TRF

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5540
  • Ble medlem

  • Sist besøkt

  • Days Won

    24
  1. Fredriks alternative bimmerstråd

    Men hvis "vi begge forstår hva som er hva", hvorfor denne meningsløse kranglinga? Jeg har ikke endret mitt utsagn siden første innlegg i saken. Jeg brukte, og presiserte, riktig terminologi innledningsvis, fordi det har noe å si for innlegget ditt vedr batteridrift. Faktum er at jo større og tyngre kjøretøyet er, jo vanskeligere er dette å få til, på grunn av den allerede nevnte belastningsgraden. Ei stridsvogn er så store og energikrevende som de kan bli, og stormpanservogna er neste hakk ned (fortsatt fort rundt 34 tonn), og fortsatt ikke realistisk å kjøre på batterier i overskuelig fremtid. Saken er jo at riktig terminologi ikke er interessant for "folk flest" eller media, og det er jeg helt enig i. "Tårn og belter, ser ut som tanks" er faktisk helt ok for folk flest, og det er bra. Men terminologi får noe å si i nevnte sak vedr batteridrift.
  2. Fredriks alternative bimmerstråd

    Og dette vet du fordi du har vært i en mekbataljon? Eller fordi du har lest det i media? Terminologien er nok uendret, og har vært det i lang tid. Du kan jo gjerne spørre deg selv hvorfor hæren har et "kampvognprosjekt" og et "stridsvognprosjekt".
  3. Fredriks alternative bimmerstråd

    Min definisjon er ikke korrekt? Søtt. Den er ikke min. Den er derimot korrekt. Er det Wikipedia som er uenig med meg da? Eller er det danske mainstream medier? Stridsvogn/tanks kan man gå med på, det er det korrekte navnet og det populære navnet. Ei panservogn er noe annet. Men hva vet vel jeg. Kos deg. Fag og terminologi er noe dritt, tydeligvis.
  4. Fredriks alternative bimmerstråd

    Jeg har ikke stått opp på feil side (for øvrig fryktelig dårlig argumentasjon). Men jeg kan faktisk noe om dette. Mulig det oppleves noe krasst, men det står kun i stil med urimeligheten i påstandene. Jeg skjønner at det da gjerne oppleves "urimelig" fra din side (og det beklager jeg, det er ikke hensikten), men det gjør altså påstandene her for min del også. En kampvogn og en stridsvogn er på ingen måte det samme, ei heller i Danmark. At det er "det samme" for noen som ikke har greie på det stemmer, og det er fair nok (men ikke i en faglig diskusjon om hvorvidt batteridrift er fornuftig ift plattformen). Populærbegrepet "tanks" heter på norsk Stridsvogn, og referes til som "main battle tank"/MBT på engelsk/US. En kampvogn er noe annet (bedre kjent som "stormpanservogn" i Norge). De har forskjellig konstruksjon, virkemåte og hensikt. Gode lokale eksempler på ei Stridsvogn er Leopard 2, og kampvogn er CV90. Disse systemene og definisjoner/bruksområde er "like" i Norge og Danmark om det skulle være noen tvil. For øvrig resten av norden også, og stort sett resten av Nato og evt verden om man ønsker å ta i, på konseptuelt/prinsipielt nivå.
  5. e61 og ett barnesete er jo ikke noe problem "uansett" hvilket sete du velger. Ikke 2 seter heller. Jeg er selv (som Marius) veldig fornøyd med flere av Recaro sine produkter, men har også brukt Britax og Maxi-Cosi (eller hva det nå heter). For meg er sikkerhet viktig, men jeg lar ikke barna sitte bakovervendt til de er 4 år og annet som folk fabler om. Det man skal være litt forsiktig med når man leser tester av barnestoler er at "hvor lett det er å montere feil" og lignende fort kan gi relativt store utslag i testscore. Dette sammen med andre tidvis snodige kriterier gjør at jeg leser testene nøye og ikke nødvendigvis tar dem for god fisk. Ellers er det jo ikke noe hokus pokus. Finn et sete med god støtte og beskyttelse så er mye gjort.
  6. Fredriks alternative bimmerstråd

    Utgangspunkt (eksempelvis politisk), og agenda har alle. Og du kan jo da gjette hvilken side nevnte medie lener mot. Ingen av vognene du nevner er kampvogner, men stridsvogner, og følgelig enda mindre egnet til dette. Igjen, dette har med belastningsgrad å gjøre, og den er svært høy på denne typen kjøretøyer. Videre så er drivstofforbruk svært varierende i forhold til terreng og bruk, men uansett relativt høyt (og dette taler mot batteridrift, ikke for). En bil på sin side lever livet sitt med svært lav belastningsgrad, og derfor har man delvis (og kun delvis) suksess med elektrifisering av disse. For øvrig så er testing med batteripakker som jeg er kjent med av relativt moderne karakter, og det er ikke snakk om noen av de systemene du er inne på. Det er svært begrenset suksess (ikke i nærheten av å være realistisk), og det selv på pansrede personell kjøretøy. Når det gjelder termisk signatur så er dette "så som så". Det er nemlig ikke motor som gir termisk signatur frontalt (og delvis i side) som er det mest kritiske. Du har betydelig signatur bak, men det er en svært uvanlig vinkel å bli sett fra. Fra lufta er en annen viktig faktor, men man har likefult ganske god signatur selv om du skulle kutte forbrenningsmotoren. Fordelaktig, ja. Men det hjelper jo ikke så mye når det ikke er teknisk gjennomførbart innenfor de stridstekniske og taktiske behovene. Det er også direkte fjas å påstå ift dagens termiske signatur at " motoren utvikler og dette begrenser i stor grad bruksområdene for kampvognen". Det faller på sin egen urimelighet, og det regner jeg med du forstår om du tenker deg om, og evt ser på bruken av slike systemer i dag.
  7. Fredriks alternative bimmerstråd

    "US army påpeker at de innen 15-20år bla bil ha elektriske kampvonger". "årsaken er innlysende" ..... Det er flere ting som dessverre ikke henger på greip, i det hele tatt. Det har vært prototyper på elektriske vogner, og hybrid kampvogner, i lang tid. Felles er akkurat de samme fablende fantasiene vi ser i artikkelen du henviser til, koblet med svært liten teknisk forståelse av kravene i et slikt system, og ikke minst ingen forståelse for hva brukeren trenger av systemet. Først må man være noe kildekritisk ("electrek.co"). Deretter må man forstå de reelle behovene en _kampvogn_ har (terminologi), både teknisk for kjøretøyet sin del, logistikk, og overlevelse. Så må man se på tidsperspektivet, 15-20 år er ganske kort tid for et system som ikke er planlagt innfaset enda en gang, for ikke å snakke om at teknologien ikke er tilgjengelig. Dette kommer tilbake til det første du er inne på som eks påhengsmotorer. En av de viktigste årsakene til at batteri drift ikke er noe særlig der er bla at slike motorer går med svært høy belastningsgrad (terminologi). Det samme gjelder kampvogner, disse går med unormalt høy belastningsgrad under bruk. Dette er faktorer som gjør batteri relativt uegnet. Så kommer tiden som trengs og tilgangen på etterforsyning. Det finnes en sjanse for at noe slikt blir innført i lettere plattformer enn kampvogner, men det vil ikke være for å dekke brukerens behov, men heller egoet til noen med innflytelse på anskaffelses siden.
  8. Hei TRF,

     

    Driver du tuning av BMW bensinmotorer også?

    Vurderer sprut på en F20 125i (2.0l turbo)

  9. e39 525d 2002 radiatorlokk, hvor er det?

    Ikke fyll på sånt skvip. Finn lekkasjen, og reparer.
  10. Diesel pumpe ødelagt E61 520 2009

    Jeg er helt enig i det aspektet Hpi. Innsprøytningssystemene ville hatt det mye bedre med bedre drivstoff. Men problemet med cp4 er fortsatt, vel cp4. Cp 1 og 3 greier seg jo "fint" (eller "fint nok").
  11. Diesel pumpe ødelagt E61 520 2009

    Ja. Og du kommer ikke til å like svaret. Dette er et vanlig og kjent problem. Mekanikete/verksteder som sier noe annet mangler enten erfaring med dette, eller ærlighet. Problemet er ikke dårlig diesel (iallefall ikke direkte), problemet er CP4 pumpa. Disse er kjent for å havarere eksakt som dette. Problemet er ikke isolert til Norge eller BMW. Som et eksempel har de hatt så store problemer med CP4 pumper i USA at flere ettermarkeds leverandører har laget ombyggingskit til CP3 (både til VAG og US greier). Om du fortsatt tviler, så spør deg selv dette: hvorfor skjer dette "bare" med cp4 biler, og ikke cp1 og cp3? Naturligvis så hender det at cp1 og cp3 havarerer, men de (normalt) slutter da bare å fungere. Du bytter bare til ei ny og kjører videre. I tillegg så er omfanget et helt annet.
  12. BMW dieselmotorer

    Vi har flere alternativer. Men en ny turbo, med bla større eksosside, ligger på 22 000,- ink mva. Alternativt kan vi overhale den du har/ en brukt en (NB! må ikke være havarert) og da blir det en del rimeligere.
  13. BMW dieselmotorer

    TRF turbo
  14. X3 2007 E83 - Luftmassemåler

    Avhengig av hvor mye du ønsker å legge i det av egeninnsats, så kan du relativt rimelig ordne deg diagnosutstyr selv. Deretter få litt veiledning her om hva det du ser på betyr. Ta i såfall en titt i diagnostråden og dieseltråden.
  15. X3 2007 E83 - Luftmassemåler

    Kort oppsummert: Bruk original BMW eller Bosch maf, så slipper du å kjøpe to ganger. Dersom Bosch må det kommer fra en annerkjent leverandør som forhandler Bosch. Finnes nemlig ganske mye piratkopier der ute. Metoden din for feilsøking kan trenge en revurdering. Ref det Crzywiz sier. At et verksted har "fikset koksing" kan bety så mangt. Hva har de faktisk gjort? Har du selv sjekket hvordan innsugsporter ser ut?