Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

Jeg vil kort tilbake til fenomenet som Werther beskriver vedr. den manglende forskjellen på dagens biler og det at mange åpenbart tiltrekkes av mer eller mindre de samme bilmerkene/modellene. Spørsmålet er om ikke dette fenomenet egentlig stikker en god del dypere enn kun biler. Vi har såvidt vært inne på kulturelle forskjeller som en årsak til at franske biler stadig er litt forskjellige fra f.eks tyske biler, men også amerikanske biler er nevnt. Det siste er faktisk litt av et paradoks for nettopp amerikanske bilprodusenter var blandt de aller første til å sette economy of scale i system når det gjelder bilproduksjon. Det er et et poeng i denne sammenhengen at amerikanske bilmodeller av samme årsak innbyrdes ikke er så spesielle som når man f.eks sammenligner med europeiske biler.

 

Da den andre verdenskrigen var over opplevde amerikanerne en enorm velstandsøkning og dette materialiserte seg bl.a i en ekstremt stor bilproduksjon. Etterspørselen etter nye biler kom på 50, 60 og 70-tallet opp på et nivå som verden aldri har sett tidligere og aldri bør se igjen (iallefall så lenge det handler om fossilt drivstoff). De store bilprodusentene fant relativt hurtig ut at produksjonen kunne rasjonaliseres og effektiviseres hvis flest mulig bilmodeller grunnleggende var relativt identiske rent teknisk. Dette ble etterhvert såpass omfattende at uttrykket "badge engineering" ble et begrep. Det skulle gå flere tiår før europeisk bilproduksjon i en større skala adopterte konseptet, men da det først kom var det den britisk bilindustrien som først fikk unngjelde (og amerikanerne var i sentrum av begivenhetene der også). Dette var ikke tilfeldig iom. at bilindustrien på de britiske øyer virkelig trengte til en restrukturering etter år med elendig ledelse og ditto dårlig produktutvikling samt Margaret Thatcher's liberale oppgjør med britisk industri, produksjon og fagforeninger generelt. Da restruktureringen var over i løpet av 90-tallet hadde amerikanerne og tyskerne kjøpt/overtatt stort sett alle de britiske bilmerkene som hadde kommersiell verdi (Jaguar, Bentley, Rolls-Royce, Mini, Range Rover, Land Rover, Aston Martin etc.).

 

I Tyskland og Frankrike gikk det ikke like hurtig selv om kravene til økonomiske reformer og effektivisering var stigende i disse landene også. De kontinentale fagforeningene var sterke og den politiske viljen var heller ikke den største til å gjennomføre reformer. Allikevel hadde spesielt VAG begynt på noe av den samme prosessen vedr. effektiv produksjon (economy of scale) som amerikanerne hadde innført på 50 og 60-tallet. Spesielt de ulike modellene fra Volkswagen og Skoda bar teknisk umiskjennelig preg av å være basert på de samme plattformene, drivlinjene og ikke minst motorene. For BMW var dette ikke like enkelt iom. at Mini måtte utvikles på nytt (pga. størrelsen og dermed kravet til forhjulstrekk som BMW manglet), Rover manglet reelle kommersielle fremtidsutsikter og Rolls-Royce måtte utvikles på nytt (i England for å kunne opprettholde merkets troverdighet og verdi). Heller ikke Mercedes-Benz hadde det enkelt iom. at de i 1998 inngikk i et ulykkelig ekteskap med Chrysler (som idag er fusjonert med Fiat). Først i 2007 ble Mercedes-Benz igjen selvstendig og først i disse dager opplever vi at Mercedes-Benz er tilbake der de var før omveltningene i europeisk bilindustri begynte på 90-tallet.

 

Fransk bilindustri var om mulig enda mer langsom til å adoptere de nye kravene til effektiv produksjon og effektiviseringer selv om man kan argumentere for at den tekniske sammenslåingen av Peugeot og Citroën på 80 og 90-tallet var et skritt på veien. Renault fusjonerte i 1999 med Nissan samt kjøpte det rumenske bilmerket Dacia. General Motors (GM) ble i 2012 den nest største eieren i PSA (Peugeot & Citroën), men solgte allerede i 2014 eierandelen videre til kinesiske Dongfeng Motors, som idag eier 13% av PSA. Renault og Nissan har oppnådd fornuftige synergieffekter og PSA har etablert det nye bilmerket DS, men ellers lar de helt store resultatene foreløpig vente på seg.

 

Når man så tenker over at det er nesten 20 år siden den aktuelle restruktureringen i Europa begynte kan man spørre om resultatene egentlig er tilfredstillende. Spesielt de franske bilprodusentene sliter med å opprettholde et fornuftig inntjeningsnivå, men også Mercedes-Benz og BMW har måttet poste enorme summer i bl.a produktutvikling som en følge av den strukturelle revolusjonen på 90 og 2000-tallet. Det er først nå og i de kommende årene at BMW virkelig kommer til å oppnå gevinster i relasjon til at Mini og bl.a 1-serien deler plattform, drivlinje og motorer. Det står helt klart tydelig for alle at dette har gjort vondt og at utviklingen i noen tilfeller har rykket ved selve sjelen til bilprodusentene... og dette tiltross for at ledelsen hos de samme bilprodusentene ofte er temmelig internasjonalt sammensatt.

 

Hvordan er dette mulig? Jeg har ikke svaret, men jeg har gjort meg noen tanker om hva som egentlig skjer når den første begeistringen og euforien gir seg etter at man oppdaget hvor liten og sammensatt verden har blitt i løpet av de siste 25 årene. Ikke bare har verden blitt mye mer internasjonal, men overordnet fremstår byer og befolkninger også som mer og mer like. Først lar man seg begeistre over at McDonalds endelig kom til Norge (dette husker jeg... det var i 1983 i Nedre Slottsgate i Oslo) for så å oppleve at McDonalds stort sett er likt over hele verden. Norge ble med McDonalds litt mer internasjonalt...og så allikevel ikke. På mange måter er det den samme historien enten vi snakker om kebab, sushi, Prada, Gucci eller internasjonale klesmerker. Tilsvarende også når hver en liten havneby i Norge får et lokalt Aker Brygge eller ditto Grünerløkkabydeler med urban og internasjonal livsførsel. Eller når det popper opp mer eller mindre identiske og kjedelige kjøpesentre overalt. Det er den samme historien enten vi snakker om Stockholm, Göteborg, København, Århus, Hamburg, Amsterdam, London, New York, San Francisco... you name it.

 

Jeg tror at ledelsen i bl.a BMW vet at denne utviklingen mot standardiseringer og "generiske" konsepter over tid ikke gir mening og at hvis BMW skal gjøre en forskjell så må det være på et annet nivå/plan som på en bedre måte sikrer BMW's identitet og egenart. Det holder ikke å bygge stadig mer påkostede biler med stadig kraftigere motorer hvis BMW til forveksling gjør akkurat det samme som alle de andre bilprodusentene i de samme markedssegmentene. Identitet og egenart... en fransk spesialitet og så absolutt kulturelt betinget. Det nye er at mange andre etterhvert også ser ut til å forstå at disse begrepene i en internasjonal verden blir stadig viktigere og dette gjelder selvfølgelig også for bilprodusentene. Konkret hvordan de kommer til å gå frem og hva de kommer til å fokusere på (design, teknikk, verdier etc.) vil naturligvis variere, men essensen vil alltid være den samme hvis man ønsker å skille seg ut i positiv forstand og dermed overleve på sikt... :)

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint innlegg, Fredrik.

Noe som jeg synes er litt leit er hvordan BMW har vannet ut "Mini"-merkevaren. Det startet så kjempebra i 2002 med nye Mini - den hadde utrolige kjøreegenskaper uansett 90, 115 eller 163hk-versjon, var bra priset og den var så kompakt og fin. Den var klasseleder på kjøreglede i flere år.

Men som med alle andre tyskere eset den ut i mk2-versjon i 06/07, og mistet noe av piffen. Og med mk3 nylig har det gått helt over styr - bilen har mistet de lekne kjøreegenskapene, har blitt tung og er ikke lenger så kompakt/mini slik at den er gunstig i bykjøring. Jeg synes det er utrolig irriterende at BMW, av alle, har køddet med imaget/designet/kjøreegenskapene kun for å melke enda mer penger ut av plattform-pengesparingen.

 

Fredrik 90 nevnte amerikansk bilindustri og bruk & kast-mentalitet....

Sommeren 2009 ble det gjennomført et hårreisende prosjekt de kalte "Cash for clunkers", som innebar at man byttet inn en eldre bil til huggeren mot at man fikk gode rabatter på en splitter ny bil fra fabrikk. Det tragiske med dette prosjektet var at alle bilene skulle ødelegges uansett stand, så fullt kjørbare biler fikk motoren havarert på pur f... og ble most uansett hvor rustfritt karosseri og en evt ramme var. Det var maaange bra biler som gikk med i dragsuget, også mange bra tyske biler.

Unnskyldningen for å vrake fine biler var å erstatte "bensinslukere" med moderne biler som "kun" bruker 0.9 på mila, men hensikten var selvfølgelig politikk og økonomi - de ville få i gang den amerikanske bilproduksjonen og få fart på det økonomiske hjulet.                             

For folk som er glad i eldre bil er dette et skrekkens eksempel på hvor galt det materialistiske samfunnet kan gå - jeg får helt vondt i sjela av å se filmene fra 2009 når disse bilene blir hugget, derfor har jeg ikke sett de på årevis.    Den fornuftige løsningen ville vært å eksportere disse innbytte-bilene til andre land, eller selge til entusiaster.

Skal man overføre denne problemstillingen til oss kan man sammenligne det med at forhandler/Staten tar en 2003 E39 eller en 2004 E60 i innbytte og ødelegger motor samt moser den flat mot at du kjøper en ny F30 316i.

Endret av Werther
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du nevner "Cash for klunkers", en kollega til min far (som er ekstremt BMW interessert) var vitne til at en nydelig E28 M5 gikk på høggern hos en forhandler i Los Angeles tilbake i 2009. Dette er jo ett skrekk eksempel på hvor ødeleggende effekt dette kan ha for bilkultur, i dette tilfellet et bilikon kun laget i 2200 håndlagede eksemplarer. Håper eiern angrer bittert den dag i dag når han ser hvilket prishopp disse bilene har gjort....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ikke riktig tråd, og for all del så kan jeg være seint ute, men snublet over en side med masse .pdf filer med brosjyrer om E34 (er også priser på noen andre BMWer fra rundt samme tid) på tysk (er noen engelske også), med ting som priser og utstyr og noe slikt. Kan vel kanskje være av interesse for de fleste her (spessielt F90?) :P

 

Fant i hvertfall ut at jeg har executive utgave (ikke at de er noe spessielt), men lurer på hvor Style 10 felgene mine har tatt veien. :P

 

http://www.macrodrink.de/e34/prospekte/

Endret av DanielStance
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos "cash for klunkers" og tilsvarende programmer så har dette vært ekstremt effektivt her i Danmark, bortsett fra at staten stort sett ikke har gjort noe annet enn å innføre nye og høye avgifter på gamle biler. Nye avgifter i kombinasjon med refusjon av gamle avgifter hvis bilen avskiltes er et effektivt våpen mot at folk samler på eldre biler som kan anvendes som bruksbiler. Når de gamle bilene i tillegg kan eksporteres er ikke veien lang til at nogenlunde hele E34'er havner i det sydøstlige østeuropa (Bulgaria, Serbia, Romania etc.). Det er minst et par år siden jeg sist så en E34 her i Danmark og situasjonen er dessverre ikke stort bedre når det gjelder E46, E39 og E38. Dette er veldig trist synes jeg... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at vil ikke har det sånn i Norge, men det er nok ikke usannsynlig at en høyere bruksavgift vil komme også her. Så fremt min E34 går igjennom de stadig strengere EU kontrollene så koster den forholdsvis lite å ha på veien. Jo eldre bilen blir jo mer artig er det å holde den gående, men jeg vil ikke la det går "sport" i det å holde den i gang til en hver pris. Blir forhåpentligvis flere år til før den pensjoneres til finværs bil ;)

Jeg skjønner jo absolutt hvorfor Danmark innfører en slik ordning, det er jo for å få bort gamle og forurensende biler. Jeg vil faktisk mene at "miljøavgift" eller høyere årsavgift er ett svært effektiv "våpen" for å oppnå dette. For oss bilentusiaster er det derimot veldig dumt, iallfall for slike som meg som liker å rattet god gammel årgang :) Det som igjen er positivt med dette fremfor "cash for clunkers" er jo at eksport i stede for skroting er bra gjennbruk. Biler som fortsatt her mer å gi eksporteres til markeder hvor slike biler ikke har vært å få tak i og hvor det er etterspørsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk flere E34 brosjyrer liggende i papirform :)

attachicon.gifimage.jpg

 

 

Fint å se andre som har gamle brosjyrer liggende. Har du samlet lenge?

Brosjyren øverst til høyre må være en av de aller tidligste - ca 1988, litt avhengig av hvilket opplag ditt eksemplar er.

Er det foresten en trestrukŧur du har på gulvflisene dine? Ser ut som 30x30cm med 3mm fuger. Kjenner du til navn på flisene?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å se andre som har gamle brosjyrer liggende. Har du samlet lenge?

Brosjyren øverst til høyre må være en av de aller tidligste - ca 1988, litt avhengig av hvilket opplag ditt eksemplar er.

Er det foresten en trestrukŧur du har på gulvflisene dine? Ser ut som 30x30cm med 3mm fuger. Kjenner du til navn på flisene?:)

Jeg vil ikke si jeg samler men har en del eldre BMW brosjyrer jeg har tatt vare på, disse ifra E34 kom jeg over til salgs og da bare måtte jeg ha dem ;) Den øverst til høyre er nok blandt de første opplagene, er merket med "Printed in West Germany 1987" :) Teksten er Dansk men den er stemplet hos Bilsalongen AS i Skien. Synes slikt er artig å ha, ta dem frem av og til å bla litt.

Flisene ja..de har vel en slags trestruktur, er svært fornøyd med dem. De er ifra Italienske Casalagrande og tilhører deres Metalwood serie, dette er nærmere bestemt Argento modellen i 30x30 størrelse. Mener flisleggeren la 3 mm fuger ja, de er helt rette i kanten disse flisene så jeg synes smale fuger er fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casalagrande Metalwood - de fant jeg i sortimentet til Megaflis, og som jeg håpet finnes de i flere farger også. Da blir det tur dit i morgen for å finne ut om de kan gjøre seg på garasjegulvet mitt. Takk!

 

Det høres absolutt ut som du har en av de tidligste opplagene av E34-katalogen. Dansk språk er også helt som normalt - ingen brosjyrer eller brukermanualer på norsk fra BMW på 1980-tallet. Stempel på brosjyrer er jeg ikke helt sikker på, ofte er selve stemplingen stygg, men samtidig er det gøy å ha et tidsriktig stempel - enten det er fra en forhandler som har sluttet å føre merket, eller en som fortsatt gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Produksjonen av VW Phaeton stanser i mars. Det skulle tilsi at fabrikken i Dresden, Die gläserne Manufaktur, som er omtalt som en viktig del av Ferdinand Pïechs visjon for å etablere VW som et premiummerke, blir uten bilproduksjon fram til en ny, helelektrisk Phaeton er klar i 2019 eller 2020!

Endret av Der Barockengel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...