonen av Dancing Queen er forøvrig sett godt og vel 200 millioner ganger og det er jo noen ganger...
  14. Det har så langt vært noen interessante nye biler og konsepter på IAA bilutstillingen i Frankfurt am Main (som f.eks den nye Mercedes-AMG Project One), men umiddelbart er jeg ikke så veldig imponert over nivået. En mulig årsak er at flere av de store og viktige bilprodusenter glimrer med deres fravær på utstillingen (som f.eks Volvo og Tesla). Konsepter er konsepter og de er laget for å vekke oppsikt samt imponere, men jeg må si at mindre noen ganger kan være betydelig mer, som f.eks med Honda Urban EV. For et kult design... Se fom 23:50 i denne filmen.
  15. Interessant innlegg i diskusjonen Rune. Jeg tenker at begrepet "Gud" er ment universielt i denne sammenhengen, men at religionsfrihet nødvendigvis også må bety at man ikke tror på en gud eller tror på flere guder (og naturguder) som f.eks i hinduismen og i flere av indianersamfunnene. Alle de tre mellomøstlige bokreligionene (kristendommen, jødedommen og islam) er monoteistiske (det er kun én Gud) og de er påbudsreligioner (lovreligioner). De har alle sammen temmelig mye til felles og det er jødedommen som er den eldste (med ca. 1500 år i forhold til kristendommen og ca. 2100 år i forhold til islam). Det er ingen tvil om at disse tre religionene er varianter over samme tema og "oppfunnet" for lokale stammesamfunn med lokale behov og utfordringer. Den store forskjellen på religionene er reformasjonen på 1500 tallet med Martin Luther der kristendommen ble delt i to grener (katolisismen og protestantismen). Selve relgionen er stadig den samme, men protestantene (som kristendommen i Norge er en del av) mener at det å tro først og fremst er et individualistisk fenomen (privat) og ikke et kollektivt anliggende som i jødedommen og islam. Dette betyr selvfølgelig ikke at kristendommen ikke har en kollektiv betydning, men det er en privatsak hvorvidt man skal tro på en Gud eller ikke. Slik er det ikke i de to andre religionene. I Jødedommen er du jødisk av ætt (blod) hvis din mor er jøde og i islam er du muslim hvis du har en muslimsk far (alternativt så er du frafallen og vil som mann bli straffet med døden i enkelte muslimske land). Jeg kjenner ikke den historiske bakgrunnen for hvorfor islam har en slik rigid praksis, men jeg kan forestille meg at dette var den eneste måten man kunne kontrollere arabiske nomadestammer som hele tiden møtte andre folk og relioner på deres reiser. Senere ble det et instrument for å oppnå muslimsk utbredelse og dermed politisk makt. Det er ingen tvil om at blandingsekteskaper er et relativt nytt fenomen. Dette være seg mellom folk fra ulike religioner, men også ulike folkegrupper og samfunn. Det er igjennom kvinnene at et samfunn kan vokse (type: kvinner kan få mange barn, men det er i utgangspunktet kun behov for én mann) og fruktbare kvinner var selvfølgelig helt avgjørende for folkegruppene i en tid da sårbare stamme og jordbrukssamfunn var dominerende. Det finnes imidlertid noen få tilsvarende isolerte og sårbare samfunn som både historisk og i moderne tid uten videre tillater blandingsekteskaper og det er primært på Grønland samt enkelte øyer i Stillehavet. Selve begrepet "mor" har derfor stor betydning i de melomøstlige religionene - og i katolisismen samt den ortodokse kirken (den østlige grenen av kristendommen) er Jomfru Maria (altså Jesus' mor) derfor et viktig symbol og begrep. Jødene har deres "halakha" lov som forteller at kun en person som er født av en jødisk mor anses som jøde. Man har imidlertid lov til å frasi seg sin jødiske identitet uten andre reprisalier enn at man ikke lenger oppfattes som en del av den jødiske kulturen. En kristen ekteskapelig kontrakt mellom en muslimsk far og f.eks en kristen mor betraktes som ugyldig i de fleste muslimske land samt blandt mange muslimske lærde andre steder. Faren har en plikt til å oppdra sine barn som muslimer. Motarbeides han av moren bør han skille seg fra henne slik at han kan sikre at barna blir muslimer. En mor som ikke er muslim kan ikke være en legal verge for sine muslimske barn (den muslimske faren får automatisk foreldremyndigheten) og tilsvarende kan en muslim aldri være en legal verge for en som ikke er muslim. Det islam legger opp til er at moren naturligvis skal konvertere til islam hvis hun f.eks som kristen får barn med en muslim. Faren kan ikke konvertere til en annen religion uten å bli frafallen og dermed risikere dødsstraff (dette gjelder bl.a i Pakistan) eller tap av arverett og rett til eiendom. Dødsstraff gjelder imidlertid ikke for kvinner og igjen ser vi hvordan tradisjoner fra det gamle stamme og jordbrukssamfunnet gjør seg gjeldende (les: kan hun få barn er hun stadig viktig for folkegruppens overlevelse). Ekteskap mellom en muslimsk kvinne og f.eks en kristen mann er direkte forbudt jmf. koranen med mindre mannen konverterer til islam (sure 2.221). Derfor er det så viktig for mange tradisjonelle muslimske familier at kvinnene viser anstendighet og underdannighet jmf. forbudet ved å være tildekket blandt fremmede (og spesielt når det er andre enn muslimer tilstede). Hun skal ikke gjøre seg attraktiv og skal heller ikke oppfattes som attraktiv blandt andre enn muslimer. Som du påpeker Rune finner vi nogenlunde tilsvarende tradisjoner også blandt andre folkegrupper enn tradisjonelle muslimer (som f.eks i pinsemenigheten og amish folkegruppen i USA), men i et større perspektiv og spesielt i relasjon til den store muslimske innvandringen til Europa er dette å betrakte som mindre særtilfeller. Jeg er imidlertid helt enig med deg når det gjelder den personlige belastningen noen av disse menneskene blir utsatt for hvis de bryter med de interne sedvanene og tradisjonene.
  16. Jeg mener at dere begge to har rett for det er ikke enkelt å diskutere hvordan mennesker tenker. Det som imidlertid er helt sikkert er at det er like store forskjeller når det gjelder muslimer som det er med kristne (eller enhver annen religion). Det er ulike fraksjoner og noen er mer konservative eller f.eks radikale enn andre. Jeg skriver derfor f.eks normalt ikke "alle" muslimer gjør ditt eller datt, men at noen eller mange muslimer (eller kristne) gjør sånn eller sånn. Jeg er primært opptatt av to ting i denne debatten og det viktigste er at vi opprettholder den sekulære staten og tankesettet vi har i vesten. Et sekulært samfunn er et samfunn der det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmaktene på den ene siden og religiøse påbud og ledere på den andre siden. I forlengelsen av dette er jeg også veldig opptatt av hvordan dette prinsippet utmynter seg i praksis ved hvordan folk lever. Folk skal bl.a ha rett til å gifte seg med den de vil og de skal ha rett til å gå uten religiøse symboler og klær hvis det er dette de ønsker. Det er med andre ord viktig at den sosiale og religiøst motiverte kontrollen over mennesker ikke er dominerende slik den dessverre ofte er blandt muslimer idag. Vi vil aldri få en ordentlig integrasjon mellom de ulike folkegruppene hvis kvinner ikke kan gifte seg på tvers av kulturene. Det holder med andre ord ikke at vi ønsker dette hvis ikke de aller fleste av innvandrerne også ønsker dette. Nå har vi hatt innvandring fra muslimske kulturer i rundt 50 år og det er stadig ikke ofte at vi ser at en muslimsk kvinne er gift med en kristen mann (eller en mann som ikke er muslimsk for den saks skyld). Dette er ikke tilfeldig og skyldes alt overveiende muslimske familiers sterke kontroll over kvinnene. Dette begynner med hijaben (så markerer man tydelig hvilken gruppe mennesker hun kommer fra) og fortsetter med at hun ikke får møte fremmede gutter alene (så er konteksten for samværet satt - hun kan ikke gjøre hva hun vil) og ender med at familien bestemmer eller har stor innflytelse på hvem hun skal gifte seg med (så bringes familiens ære, tro og tradisjoner videre). I likhet med mange andre oppfatter jeg i utgangspunktet dette som en privat sak og intet som samfunnet bør beskjeftige seg med, men når vi over et halvt århundre ser at det stort sett ikke er progresjon på området er det tid for å gjøre noe. Vi bør etter min mening kunne kreve at mange muslimer i større grad tar til seg norsk kultur og levesett. De bør i større grad vise at det er norsk kultur og Norge de faktisk vil. De må ville noe mer enn bare å leve et slags parallelt liv Norge der de drømmer om en annen virkelighet som passer bedre med deres tro og tradisjoner.
  17. Denne boligannonsen er litt interessant. Alt ser veldig koselig og sjarmerende ut helt til man kommer frem til bilde nr. 18... https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=103918751&fks=103918751
  18. Jeg er ikke uenig i dette og spesielt ikke når den har en lett nedtunet Formel 1 motor, men så blir det et annet konsept. Det neste naturlige skrittet for Mercedes-AMG når det gjelder supersportsbiler og show off av hva de kan rent teknisk er en tilsvarende bil som er helt elektrisk. Det er forøvrig verdt å merke seg at Project One er ca. 250 Kg lettere enn McLaren P1 som har lignende effekt og også er en hybridbil. Over til noe helt annet. Jeg kom over denne ganske interessante artikkelen på NRK's "Ytring" sider der forfatteren (Espen Goffeng - som jeg forøvrig ikke har lest eller hørt noe av tidligere, men som jeg vet etter litt Googling er en ganske aktiv debattant og artikkelforfatter i bl.a den konservative studentavisen Minerva) skriver at venstresiden i norsk politikk har påført seg selv et tap (i valget) som kunne vært unngått hvis de hadde våget å snakke om innvandring. Han mener at AP står i fare for å miste svært mange ytterligere velgere hvis de ikke snart begynner å snakke serøst om følgende av den store innvandringen. Dette begrunner han med at mange av AP's velgere egentlig er enige med bl.a FrP på dette området, men at de mer eller mindre er mobbet til å tie om dette av AP og venstresiden generelt. Han snakker derfor om velgere som har gått i skjul fordi de hele tiden får høre at de ikke er gode nok som medmennesker og sosialister. Han refererer også til en undersøkelse i AP (som jeg ikke kjenner gehalten av) som viser at opp mot 40% av AP's velgere synes at Sylvi Listhaug gjør en god jobb. https://www.nrk.no/ytring/en-venstreside-pa-villspor-1.13685623 Jeg tror at Goffeng helt klart har et poeng og jeg vil begrunne dette på følgende måte. Her i Danmark er debatten når det gjelder konsekvensene av innvandringen fra spesielt Afrika og Mellomøsten litt skarpere og har derfor kommet litt lenger enn i Norge. Allikevel har det frem til nå ikke vært god tone å fortelle hva man mener i denne saken, men danskene er allikevel hurtige til å vise hva de mener med deres stemmesedler. Arbeiderpartiet (Socialdemokratiet i Danmark) faller som en sten på alle meningsmålinger og lekker stemmer som en sil til danskenes pendant til FrP nemlig Dansk Folkeparti. Her er det verdt å nevne at Dansk Folkeparti generelt har en sosialpolitikk som ligger nærmere Socialdemokratiet enn f.eks Venstre som for alle praktiske formål er danskenes pendant til Høyre i Norge (det egentlige søsterpartiet er Det Konservative Folkeparti, men i praktisk politikk minner Venstre mer om Høyre i Norge). Resultatet er at Socialdemokratiet og Dansk Folkeparti ofte stemmer sammen i Folketinget og noen ganger også mot regjeringen der Venstre har Lars Røkke Rasmussen som statsminister (og dette tiltross for at Dansk Folkeparti er en del av den blå blokken i Folketinget). Den siste utviklingen er at Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti (som sitter i regjering sammen med Venstre) nå snakker åpent om at innvandrere og da spesielt mange muslimer skal assimileres i det danske samfunnet og ikke bare integreres. De skal med andre ord tilpasse seg det danske samfunnet og ikke kunne kreve særrettigheter pga deres religiøse overbevisning og/eller tradisjoner. Dette er sterke ord, men det kan etter min mening ikke gå fort nok. Det interessante i et norsk perspektiv og i relasjon til Goffeng's artikkel er at også Socialdemokratene (altså Arbeiderpartiet) står bak dette kravet. http://jyllands-posten.dk/indland/ECE9863955/partier-integration-er-ikke-nok-indvandrere-skal-tilpasse-sig/
  19. Ja, men vi må huske på at den stadig er et konsept og at enkelte detaljer, som f.eks nyrene, sannsynligvis vil bli tonet ned på produksjonsmodellen. Når dette er nevnt kommer den på markedet i 2018 så det vi ser er mer eller mindre slik den blir. Jeg er ikke imponert for å si det mildt og spesielt fremtidsrettet i et bredere perspektiv i relasjon f.eks mer effektive elektriske biler er den definitivt ikke. Mercedes-AMG forsøker i likhet med BMW's i8 å kombinere to verdener som ofte er motsetninger (lettvekt og elektriske/hybridbiler). Deres nye Project One er så avansert og hurtig som man idag kan konstruere nogenunde alminnelige sportsbiler. I alle fall hvis vi til en viss grad snakker om masseproduksjon (275 stk. vil bli bygget og alle er solgt tiltross for at bilen koster ca. 2,3 millioner euro eller ca. 21,5 millioner NOK før norske avgifter). Vekten på Project One er ca. 1300 Kg og dette er et resultat av utstrakt bruk av div. komposittmaterialer (ref. BMW i8). Bilen har hybriddrift der en 1,6 liter Formel 1 V6 motor utvikler 759 HK ved 11000 rpm (ned fra 18000 rpm i Formel 1). I tillegg har den 4 elektriske motorer (inkl. en elektrisk turbolader) som tilsammen gir bilen en systemeffekt på 1000 HK. Motoren har en levetid på ca. 50000 Km før den må overhales hos Mercedes-AMG (dette blir billig tenker jeg). Bilen kan kjøres ca. 25 Km på ren elektrisk drift. 0-100 Km/t går løs på 2,5 sekunder og 0-200 Km/t klarer den på under 6 sekunder. Topphastigheten er begrenset til 350 Km/t. Project One har ellers åttetrinns automatgir, firehjulsstyring og aktiv aerodynamikk. Den tyske Youtube kanalen Autogefühl (de snakker engelsk) har selvfølgelig dekket presentasjonen av Project One på den pågående bilutstillingen IAA i Frankfurt am Main, men de har også snakket med Tobias Moers som er sjef for Mercedes-AMG samt snakket med et par som faktisk har kjøpt bilen. Det er modig gjort av dem å stille opp på et slikt intervju, men det er også interessant å se hva slags mennesker som har råd til en bil som koster 21,5 millioner NOK før norske avgifter...
  20. Jeg er norsk statsborger, men siden jeg har flyttet til Danmark (altså emigrert fra Norge) har jeg ikke lenger stemmerett i Norge. Fordi jeg er norsk statsborger har jeg heller ikke stemmerett i Danmark (bortsett fra til kommunale og regionale valg). Jeg har med andre ord ikke stemmerett ved valg til parlamenter (Stortinget eller Folketinget) og det har jeg ikke hatt i snart 20 år.
  21. If you can't beat them join them... ser ut til å være VW's motivasjon i relasjon til Tesla på bilutstillingen IAA i Frankfurt am Main. Dette ser ut som blanding av alle Teslas modeller, men resultatet er etter min mening ganske elegant. Det er umiskjennelig VW, men samtidig både fremtidsrettet og dynamisk. Noe kan tyde på at VW's tradisjonelle generiske industridesign relativt lett kan bringes inn i fremtiden i motsetning til f.eks BMW's nåværende designtema. Noe av det vi har sett fra BMW så langt i denne sammenhengen er ikke spesielt vellykket og umiddelbart tenker jeg at det er spesielt hvordan nyrene og de karakteristiske lysene skal tilpasses (som på mange måter er BMW's identitet) som er den største utfordringen.
  22. Det mest bemerkelsesverdige ved valget er hvor mye SP gikk frem i enkelte deler av landet. Det er helt tydelig et distriktsopprør på gang og dette kan bli nøkkelen til hva som vil skje utover i den nye Stortingsperioden. KrF har havnet på vippen i den borgerlige fløyen, men vil ikke inngå i en regjering sammen med FrP. Erna kan dermed ikke få en flertallsregjering og må styre fra sak til sak. Jeg tror derfor at SP og KrF har gode kort på hånden for å få gjennomslag for deres politikk i tiden fremover. Støre har personlig kommet dårlig ut i denne valgkampen, men en nedgang for de gamle store sosialdemokratiene er et internasjonalt fenomen og i den sammenhengen er nedgangen for AP mindre i Norge enn i mange andre land. AP er stadig landets største parti og i den sammenhengen er utgangspunktet egentlig ikke så dårlig i relasjon til å gjøre livet surt for en borgerlig regjering som ikke har flertall på Stortinget uten KrF. Støre tok ikke mye strategisk feil da han ville samarbeide med KrF, men spørsmålet er hva AP selv tapte på dette til SP (samt SV og Rødt i f.eks Oslo). I Oslo har nå SV + R + MDG totalt 21,5% av stemmene og er dermed ikke så mye mindre enn Høyre (26,5%). Fortsetter denne utviklingen vil vi etterhvert få noen meget skarpe politiske fronter i Oslo og dette tror jeg egentlig ikke er en fordel for byen som fra før er temmelig demografisk, økonomisk og politisk delt. SP er valgets vinner, men hvordan de skal klare å få politisk innflytelse uten å nærme seg borgerlig fløy er mer vanskelig å se. Jeg tror derfor at de nå har fått litt å tenke på i SP i tiden frem mot neste Stortingsperiode og ikke minst hva som vil skje av lokale samarbeidskonstellasjoner i kommunene.
  23. @ogee1 Det er interessante spørsmål du stiller og jeg tenker at det ikke er et mål for Tesla (Elon Musk) å dominere markedet for elektriske biler i fremtiden. De vet at så snart de store bilprodusentene og/eller andre aktører med tilstrekkelig kapital har store nok økonomiske insentiver vil de også begynne å bygge elektriske biler. Det er dette vi nå ser begynnelsen på når det gjelder en rekke store bilprodusenter. Tesla's mål er derfor å etablere seg premium segmentet i dette markedet... kanskje et sted mellom slik vi oppfatter Porsche og BMW idag (i alle fall de mer påkostede modellene fra BMW). Det er også verdt å huske på at bilene bare er en del av den totale infrastrukteren som Tesla har. I tillegg kommer supercharger nettverket, kontinuerlig online mobilitet (som bl.a inkluderer software oppdatering og feilfinding), hjemmeladere, batteripakker og solceller. Ellers er det klart at alt dette koster penger... enormt mye penger... som ikke Tesla umiddelbart får tilbake, men som Elon Musk sier er prisen man må betale for å være innovatør i et marked. Han vil forandre verden med elektriske biler og dette i seg selv er verdt prisen. Over til noe helt annet. Som faste lesere av tråden sikkert har oppdaget er jeg ganske interessert i historie generelt og ikke minst politisk historie spesielt. Det er tre personer som jeg vil betrakte som avgjørende for meg i denne sammenhengen. Det er to bergensere og en grenlender. Jahn Otto Johansen og Hans-Wilhelm Steinfeld er nevnt ganske mange ganger i tråden tidligere, men også nylig avdøde Frank Aarebrot var blandt mine favoritter når jeg ville oppdatere meg på interessante politiske refleksjoner og vinklinger. Han var utrolig flink til å fortelle om slike ting på en levende måte og NRK har en mini-serie på tre ganske lange programmer der han er i aksjon på en fabelaktig måte. Dette er vel verdt å bruke litt tid på og kanskje særlig programmet der han tar for seg USA's 227 års politiske historie på 227 minutter... https://tv.nrk.no/program/DVST10000016/frank-aarebrot-227-aar-paa-227-minutter https://tv.nrk.no/program/DVST30000014/krig-paa-200-minutter https://tv.nrk.no/program/dvfj62001014/200-aar-paa-200-minutter Ellers kom jeg over en artig artikkel på nettsiden til DR (Danmarks pendant til NRK) som forteller litt om de mulige resultatene av det tyske valget. Det handler om stor-koalisjon, jamaica-koalisjon, trafikklys-koalisjon, fornuftsekteskap etc.... http://www.dr.dk/nyheder/udland/valgityskland/tyske-regeringer-trafiklys-jamaica-eller-fortsat-fornuftsaegteskab
  24. @Fredrik 90Det er jo helt legitimt å påvirke på denne måten så jeg ser egentlig ikke hva som er problemet. Det er imidlertid klart at mange innvandrere både er sårbare og lettpåvirkelige mennesker med tanke på hvor sterk sosial kontroll det ofte er i denne gruppen. De blander også ofte sammen religion og politikk på en måte som vi normalt ikke vil akseptere idag. Det at innvandrere vil kreve betydelig mer politisk innflytelse i fremtiden er en naturlig utvikling som vi må forberede oss på at vil skje. Det er ingen selvfølge at denne utviklingen nødvendigvis går i en retning som vi liker idag. Jeg tenker at dette vil bli en slags fase nummer to når det gjelder den store innvandringen og at Norge kommer til å bli mer forandret av denne fasen enn det vi har sett når det gjelder innvandringen så langt. Den avgjørende faktoren tror jeg vil være hvor godt integrert (assimilert er et bedre uttrykk) spesielt innvandrere fra Afrika og Mellomøsten vil bli. Parallellsamfunn og arbeidsledighet må motvirkes, men spesielt det første tror jeg vil bli veldig vanskelig å unngå så lenge vi har massiv familiegjenforening og stadig stor ny innvandring (inkl. flyktninger) fra disse områdene. I tillegg kommer det faktum at mange i denne gruppen av mennesker ganske enkelt ønsker å holde fast på deres tradisjoner og da spesielt religiøse tradisjoner. Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at for de aller fleste tradisjonelle muslimer er politikk og religion to sider av samme sak.