Fredriks alternative bimmerstråd

[Daniel.]

20 minutter siden, Evopower skrev:

De skaffer pumper, dyser, fuelrail, turboer til de fleste dieselbiler

Skjønner. Får ha de i bakhodet hvis jeg ender opp med en N57 bil

[Fredrik]

På 10.2.2019 den 11.49, papertiger skrev:

Jeg er av en eller annen merkelig grunn svak for designet til Citroen C6 som kom i 2005. Jeg har aldri sittet i en, men jeg kan bare tenke meg hvor komfortabel den er. Store vindusflater og fine linjer - som jeg leste i en test: «ikke alle synes den er pen, men den er i alle fall designet, ikke bare en metallklump». Store vindusflater og lyst interiør, spesielt langt panser og kort overheng bak. Herlig spesiell fransk.

Citroën C6 er i alle fall en veldig annerledes og "intellektuell" bil. Man må nesten være litt sær og annerledes tenkende for å like bilen. Jeg liker virkelig C6 (sikkert ingen overraskelse for de aller fleste som leser mine innlegg her inne), men jeg tror faktisk at jeg heller ville ha valgt en senere C5 Mrk.III istedenfor. Den modellen er ikke like sofistikert i designet, men har stort sett de samme tekniske finessene og er i likhet med C6 en svært komfortabel bil (klassisk Citroën med hydraulisk fjæring selv om C5 Mrk.III også var tilgjengelig med stålfjærer).

En annen ting er at C6 dessverre har en del utfordringer med kvaliteten (spesielt elektriske). På slutten av C5'ens levetid (altså 4-5 år senere etter at produksjonen ble stoppet for C6) hadde Citroën mer eller mindre fått skikk på disse problemene og dette betyr ganske mye for et fremtidig bilhold. Ellers så bruker begge modellene den samme plattformen (PF3) - for C6 er den imidlertid forlenget knapt 9 cm. Det ble totalt bygget litt over 23000 stk. C6 så det er en relativt sjelden bilmodell...

Top Gear - Jeremy Clarkson tester Citroën C6 vs. BMW E60. Dette er selvfølgelig bare tullball, men filmen får frem poenget med at C6 og andre store Citroën modeller har og har hatt en svært komfortabel fjæring.

 

 

Endret Februar 12, 2019 av Fredrik

[Fredrik]

Det er ganske mye fokus på elektriske biler om dagen (akkurat dét er en underdrivelse), men selve teknologien er ikke ny iom. at bl.a Ferdinand Porsche syslet med det samme konseptet for 121 år siden. Vi har ellers hatt bensinbiler, dieselbiler, hydrogenbiler, dampbiler og sogar turbinbiler.

Som regel er det sportsbiler og/eller luksuriøse biler som driver teknologien fremover og vi har alle på et eller annet tidspunkt hatt "vil ha" følelsen enten det handler om en Mercedes-Benz W198 300 SL, Lamborghini Miura, Lotus Elan, BMW E28 M5, BMW E31 850 CSi, McLaren F1 eller noe helt annet bare det er hurtig og har ordentlige kjøreegenskaper.

Det som imidlertid er litt interessant er hvordan det hele begynte for 121 år siden. Altså da noen for første gang begynte å fokusere på lavt tyngdepunkt, fart og nogenlunde fornuftig holdbarhet. Dette er begynnelsen...

 

Endret Februar 13, 2019 av Fredrik

[Fredrik]

Som en forlengelse av den lett opphetede diskusjonen vedr. kjøreregler på Autobahn i tråden om BMW-nyheter/rykter/snakk etc. (jeg beklager dette) og som egentlig begynte med dette innlegget er det på sin plass å nevne hva som faktisk er reglene jmf. Straßenverkehrs-Ordnung (StVO) (altså de tyske trafikkreglene).

Generelt er reglene som de norske, men med noen viktige presiseringer for Autobahn.

Høyre kjørebane skal alltid benyttes når den er fri/ledig (det er rechtsfahrgebot - som kan oversettes med høyrekjøringspåbud). Venstre kjørebane skal kun benyttes til forbikjøringer med mindre trafikken er for tett til å rettferdiggjøre kun kjøring i høyre kjørebane.

Det er lovlig i venstre kjørebane å kort bruke hornet eller lyshornet (altså ikke blinklyset og/eller ligge på hornet eller blende med fjernlysene) for å gi et signal om at man vil forbi, men sikker avstand til bilen foran skal alltid overholdes. Her har tyskerne forøvrig en ganske enkel regel: Man dividerer aktuell hastighet med 2 og dette er avstanden i meter man minst skal holde til bilen foran. 200 Km/t = minst 100 meter avstand til bilen foran.

Boten for å holde for kort avstand til bilen foran på Autobahn er normalt i området 300-400 euro (3-4000 NOK). 

Ved ulykker og/eller stillestående køer er man pliktig til å danne en såkalt sikkerhetskjørebane (Rettungsgasse). Dette gjøres ved å bruke sikkerhetsfeltet til venstre for venstre kjørebane slik at venstre kjørebane blir mest mulig ledig for utrykningskjøretøyer.

Det er forbudt å stoppe på Autobahn med mindre det er ulykker og/eller stillestående kø. Dette gjelder også i sikkerhetsfeltene til venstre og høyre. Det er i denne sammenhengen faktisk også forbudt å kjøre tom for drivstoff (dette betraktes som en unngåelig hendelse). I spesielt farlige situasjoner kan man bli siktet etter straffeloven (altså fordi dette betraktes som en forbrytelse). 

Det er strengt forbudt å kjøre forbi i høyre kjørebane bortsett fra ved tett trafikk/kø, men da kun opp til 80 Km/t og kun med opp til 20 Km/t forskjell til bilene i venstre kjørebane.

Endret Februar 17, 2019 av Fredrik

[///M-ini95]

Har kjørt på Autobahn og vært passasjer en god del ganger, så har gjort meg noen erfaringer iløpet av åra. En ting jeg ofte la merke til, og som har blitt en vane for meg, er å bruke blinklys som signal for å varsle førere om at du kommer i høy fart. Autobahn er mer enn bare en stripe asfalt man ofte må gjennom for å komme seg til et annet land, det er den stripen med asfalt hvor man virkelig kan teste bilen (og førerens) grenser. Det har nærmest blitt en vanesak for meg å ligge i høy fart på Autobahn og mesteparten av tiden ligger jeg på venstrefeltet. Jeg gjør dette når jeg ser jeg ligger i mye høyere hastighet enn annen trafikk og det ikke er bil bak meg (iallefall hvis den ikke er nære). Med mindre man har latterlige mange hester, krever det tid og distanse å komme seg opp til høye hastigheter, og autobahn er jo sjeldent tom på sommerstid. Alltid like kjipt å måtte bremse ned fra 200+ til 120 fordi noen popper frem, men det er ikke alle som ser behovet for høy hastighet og veien er for alle - fair enough. Har jeg først bestemt meg for å teste toppfart og slikt, så prøver man jo så langt det lar deg gjøre å holde på, og det er her jeg bruker lyshorn og blinklys ofte. 

Kommer jeg i 200+ og ser to biler på høyrefelt, blinker jeg til venstre ( og kanskje bruker et lett trykk på lyshornet) for å signalisere om at jeg kommer i ganske høy fart. Mulig det er feil og ukultur, men det er dessverre slik at ikke alle sjåfører evner å lese hvilke hastigheter du kommer i. Kan telle altfor mange ganger lastebiler og personbiler har "poppa" frem i mitt felt, og selv da har jeg ikke vært i særlig høy hastighet heller. 

Kan også legge til at jeg aldri har opplevd å bli flasha, tuta eller pressa ut av veien på autobahn. Det er common sense å flytte seg fra venstre felt om noen kommer i høyere hastighet enn deg. Ingen vits å leke moralpoliti ved å vise at du kjører i lovlig hastighet eller ta feilkalkulerte forbikjøringer.

 

 

Endret Februar 15, 2019 av ///M-ini95

[Fredrik]

Det er ikke unormalt at spesielt folk fra andre nasjoner enn Tyskland oppfatter Autobahn som noe spesielt og et sted der de virkelig kan teste bilene de har. På den ene siden er dette forståelig, men det er også en veldig farlig holdning å ha. Autobahn for tyskere flest er som E18 mellom Oslo og Drammen bortsett fra at det på enkelte kortere strekninger er fri hastighet. Autobahn betyr motorvei på tysk (intet annet mer eksotisk) og brukes til alt... biler som kjører 300+ Km/t, busser, vogntog, militærtransport, skoletransport, syketransport, campingvogner, Land Rovere med en topphastighet på 105 Km/t, deg og meg etc.

Det er etterhvert ganske mange fartsbegrensninger på Autobahn. De aller fleste av disse befinner seg ved større kryss der mange veier fører til og fra Autobahn. Andre steder er det f.eks fartsgrenser i og rundt større byer eller f.eks der Autobahn går igjennom skogområder med viltliv. Andre steder ligger f.eks kurbyer (en tysk spesialitet) eller verneverdige byer tett på Autobahn og dette fører også til fartsgrenser (normalt 100 eller 120 Km/t).

Andre steder er fartsgrensene kommet av strategiske årsaker slik at sjåfører ikke skal bli fartsblinde etter å ha kjørt i fri hastighet i for lang tid. Noen steder er fartsgrensene nødvendige fordi den aktuelle strekningen er gammel med for mange svinger eller har bratte bakker (som f.eks rundt Kassel). Sist, men ikke minst finnes det fartsgrenser ganske enkelt for å dempe farten i områder som er kjent for å ha utfordringer med kappkjøring.

Store deler av Autobahn er i dag videoovervåket og det er politistasjoner ved nesten alle større trafikknutepunkter i tillegg til i byene som det er mange av langs Autobahn. Det patruljeres med helikopter, politibiler og sivile politibiler - og jeg har faktisk selv blitt stoppet av politiet på bakgrunn av observasjoner gjort fra et politihelikopter. Etterhvert har det også kommet ganske mange fartskameraer (som f.eks rundt Kassel). Det finnes forøvrig også "politiske" fartsgrenser der bydelsregjeringer og/eller delstatsregjeringer bestemmer at Autobahn skal ha fartsgrenser på bestemte strekninger (dette har vært og er ofte et valgtema i Tyskland).

Det er også en aktuell pågående politisk diskusjon på høyt nivå om å fjerne fri fart på Autobahn. Mange i Tyskland mener at man bør følge EU's generelle fartgrense på 130 Km/t på motorveier. Dette er også anbefalt topphastighet på Autobahn i dag. Selvfølgelig vil ikke premium bilprodusenter som f.eks BMW dette, men i takt med at elektriske biler etterhvert vil erstatte alminnelige biler vil det ganske sikkert også bli et politisk flertall for å innføre en slik topphastighet på Autobahn.

Jeg tenker at dette egentlig er fornuftig med tanke på hvor fort mange av dagens biler kan kjøre og hvor mye trafikk det etterhvert er på Autobahn 24/7. Da jeg begynte å kjøre på Autobahn for snart 35 år siden hadde mange biler ikke en høyere topphastighet enn 170-180 Km/t og virkelig hurtige biler som f.eks E28 M5 klarte som best 245 Km/t. Trafikkmengden på Autobahn var også mange ganger mindre enn i dag. Autobahn er for alminnelig transport og ikke et sted der man kjører fort som om det var et slags kjempestort Nürburgring Nordschleife. 

 

Endret Februar 15, 2019 av Fredrik

[Geir Anders]

Takk gud for at vi mennesker er forskjellig. Jeg er ikke kristen.

[Fredrik]

Alt er relativt. Jeg har ingen problemer med å kjøre i 200-220 Km/t, men dette er ikke en spesielt høy hastighet på Autobahn i dag. I takt med at selv alminnelige biler som f.eks dagens G20 320d har en topphastighet på hele 240 Km/t øker også hastighetsforskjellen mellom ulik trafikk på Autobahn kraftig. Det er med andre ord ganske vanlig at hastighetsforskjellen kan være langt over 150 Km/t og dette kan ikke med rimelig grunn forsvares ut fra et sikkerhetsperspektiv og spesielt ikke med den trafikkmengden som er på Autobahn i dag.

Alminnelige vogntog og mye annen trafikk på Autobahn holder normalt en hastighet på 90-100 km/t. 50-60% av bilene holder en hastighet på 130-140 Km/t. Det er derfor ganske merkelig at det er lov å kjøre forbi denne trafikken i f.eks 300 Km/t kun 2-3 meter ved siden av. En hastighetsforskjell på 160-200 Km/t i denne sammenhengen medfører et enormt ansvar for sjåføren som kommer bakfra. Man skal virkelig være ekstra oppmerksom og ikke minst forstå hva konsekvensene kan bli hvis man beregner reaksjoner, reaksjonstider og bremseavstander feil.

Endret Februar 15, 2019 av Fredrik

[Fredrik 90]

Jeg kjører jo en del på autobahn, iallfall opptil ett par ganger i året hvert år. Man finner jo etterhvert en rytme og ett kjøremønster som man synes passer godt. Men generelt sett så synes jeg trafikken har økt merkbart de siste årene, det er blant annet svært vanskelig å kjøre skikkelig fort, trafikken er alt for stor til det. Eneste plassene jeg føler jeg kan åpne skikkelig opp er A1 syd for Hamburg eller A9 nord for München og Nurenberg. Jeg har også gjort en tommelfinger regel at der det er 130 sone så kjører jeg 140 km/t. Er det fri fart og trafikken tillater det så kjører jeg stort sett over 200 km/t. Da gir jeg signal med fjernlyset når jeg innhenter biler som ligger i høyre felt, bare for å varsle at jeg kommer i godt driv. Under 200 km/t så gidder jeg ikke, da er også stort sett trafikken tettere og det er nyttesløst å forsøke å kjøre fort. Jeg føler tyskerne har ganske god fil disiplin når trafikken er lett og hastigheten er fri. Verre er det når trafikken er tett eller man kjører mellom Hamburg og Flensburg, ett håpløst stykke vei. 

Til sommeren skal jeg kjøre til Spania, så denne gang skal jeg forøke å kjøre mest mulig om kvelden eller natten. Da er trafikken lettere og jeg ser for meg at det er langt lettere å krysse kontinentet effektivt og raskt da 😀 

[Fredrik]

Den store trafikken er uten tvil en utfordring hvis man vil kjøre nogenlunde fort på Autobahn, men det hjelper normalt å kjøre om natten. Vi har gjort dette mange ganger, men i fjor sommer gikk det helt galt med svært mye trafikk også om natten. Vi havnet sogar i stillestående kø syd for Bremen klokken 3-4 om natten. Den samme turen hadde begynt om ettermiddagen dagen før i Montpellier og med fin flyt i trafikken nordover på A7/A9 mot Lyon (Autoroute du Soleil). Det var imidlertid svært mye trafikk sydover og med køer mange steder. 

Noen dager tidligere hadde vi om natten kjørt sydover på A75 over Central Massif via Millau (La Méridienne) og der var det også mye trafikk og kødannelser. For noen få år siden kunne man være temmelig sikker på at de franske motorveiene (som er relativt dyre å kjøre på) var ganske tomme om natten, men åpenbart ikke i dag.

Vi kjørte også på A9/A61 fra Montpellier via Narbonne mot Toulouse på dagtid og det var en prøvelse med svært mye tungtrafikk og generell bajaskjøring (man er ikke i det sydlige Europa for ingenting). I gamle dager holdt vi fint driv i 160-180 Km/t på den samme motorveien på vei mot Spania. Merkelig.

På den annen side har vi også selv på dagtid opplevd generelt lite trafikk på landeveier i Tyskland og Frankrike. Tyskland (spesielt i syd) har utmerkede landeveier og fartsgrensen er normalt 100 Km/t. Med litt svinger, bakker og f.eks Alpene i bakgrunnen kan man derfor få en fin tur selv om det ikke går så fort...

Endret Februar 15, 2019 av Fredrik

[Fredrik 90]

Ja noe har skjedd de senere årene når det kommer til trafikk mengde på motorveiene i Europa. Jeg tror rett og slett at kapasiteten på veiene begynner å bli sprengt, veier blir ikke bygget ut fort nok til å stå i stil med økingen av folk som kjører bil. Det er egentelig litt rart i dagens samfunn hvor fokuset er stort på miljø, unge som ikke gidder å ta lappen og stadig billigere flyreiser.

Bare for å gjøre ting verre så er det i slutten av Juli jeg skal kjøre ned til Spania, midt i ferietiden. Det er årsaken til at jeg vurderer å kjøre om natta, slik at jeg kan kjøre mer effektivt.

[Fredrik]

Jeg ryddet opp i noen gamle bokmerker i Firefox og fant denne gamle godbiten med Jeb Corliss der han hopper/flyr fra Hinterrugg (2262 moh) i Sveits ikke så langt fra St.Gallen. En annen kanskje enda kulere video med Jeb Corliss er der han hopper/flyr over Balls Pyramid som er restene av en vulkan midt i Tasmanhavet mellom Australia og New Zealand...

 

Endret Februar 16, 2019 av Fredrik

[Fredrik 90]

Dette synes jeg var en fornuftig dokumentar som setter litt søkelyset på diesel problematikken. Vi hører alle snakk fra politikere og interessegrupper som maner om hvor forrurenset luften er i våre storbyer, og all skyd legges på dieselbiler. Men det er ingen som stiller spørsmål om hvordan disse målingene utføres, og om de utføres på riktig måte. Dette synes jeg dokumentaren tar fint tak i. For de måler luftkvaliteten langs den mest trafikkerte gata i en by, dette er jo ikke representativt for luftkvaliteten i hele byen. De måler luftkvaliteten ved bakkenivå, ved ett lyskryss hvor biler står stille på tomgang. Dette er åpenbart for å fremprovosere høyere utslipp. For å demonstrere dette så flytter de måleutstyr opp på en gangbro over lyskrysset, en plass hvor det faktisk ferdes folk. Her er verdiene mange ganger lavere en nede ved bakkenivå, hvor folk ikke ferdes i dette tilfellet. Akkurat det samme gjelder i Oslo hvor de bla måler luftforurensing ved E18 rett ved Filipstad. Det er ikke mange som spaserer langs E18 der ved inngangen til Festningstunnelen...

Videre måler de utslippene i en leilighet som ligger kloss inntil en meget trafikkert vei. Beboerene lufter ikke i rushen pga den dårlige luftkvaliteten som de jo har blitt fortalt av media og politikere. En kjapp test viser at luftverdiene inni i leiligheten er høye, men ikke pga biltrafikken på utsiden. Det skal ikke mer til enn å tenne noen stearinlys før luftkvaliteten i leiligheten er mange ganger dårligere enn ute ved den trafikkerte veien. Skal myndighetene legge restriksjoner på brenning av telys samt matlaging og oppvarming med gass?

Så til det mest latterlige argumentet, og det er at tusenvis av folk dør for tidlig pga utslipp fra dieselbiler. Særlig i storbyene hvor luftforurensningen er større enn på landet. Men at alle disse for tidlige dødsfallene skyldes dieselbiler er det faktisk ingen som kan dokumentere. Det man derimot kan dokumentere er at folk i storbyer lever litt annerledes enn folk på landsbygda. Folk i storbyer spiser mindre sunt, de røyker mer, drikker oftere alkohol, jobber oftere i stressende jobber og får mindre fysisk mosjon. Dette kan like godt være en årsak som dårlig luft kvalitet, men det er selvsagt lettere å skylde på dieselbilen. 

Så kan man jo til slutt spør seg, som de gjør i slutten av dokumentaren. Hvor miljøvennlig er det å skrote ti tusenvis av dieselbiler som kun er 7-10 år gamle. Flotte biler som fortsatt har masse bruksnytte igjen...

Endret Februar 17, 2019 av Fredrik 90

[Fredrik]

Takk for en veldig interessant reportasje fra Deutsche Welle, som det i alle fall er liten grunn til å tvile på når det gjelder objektivitet og uavhengighet (fra f.eks tyske myndigheter, tysk bilbransje, interesseorganisasjoner etc.). 

Det jeg liker minst med denne debatten er at man omtaler dieselbiler som en samlet gruppe, men det er de ikke. Eldre dieselbiler forurenser mye mer enn nyere dieselbiler (spesielt etter 2011 da Euro 5 ble implementert). På den annen side halverte allerede Euro 4 i 2006 utslippene av f.eks nitrogendioksid og partikler - og lå allerede den gangen langt under grenseverdiene som EU hadde fastsatt. Selv de samme utslippene for Euro 3 dieselbiler ligger akkurat rett under grenseverdiene som California har i dag - 18 år senere, men selvfølgelig over grenseverdiene i EU (57 vs. 40 mikrogram/m³). Som filmen dokumenterer mangdobles disse verdiene hvis man f.eks tenner et par stearinlys i et rom eller bruker en gassovn/komfyr.

Det kan derfor virke som om vi har fått et slags meningstyrrani der ekstreme miljøfolk får lov til å sette dagsorden. Det er trist og ikke minst veldig kostbart for både bilindustrien og bileierne. Jeg har ikke dårlig samvittighet for å kjøre en moderne dieselbil (fra 2017 og derfor Euro 6d).

Endret Februar 17, 2019 av Fredrik

[Rune-K]

Uten og ta stilling til hva det skyldes så synes jeg luften i Oslo på vinteren har blitt betraktelig dårligere på de 18 årene jeg har jobbet der.  Jeg må gå en god del mellom Oslo S og jernbanens verksted i Lodalen og når det er på det verste så er det akkurat som om det er noe som stikker og klør hele tiden i halsen, synes ikke det var slik for en 8-10 år siden. Om det er diesel biler, svevestøv, utslipp fra båter eller noe annet vet jeg ikke. Luften i Oslo på vinteren er i vertfall ikke god så noe bør gjøres.