Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

Bilferie i gammel bil er alltid trivelig. Minner meg på den norgesferien jeg tok for endel år siden i syvern. Sarpsborg, Mo i Rana, kysten ned hele veien til Stavanger og tilbake til Sarpsborg igjen. Bortsett fra en punktering så fungerte bilen upåklagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk flott @Werther Det er akkurat sånn jeg liker, man skal ikke undervurdere gamle bruksbiler. De er langt mer kapable enn man skulle tro. Jeg har ikke vært så langt med min E34, har kun vært til Essen (faktisk lenger da vi på samme tur var på dagstur til Nurburgring) i 2014 og Hamburg i fjor. Samt turer i Danmark og Sverige, med det er liksom ikke ordentlige langturer. Hver gang så overgår den forventningene. Selv når jeg fulgte flyten i venstrefila på autobahn i 150-160 km/t så bruker den ikke olje. 

Dette er definetivt noe av gleden med å ha en gammel bil. Vi planlegger å reise til München i høst, og da vil jeg kjøre E34. Har lyst til å la den få komme hjem en tur på sine eldre dager 👍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott initiativ Werther og det må ha vært ganske artig å kjøre denne gamle og relativt sjeldne amerikanske flyteren nedover i Europa. Jeg tenker at en skikkelig roadtrip bør være så mye mer med bilen enn bare kjøringen. Med Porschene på 80-tallet overnattet jeg ofte i bilene og på en måte levde med bilene. Lukten, lydene, materialene og bilenes sjel kom på en måte kom inn under huden på meg og jeg har aldri glemt opplevelsen. Jeg minnes i dag like mye på disse tingene som selve kjøringen når jeg tenker tilbake på disse fantastiske sportsbilene.

Litt det samme var det med vår tidligere E46 som vi hadde i nesten 10 år og kjørte godt over 300000 Km med. Bilen var så mye mer enn bare en bil og vi savner den bilen (altså den - ikke bare en tilfeldig E46) selv i dag nesten 5 år senere.

Jeg har ikke så mye erfaring med å kjøre lange turer med gamle biler, men vi kjørte et par turer til Danmark og Bergen (fra Oslo) med vår tidligere 88" Serie III Land Rover. Selve bilen var ikke så gammel da vi hadde den (den ble bygget i 1980 ergo var den 8-9 år gammel), men konstruksjonen var fra begynnelsen av 60 tallet uten vesentlige endringer og det kunne man godt merke. 80-90 Km/t var maksimal hastighet hvis man ikke presset bilen og motoren (topphastigheten var 105 Km/t). Lydnivået fra motoren og drivverket var av en annen verden enn dagens biler så komfortabel hastighet var 60-70 Km/t. Allikevel hadde disse bilene enormt med sjarme og det er ikke merkelig at nettopp Land Rover Serie III er populære selv i dag.

Jeg hadde også på 80-tallet gleden av å kjøre en lengere tur i Schwarzwald fjellene med en Mercedes-Benz W111 230 S som den gangen må ha vært rundt 30 år gammel. Den gamle damen likte ikke å bli overanstrengt, men du verden for en staselig komfort hun tilbød hvis man kjørte voksent og i et rolig tempo. Hun trivdes i 120-130 Km/t på Autobahn og klarte uanstrengt de relativt bratte bakkene i Schwarzwald. Rekkesekseren på 2295 cm3 ytet moderate 120 HK (noe som objektivt var relativt mye midt på 60-tallet i Europa), men gearutvekslingen på automatgearet var bra tilpasset motoren og bilens vekt så man følte aldri at bilen var undermotorisert. 

Det merkelige er at "Grosse Flosse" (det tyske kjælenavnet på W111/112 modellene) i forhold til dagens biler ikke er særlig stor, men straks man satte seg inn i bilen ble man møtt av store og brede seter, skikkelig benplass og ordentlig takhøyde med dertil store glassflater. Firkantede biler gir definitivt mer plass, men er selvfølgelig ikke like aerodynamiske som moderne biler med alt hva dette har å si for vindstøy og drivstofforbruket. W111 og W112 modellene var identiske, men W112 hadde en litt større og kraftigere rekkesekser samt litt mer påkostet utstyr. Begge modellene regnes derfor som en forgjenger til den senere S-klassen... :)

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

W116 er definitivt en veldig staselig S-klasse som jeg gjerne skulle hatt. Jeg har ikke kjørt modellen selv, men jeg har sittet på med en 450 SEL. Den modellen hadde en V8 motor på 4520 cm3 som ytet 225 HK og rundt 370 Nm. Apropos den hydropneumatiske fjæringen (som jeg mener kun ble levert på 450 SEL og 450 SEL 6,9 modellene) så ble dette systemet faktisk utviklet som en konsekvens av Citroëns suksess med et tilsvarende system på CX og SM (som forøvrig også ble lisensiert til Rolls-Royce og den samtidige modellen Silver Shadow). Forgjengeren W109 300 SEL 6,3 hadde luftfjæring i likhet med W100 600. Hydropneumatisk fjæring er en kombinasjon av hydraulikk og gass der hydraulikkoljen ikke kan komprimeres, mens gassen kan komprimeres.

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke studert systemet til MB men man kunne også få hydropneumatisk fjæring bak på E23, (standard på 745i) Det fungere i prinsippet akkurat som Citroën sitt system men den store forskjellen er at komponentene er montert vær for seg og ikke i  en enhet som hos Citroën. Jeg gjetter at dette har å gjøre med patentene som de har. Dessuten så har BMW montert fjærer i tillegg men de synker når de står rolig de også. 

Det fungerer i værtfall veldig bra så lenge alt er iorden. Problemet er at det blir ekstra komplisert da man må ha en masse rør i mellom komponentene og de ruster selvfølgelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeep stiller jo litt i den samme klassen som Land Rover og i noe mindre grad Mercedes-Benz Geländewagen (i dag G-Klasse), men jeg har egentlig aldri helt hatt sansen utover Willys MB/Ford GPW (altså Willys Jeep). Allikevel blir jeg litt imponert når Doug DeMuro i denne filmen presenterer den nye Jeep Wrangler med ganske så utrolige små finesser og hint om Jeep's historie. Jeg har absolutt sansen for hvordan Fiat Chrysler nå med disse grepene løfter Jeep opp utover det alminnelige. 

BMW har fra gammelt av en ganske artig tradisjon med å gjøre ting annerledes (ikke ulikt Citroën) og dette er meget bra beskrevet i denne fine tråden av @Der Barockengel når det gjelder E12 og E28. Jeg tenker at BMW uten tvil kunne ha vunnet mye på å kikke mer tilbake på deres egen fantastiske historie når det gjelder nye bilmodeller... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 24.6.2018 at 22.21, RNJ skrev:

- og apropos S-klasse: Denne skulle jeg gjerne ha hatt - hydropneumatisk akkurat som min Citroën

https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=122826392

Dette må da vært en glimrende investering!

Til den prisen så er det ikke mye potensiale i verdistigning, den har tydeligvis steget det den kan. Disse vil aldri bli så ettertraktede som 300 SEL 6,3, som virkelig har steget i pris. Det er også noen historiske faktafeil i annonsen, det ER solgt 6,9 litere nye i Norge. En er solgt ny her i Arendal og går her stadig, skibsreder Jens P Jensen på Hisøy kjøpte en slik. I dag er det hans svigersønn som kjører den, svigersønnen er vel selv i 70 åra nå tror jeg. En annen ble solgt ny i Nord Norge, den lå på Finn.no for noen år siden til 299 000,- tror jeg det var

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To merkverdigheter denne gangen (som imidlertid har vært fremme i tråden før). Aston Martin Lagonda er bare fantastisk - så håpløst ved siden av alt annet, men allikevel kul fordi ingenting var som den. Det samme kan man si om AC/DC og hvordan de rocket verden på 80, 90 og 2000 tallet. Dette opptaket er fra River Plate i Argentina med 60-70000 elleville fans i 2012... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AC/DC har funnet et konsept som fungerer, det fenger og det er imponerende at de fremdeles holder koken og at fansen fremdeles er trofaste selv om de har rakna ganske godt med tanke på besetningsmedlemmer nå. 

Angus og Malcolm Young har/hadde veldig stor kred som gitarspillere,  de er blant de virkelig gode i verden. Og at Angus Young fremdeles springer i 2 timer mens han spiller gitar og svetten driver er intet annet enn imponerende i hans alder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt på AC/DC siden 1982/83 like etter at albumet "Back in Black" kom på markedet. Jeg er litt for ung til å ha vært med helt fra begynnelsen med Bon Scott, men iom. at "Back in Black" var en stor hyllest til ham var det helt naturlig å høre på de eldre albumene også. Bon Scott hadde en karisma som Brian Johnson manglet, men selve bandet ble så mye større og bedre med årene at det gjorde ingenting. Det var rock'n roll i enkleste og beste form hele veien og få band kunne gjøre dette bedre enn AC/DC. 

Bandet er/var australsk, men røttene var godt plantet i det britiske. Allikevel handlet det mye om amerikansk rockehistorie med en definitiv kant mot hardrock og senere band som Guns N' Roses. Axl Rose har da også i nyere tid tatt over for Brian Johnson, men akkurat det vet jeg ikke om er en god ide selv om selve stemmeleiet og måten å synge på ikke er så ulik. Problemet er at Axl Rose ikke er kul på den helt folkelige måten som Brian Johnson og Bon Scott var.

Jeg hygger meg allikevel med de eldre platene av AC/DC og rock'n roll er definitvt ikke død (hvis noen skulle tro det). Poenget med AC/DC er å ikke ta det hele for seriøst. Det er bare rock'n roll og party... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lagondaen er bare fantastisk. Første gangen jeg hørte om den må ha vært en artikkel jeg leste rundt 1987/88. Jeg ble forelsket med det samme. Kanskje det er grunnen til at jeg siden har hatt en forkjærlighet for store 4 dørs biler. Ellers så har jo den som Doug testet nesten normale instrumenter og brytere. De tidligere utgavene var mye mere gale med 3 tv skjermer som instrumenter og touch brytere istedet for normale brytere. Da prototypen ble vist på slutten av 70 tallet så var systemet så avansert at de ikke fikk plass til det inne i bilen men de hadde bygd en funksjonabel modell som ble vist ved siden av. Og dette var det meningen at en produsent som på dette tidspunktet var tilnærmet konkurs skulle få til og virke. Noen ganger så er engelskmennene totalt uten hemninger, noen ganger blir det bra og andre blir det en katastrofe. Lagondaen tror jeg heller mot det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet tror jeg må ha vært den mest kreative perioden noen sinne. Alt - og da mener jeg nesten alt - ble prøvet og dratt ut i sin fulle lengde (inkl. måneferdene med elektriske biler kjørende på månen og flyet Concorde som klarte 2200 Km/t med 130 passasjerer). Så også med bilene og hva var vel mer naturlig å implementere den nye digitale teknologien selv om ingen på dette tidspunktet egentlig visste hva det innebar. Buick Rivera (og Oldsmobile Toronado) er jo legendariske i så måte, men Citroën (selvfølgelig) var ikke mye dårligere. Aston Martin Lagonda er imidlertid en hel pakke med spaceship (type: Star Trek) og stiller i en egen klasse.

Versjonen som Doug tester er som du påpeker en mrk.III eller facelift 3 og tingene har moderert seg en smule. Den første versjonen er jo helt spinnvill med touch brytere og to store monokrom skjermer. Jeg elsker konseptet selv om jeg neppe hadde gått for det selv den gangen bilen var på markedet. Vel... dette vel mest sannsynlig i etterpå klokskapens tegn. Jeg har holdt på med IT siden begynnelsen av 90-tallet og vet sånn nogenlunde hva som fungerer og ikke... :)

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at grunnen til og bruke touch brytere var at en av sjefene på AML prøvde en heis med den typen brytere og da ble han helfrelst. Med vanlig engelsk logikk så fungerer det jo i en bil hvis det fungerer i en heis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On ‎23‎.‎06‎.‎2018 at 20.30, Rune-K skrev:

Bilferie i gammel bil er alltid trivelig. Minner meg på den norgesferien jeg tok for endel år siden i syvern. Sarpsborg, Mo i Rana, kysten ned hele veien til Stavanger og tilbake til Sarpsborg igjen. Bortsett fra en punktering så fungerte bilen upåklagelig.

Jeg hadde en Volvo 740 turbo før jeg begynte med Bmw, kjøpte den på slutten av 90-tallet. Denne hadde ikke noe form for klima/AC anlegg. Minnes en sommer min ex og jeg hadde en lengre tur gjennom Sverige. Haugesund-Strømstad-Gøteborg-Stockholm og og hjem igjen via Oslo. Midt i fellesferien og det var 25+ gjennom Sverige og på østlandet.  Kjenner enda følelsen av en klam rygg mot stikkende velourseter, ei stund med soltaket åpent men det ender egentlig bare med å få sola i hodet synes jeg så jeg har aldri likt soltak. Så var det først opp med 1 vindu, så 2 vinduer helt til vind og vindstøyen ble helt uutholdelig på Svenske motorveier, så var det til å stenge alt helt til temperaturen bikka 30° og påan igjen :) 

Men det var jo sånn det var så bilferie ble det okke som

Så takk og lov at klimaanlegg er blitt standard i dagens biler, jeg tror ikke jeg hadde begitt meg ut på en lengre sommertur i dag uten mulighet til å få kjølt ned kupeen :)  Men man skulle jo tro det var 50 år siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...