Fredriks alternative bimmerstråd

[scoot]

@Fredrik du er ikke alene om å jevnlig titte gjennom eldre videoer fra Chris Harris.

[Werther]

On 10/11/2020 at 8:43 PM, sveigis said:

Ikveld satte jeg på en av mine favoritter fra 80 tallet nemlig Ultravox:

Blir jeg både glad samtidig litt sånn trist .

Nå er han blitt gammel og har mistet gnisten på alt .

 

 

Har selv en Ultravox-CD fra slutten av 1984/tidlig 1985 som jeg stadig vekk spiller hjemme og i bilen. Funker fint selv om den er 36 år gammel. Jeg knabbet den av faren min på 90-tallet en gang. 

Legg merke til prislappen. Musikk var definitivt dyrere enn i dag....Og Ultravox-CDen til 99kr var "billig" - har en annen Steely Dan-CD (Aja-albumet) som kostet 138kr.

Dog får jeg fort et forhold til ting jeg bruker penger på, så har fortsatt en stor CD-samling som jeg stadig vekk går gjennom og hører på med et glass vin eller ti. Alltid tilgjengelig uansett om man er på internett eller ei, samt nostalgien og minnene med å ha en fysisk CD/albumet med bilder og informasjon. Dessuten er det ikke alt som er gitt ut på CD de siste 35 årene som er mulig å finne for nedlasting.  Fysiske CDer og internett utfyller hverandre, i hvertfall for meg. 

 

Angående det å bli gammel...

Det er veldig trist å se folk, spesielt mannfolk, visne inn i takt med at testosteron-nivået synker. Folk som før var spreke, virile, artige og interessante visner sakte, men sikkert inn til en kjedelig, grilldress-bekledd person som synes tur i skogen og handling i Sverige er godt nok.  Det hjelper ikke å være pensjonert med masse fritid og gjeldfri hvis man har mistet all lyst og vilje til å gjøre noe nytt, interessant, artig eller spennende (gjerne i kombinasjon med dårligere helse).  

Det er vanskelig å få i pose og sekk her i livet. Viktig å nyte livet mens man er "ung" til sinns og har god helse.

[papertiger]

Apropos musikk; det er MANGE gode minner fra bil, motor og musikk i skjønn forening. Kan nevne i det uendelige, men noen sitter som spikret; barndom med Sputnik, Vestlansfanden men aller helst Creedence Clearwatee Revival på kassett i bilen.

Ungdomstid med lettmotorsykkel og The Killers sitt første album Hot Fuss på ørene i øs pøs regn fra Suldal til Karmøy på sommerjobb.

Senere billappen og road trips med både Black Kids, Black Keys, Babyshambles, Libertines, The Stone Roses og The Smiths på anlegget. Biltur til Hove-festivalen med litt av lineupen MGMT, Band Of Horses, Flogging Molly, Vampire Weekend og Yeasayer på anlegget for fullt nedover, og for ikke å snakke om julealbumet mitt framfor alle - Richard Hawley’s Coles Corner når vi kjørte hjem til jul. 

Men blant disse står nok aller høyest uansett Thomas Dybdahl og alle konsertene med han, alt i fra konserthuset i Stavanger, Operaen i Oslo, julekonserter på Vega i København til avslutningen på bryllupsreisen med konsert i Rotterdam og intimkonsert med 49 andre i en kafé i Eiganes kolonihage med påfølgende øl og vin servert av Thomas selv i kolonihytta han skrev albumet i. Det har ingenting med bil å gjøre, det er høyere opp enn som så. Oktobertriologien er for meg et mesterverk som aldri blir gammelt og der utvalgte spor alltid har en plass i alle settinger, gode og dårlige, i bilen eller med joggeskoa på.  

 

I tillegg skal Coldplay nevnes; A Rush of Blood to the Head fikk jeg som 11-åring på brenne-CD til jul, og det står som en milepæl i musikkinteressen min og som et av mine favorittalbum gjennom tidene, uansett artist. Det ble spilt sønder og sammen på Discmanen min, og jeg vil for alltid assosiere dette albumet med lesestunder med Henning Mankells krimbøker når jeg hører låtene. De to gikk hånd i hånd lenge. Til og med album artworken på dette albumet er episk.

 

iPod gen 3 jeg kjøpte i 2004 for den nette sum av 3000kr har spilt en enormt stor rolle for musikkinteressen min (sammen med Walkman og Discman selvsagt).

En hel verden åpnet seg med den og nedlastbar musikk, det var en killer kombo  iPoden fulgte med over alt, på lett MC-en, på skolen, inn i bilen med CD-spiller med iPod interface, helt til streaming via Bluetooth tok over for meg med F20’en på slutten av 2012.  Da hadde iPod-en gått i bakken for siste gang og blitt erstattet av en iPod Nano. Og jeg som sverget til iPod og var hellig overbevist om at en telefon, smart eller ikke, ALDRI kunne tilby verken lagringsplassen, lydkvaliteten eller brukervennligheten til en iPod.  
 

Endret Oktober 15, 2020 av papertiger

[scoot]

Hehe, mP3-spilleren var en revolusjon for oss som på tiden var vokst opp med andre bærbare lydspillere om man måtte ha ryggsekk for å få med seg. Jeg husker jeg gikk på tidenes bommert, og gikk til innkjøp av minidisc.

Jeg mener å huske jeg kjøpte en slik i 99/00 eller noe, betalte alt for mye penger - så gikk det et år så kom mP3-spillerne for fulle mugger og minidiscen var nesten ubrukelig 😆 For å få sanger over på minidiscen ( i hvertfall min ) måtte man spille av sangene i sanntid på PCn, slik at de ble tatt opp på minidiscen. 18 sanger av 3 minutter, da tok det jo fort nesten en time da å få over sangene på spilleren. Året senere kunne de legges over på en mP3 spiller på 4 minutter. Utviklingen var virkelig på høygir en periode der. 

Endret Oktober 16, 2020 av scoot

[Fredrik]

Jeg har også stadig CD'ene jeg samlet på (et par hundre stykker) i bokhyllen på kontoret, men det er mange år siden de har blitt spilt av meg. Det er mest junior (17) som synes at disse er artige i dag (litt som med LP plater for oss litt eldre). Jeg hadde også en ganske stor LP samling, men de ble gitt bort engang tidlig på 2000 tallet. Dette angrer jeg litt på i dag og derfor står CD'ene stadig i bokhyllen.

Litt artig er det imidlertid å stadig ha de originale CD'ene fra midten av 80-tallet som bl.a ble spilt i et par av Porschene og litt senere E30 320i'en jeg hadde på den tiden. Jeg var ganske tidlig ute med å kjøpe en CD spiller i stuen så med de første Porschene jeg hadde var CD'ene spilt over på kassetter så jeg kunne spille musikken i bilene. CD spiller i bilen lå stadig et par år frem i tid.

Favoritt CD'ene var Simple Minds "New Gold Dream", Billy Idol "Rebel Yell", Talk Talk "The Colour of Spring", The Cars "Heartbeat City", Dire Straits "Brothers in Arms" og Dire Straits "Communiqué". Her er det litt viktig å legge til i disse Spotify tider at vi den gangen for 35 år siden ikke hadde muligheten til å boltre oss i flere 1000 melodier. Vi hadde noen utvalgte favoritt CD'er og disse ble spilt godt og grundig. Vi hørte på hele albumer og fikk på den måten en temmelig god følelse for albumene og bandene. Akkurat dette savner jeg litt i dag iom. at vi lett har en tendens til kun å høre på enkeltlåter. For min del blir noe av helheten og stemningen borte på den måten - og kanskje har musikken med tiden også blitt dårligere pga. dette.

Jeg begynte å bruke Spotify (etter en spesiell invitasjon i 2009 tror jeg det var), men før dette var div. Mp3 spillere i ca. 10 år bindeleddet til CD'ene. Jeg rippet som alle andre CD'ene og fikk på den måten musikken portabel i et ganske hendig format, men dessverre også med en temmelig crappy lydkvalitet med på kjøpet. Hele fenomenet med Mp3 spillere var egentlig bare trist, men når alternativet var CD varianten av Walkman er det lett å forstå hvorfor de aller fleste heller ville ha en Mp3 spiller. Prisen på disse var også mye lavere enn for portable CD spillere.

Litt bedre ble det imidlertid da Apple kom på markedet med iPod, men disse spillerne var også temmelig dyre og man hadde stadig utfordringen med at streaming av musikk lå noen år frem i tid. I alle fall for de aller fleste iom. at det først var med iPhone 5 at dette begynte å bli populært. Vi kjøpte et par iPoder som vi stadig har og de virker fint. De ulike rene Mp3 spillerne (sikkert 5-6 stykker) er imidlertid kastet for mange år siden...

             

Endret Oktober 16, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

@papertiger Vi har litt ulik musikksmak, men akkurat The Stone Roses var for meg et slags musikalsk vendepunkt (spesielt platen "Second Coming"). Den kom i 1994 og da var verden blitt en helt annen enn i de pastell fargeglade 80-årene. Muren hadde falt i Tyskland, Sovjetunionen var historie og de ulike Golfkrigene var igang. De unge var knapt så politisk og samfunnsmessig naive og dette skal spesielt Nirvana ha mye av æren for.

Jeg var blitt voksen og det tok derfor litt lengre tid før jeg oppdaget den nye musikkscenen, men når jeg først gjorde dette forandret det både meg og min musikksmak. Det begynte med "Second Coming" og fortsatte med "Smells Like Teen Spirit" og ikke minst "Ten" med Pearl Jam. Min musikksmak ble klart hardere og jeg var klar for Neil Young's reinkarnasjon på den samme tiden sammen med Crazy Horse på platene "Ragged Glory og "Weld" (live album i forbindelse med Ragged Glory). Da Neil Young også byttet ut gamlegutta i Crazy Horse med Pearl Jam på platen "Mirror Ball" var ringen sluttet for min del - stort bedre ble det ikke.

Årene gikk og jeg var blitt far. Når dette skjer sammen pleier gjerne ungdomsgreier som musikk å falle litt i bakgrunnen. Det gjorde det for meg også, men The Verve og platen "Urban Hymns" i 1997 fikk jeg med meg på en ordentlig måte før det var slutt med den type utskeielser. I ettertid har jeg selvfølgelig fått med meg det aller viktigste, men fokuset har egentlig på mange måter blitt rettet bakover med band som Led Zeppelin, Thin Lizzy og AC/DC. På et tidspunkt ble jeg til og med litt fascinert av Motörhead. Det er altså temmelig langt fra f.eks Ultravox til Motörhead, men med den rette introduksjonen er det mye musikk som er interessant. Jeg er i dag ganske altetende så lenge det ikke handler om rap, soul, tradisjonell jazz og tradisjonell country samt alle de merkelige variantene av moderne fusjonsstilarter som hverken er fugl eller fisk (i alle fall ikke i mine ører)...  

Endret Oktober 16, 2020 av Fredrik

[papertiger]

Ja tror ikke vi har så mange fellestrekk der @Fredrik. Men i videregående-skole-tiden min hørte jeg mye på Pete Doherty sine band (Babyshambles, Libertines), The Stone Roses,  Pixies, The White Stripes, mye indie, men også bl.a. Dire Straits. Oppdaget også da Neil Young og Thomas Dybdahl for fullt. Hadde en utrolig musikkinteressert mattelærer som introduserte meg for Alternativ country-sjangeren med Television (Marquee Moon albumet er prima vare), Ryan Adams (NEI, IKKE BRYAN ADAMS!!), Whiskeytown, The Jayhawks etc. Gikk mye i dette også. Det har brakt seg med videre til nåtiden. Ryan Adams står fortsatt veldig sterkt hos meg, og i tillegg artister som Tom Waits, Justin Vernon med sine prosjekter og band (Bon Iver, Gayngs, DeYarmond Edison, Big Red Machine), Colter Wall, Kurt Vile and The Violators, The War On Drugs og for ikke å snakke om Erlend Ropstad, og de sjangrene de representerer, men også Highasakite og Emilie Nicholas og den sjangeren de hører til i har fått mye tid hos meg de siste årene. Et forholdsvis bredt spekter.

Det ga også en fin kontinuitet og utvikling i den ukentlige Discover Weekly-lista mi på Spotify.
Så kom sønnen vår til verden for et år siden, og deretter gikk den lista i vasken, med barnesanger og white noise som plutselig stod for brorparten av innholdet. Har prøvd å pense det inn på «skikkelig» musikk innimellom, men det er jammen ikke lett når Hakkebakkeskogen er såpass populært som det er  .

Finn en feil i denne auto-lista Spotify satte opp for meg denne uka: 

Endret Oktober 17, 2020 av papertiger

[Rune-K]

Kom over denne. Ikke ofte man ser tester av Eta modellene. Litt synd at de ikke ble noen suksess. Man kan lure på om det hadde godt bedre idag. Har litt sansen for og bygge en større motor med mindre effekt kontra en liten motor med en masse turboagregat på for og få like mange Hk.

 

[Fredrik]

@Rune-K Jeg er litt usikker, men jeg tror at Mazda med deres såkalte Skyactiv teknologi/konsept satser på selvpustende motorer med et større motorvolum, direkte innsprøytning, høyere kompresjon (opp til 14:1), mer avanserte grenrør (bedre eksosflow) og høyere termisk virkningsgrad.

Umiddelbart lyder dette ganske likt BMW's eta konsept ("eta" er det greske navnet for bokstaven "e" som igjen i BMW terminologi sto for efficiency/economy) der målet primært var å øke dreiemomentet på lavt turtall for på den måten øke kjørbarheten i alminnelige fartsområder samt redusere bensinforbruket. Maksimalt turtall for M20B27 bensinmotoren var derfor nesten diesel lignende 4800 rpm. Den maksimale effekten var 122 HK ved 4250 rpm (senere 129 HK ved 4800 rpm). Maksimalt dreiemoment var 230 Nm ved 3200 rpm (senere 230 Nm ved 3250 rpm).

For de som ikke er så bevandret i BMW's motornavn så betyr f.eks M20B27 at motoren heter M20 og er en bensinmotor på 2,7 liter (B'en står for bensinmotor og en tilsvarende dieselmotor ville hatt en D27 betegnelse). Hvis f.eks "TU" står mellom eller etter disse dataene betyr dette en såkalt "technical upgrade/update" - noen ganger med "TUI/TUII" for å fortelle at det har vært flere slike.

Det er spesielt dreiemomentskurven som er interessant på eta motoren. Hvis vi f.eks sammenligner med M20B25 motoren (170 HK i f.eks E30 325i) som maksimalt yter 222 Nm ved 4300 rpm så ser vi at eta motoren er litt sterkere på et mye lavere turtall (3200 vs. 4300 rpm). Eta motoren yter også respektable 200 Nm allerede ved 2250 rpm, mens M20B25 motoren først oppnår 200 Nm ved 2750 rpm.

Sammenligner vi med M20B20 motoren (129 HK i E30 320i og E28 520i samt E34 520i 1988-1990) som maksimalt yter 174 Nm ved 4000 rpm blir forskjellen selvfølgelig enda større. Eta motoren klarer 174 Nm allerede ved 1950 rpm.

Bensinforbruket på f.eks E30 325e med automatgear var ved blandet kjøring oppgitt til gjennomsnitlig 1,02 liter/mil. Tilvarende brukte E30 325i og E30 320i (begge med automatgear) hhv 1,05 og 1,09 liter/mil. E30 325e med automatgear klarte 0-100 Km/t på 12 sekunder. Tilvarende brukte E30 325i og E30 320i (begge med automatgear) hhv. 9,9 og 12,7 sekunder. Topphastigheten var for E30 325e, E30 320i og E30 325i (med automatgear) hhv. 186, 186 og 212 Km/t.

For ordens skyld så fantes M20B27 eta motoren både i E30 325e og E28 525e. 

Et viktig poeng med eta modellene var at de primært var utviklet for det amerikanske markedet. Mange land (spesielt i Europa) hadde relativt høye avgifter på motorer over to liter så dette peker også på at det amerikanske markedet var det primære målet for eta motoren. På midten av 80-tallet var amerikanerne ikke vant til turtallsmotorer (og spesielt ikke siden 9/10 biler i USA allerede den gangen hadde automatgear) og eta motoren var BMW's svar på dette i relativt kompakte bilmodeller uten å gå på kompromiss med et relatvt høyt dreiemoment og BMW's ganske sportslige profil. I mer moderne tider (spesielt etter at common rail teknologien ble utviklet) tok dieselmotorene over dette markedet også i USA (frem til VW's dieselskandale var et faktum i 2015).

Når dette er nevnt kom E30 og E28 (samt E34 i 1988-1991) også med dieselrekkesekseren M21D24. Motoren utviklet 115 HK ved 4800 rpm og maksimalt 220 Nm ved 2400 rpm. Ved 2400 rpm utvikler eta motoren 207 Nm så forskjellen var egentlig minimal. Et annet poeng var at på denne tiden var dieselmotorer et minimalt marked for privatpersoner. Selv da jeg kjøpte min første dieselbil i 1998 (en Peugeot 406 SVDT 2,1) var dieselmotorer mest for spesielt interesserte når det gjaldt privatbiler.

Jeg liker imidlertid BMW's eta konsept og tenker at det burde være et marked for dette også i dag. Jeg er som sagt litt usikker på om Mazda's Skyactiv motorer er en slags moderne forlengelse av eta konseptet, men hvis dette er tilfellet så er det uten tvil et marked for dette. Personlig ser jeg ikke helt nytteverdien av å ha 250+ hestekrefter (selv om det er kjekt å ha) og en "eta" optimert selvpustende BMW bensinrekkesekser på f.eks 2,8 liter med ca. 200 HK og et maksimalt dreiemoment på rundt 350 Nm ved ca. 3000-3500 rpm ville definitivt ha vært litt interessant. Spesielt hvis drivstofforbruket også var litt lavere eller omtrent det samme som for dagens G20 330i (som har en B48B20 rekkefirer med turbo som yter 258 HK og 400 Nm) . 

BMW's store M52 selvpustende rekkeseksere var forøvrig heller ikke konstruert for høyt turtall. M52B28 motoren (f.eks E36 328i) hadde f.eks en maksimal effekt på 193 HK ved temmelig lave 5300 rpm. Maksimalt dreiemoment var 280 Nm ved 3950 rpm.                    

Endret Oktober 19, 2020 av Fredrik

[papertiger]

For de av oss som synes ID.3 ser alt for kjedelig ut, er dette mer interessant: Renault Megane eVision. 

[Fredrik]

@papertiger De franske bilprodusentene kan design og dette er også en klar strategi i relasjon til de tyske bilprodusentene. Ikke alt franskmennene designer er like vellykket, men når de lykkes er det etter min mening ganske fabelaktig. Det interessante er imidlertid at de nå også generelt holder en rimelig høy kvalitet. Jeg har mye erfaring med franske biler (jeg har f.eks en 2017 Citroën C4 Picasso nå og den erstattet en C4 Cactus som vi hadde i tre år og 90000 Km uten problemer) og jeg opplever faktisk ingen vesentlig forskjell fra tyske bilprodusenter når det gjelder holdbarheten og den generelle tekniske kvaliteten. Opplevd inntrykk når det gjelder interiøret og materialer er imidlertid en helt annen historie, men så koster også de beste tyske bilene ofte mye mer enn det dobbelte.   

Endret Oktober 19, 2020 av Fredrik

[Werther]

On 10/16/2020 at 12:07 PM, Fredrik said:

Vi hadde noen utvalgte favoritt CD'er og disse ble spilt godt og grundig. Vi hørte på hele albumer og fikk på den måten en temmelig god følelse for albumene og bandene. Akkurat dette savner jeg litt i dag iom. at vi lett har en tendens til kun å høre på enkeltlåter. For min del blir noe av helheten og stemningen borte på den måten - og kanskje har musikken med tiden også blitt dårligere pga. dette.

 

Enig med deg angående album. Saken med album er at de som regel trenger å spilles ofte og gjentatte ganger - det er da man blir glad i de og får et forhold til musikken. Jeg er altetende og hører på alt fra Frank Sinatra, country, soul, R&B, Trance, disco, New Wave...Har ingen preferanser. Det er så utrolig mye herlig musikk der ute som bare venter på å bli danset til, så ingen vits i å diskriminere. 

Poenget er at jeg har oppdaget utrolig mye musikk med å høre gjennom albumene ordentlig. Det finnes mange skjulte skatter der ute, og det er nettopp derfor det å høre på hele album gjennom en LP/CD er genialt siden du da blir kjent med albumet.  Når man søker via nettet er det en tendens at man hører på "best of" og går glipp av 80% av hva bandet kan by på. 

 

Quote

Årene gikk og jeg var blitt far. Når dette skjer sammen pleier gjerne ungdomsgreier som musikk å falle litt i bakgrunnen. Det gjorde det for meg også, men The Verve og platen "Urban Hymns" i 1997 fikk jeg med meg på en ordentlig måte før det var slutt med den type utskeielser. 

 

Fortsatt et av mine favoritt-album! Det er fortsatt like fett i dag som i 1997! Hører på det stadig vekk.

En kollega var faktisk på en Richard Ashcroft-konsert i London i fjor, og han rocker fortsatt. Utrolig at han ikke har dødd av en heroin-overdose enda. 

 

Quote

BMW's store M52 selvpustende rekkeseksere var forøvrig heller ikke konstruert for høyt turtall. M52B28 motoren (f.eks E36 328i) hadde f.eks en maksimal effekt på 193 HK ved temmelig lave 5300 rpm. Maksimalt dreiemoment var 280 Nm ved 3950 rpm.

 

Har jo hatt to stk E39 523ia, og synes M52b25 er en utrolig fin motor. Herlig lyd og passe sprek, samt bra forbruk - husker jeg kjørte Oslo-Stuttgart på nattestid med snittfart på 140km/t, og forbruket var på moderate 0,75 målt på pumpe/kalkulator.

For et par mnd siden satt jeg på med en meget strøken 1998 523ia (ca 240k km) med 3 eiere, og den var fortsatt like grom som jeg husket den. Eieren var fortsatt nyforelsket selv etter mange års eierskap. Disse modellene har en ganske unik og kompakt  kvalitetsfølelse man ikke finner i nye biler. 

Dog har de sine ulemper også....

De krever mye vedlikehold på understell. Oljeforbruk. Og ikke minst rust hvis du bruker den hele året.  E39 er ingen enkel og billig bil å drifte, men jeg synes at de byr på vanvittig mye kjøreglede og fint design for alderen. 

Endret Oktober 20, 2020 av Werther

[Fredrik 90]

E39 er en unik bilmodell, den står som ett godt eksempel på hvor "on top of the game" BMW var på denne tiden. Jeg tror ikke at de som kjøpte disse bilene nye helt var klar over hva for en fantastisk bil de fikk for pengene sine. Den kan nok være krevende å holde vedlike i dag, og en E34 er nok billigere og enklere sånn sett. Men kommer du over en strøken og godt ivaretatt E39 så har du en fantastisk bil. 

Når du kjøpte innstegsmodellen så fikk du en rekkesekser på to liter, men du fikk en motorisering som ga en følelse som kledde bilen. Den fikk deg til å føle deg som en millionær selv om du bare hadde en 520i. Dette var noe unikt BMW hadde på denne tiden, og det var nok ett godt salgsargument for å velge nettopp BMW. Jeg husker mine foreldre vurderte E39 520i mot A6 1,8T i 1999 tror jeg det var..muttern digga designet på A6en så det ble den. Men de gikk for 2,4 litern fordi den hadde seksylindret motor slik man fikk på BMWen. Jeg var i ekstase uansett da A6en også var fet. Jeg husker foreldrene til en jente i klassen min på skolen kjøpte på samme tid en ny A6 Avant, men da 1,8T med Quattro. De hadde kanskje firehjulstrekken, men det var vi som hadde V6ern "the big guns" 😂 Det var liksom ett salgsargument den gangen å ha seksylindret motor, i dag bryr ikke min far seg i det hele tatt om hva slags motor han har. Han gikk fra F10 525d (3,0l) til Ford Mondeo med 2,0 liter diesel 😂

Men sånn i ettertid, 20 år senere så synes jeg nok at E39 er den modellen som har holdt seg best. A6 ble plaget med en del trøbblete motorer, mens W210 rustet i filler selv om teknikken var bra. Jeg tar gjerne en facelift 530i eller 540i, nå er det ikke lenge til disse kan hentes avgiftsfritt hjem fra Sverige. (Hvorfor gjør ikke flere i Norge dette, har dere sett hvor billig mange bra yougtimere er der borte?)

[Werther]

15 minutes ago, Fredrik 90 said:

 Jeg tar gjerne en facelift 530i eller 540i, nå er det ikke lenge til disse kan hentes avgiftsfritt hjem fra Sverige. (Hvorfor gjør ikke flere i Norge dette, har dere sett hvor billig mange bra yougtimere er der borte?)

Det er nok greit å holde hodet kaldt som bruktbilkjøper i disse dager.... 

Det har vært en heftig økning på finn når det kommer til bruktimporterte E39 540 og W210 55AMG. Samt Corvette C5 og diverse Audi S6 C5. Flust av folk har sett mulighet til å importere det billigste de finner på ebay/mobile for så å legge ut til salgs på finn til doble prisen....

Mobile.de er helt håpløst dyrt. Prute på Blocket eller prute på finn er nok det billigste man kommer over nå til dags hvis man skal ha en spenstig 80/90-talls-bil. 

 

[Fredrik 90]

22 minutter siden, Werther skrev:

Det er nok greit å holde hodet kaldt som bruktbilkjøper i disse dager.... 

Det har vært en heftig økning på finn når det kommer til bruktimporterte E39 540 og W210 55AMG. Samt Corvette C5 og diverse Audi S6 C5. Flust av folk har sett mulighet til å importere det billigste de finner på ebay/mobile for så å legge ut til salgs på finn til doble prisen....

Mobile.de er helt håpløst dyrt. Prute på Blocket eller prute på finn er nok det billigste man kommer over nå til dags hvis man skal ha en spenstig 80/90-talls-bil. 

 

Ja det er helt klart mange som har kasta seg rundt for å tjene raske penger. Men prisnivået i Norge vil nok på sikt synke igjen tror jeg, og da er man det at man leter i utlandet ikke for å spare penger men for å ha bedre utvalg. Mobile.de er ute, Europa har tatt helt av når det gjelder Youngtimere...i tillegg er eurokursen veldig ugunstig. Sverige er stikkordet her, de følger ikke resten av Europa på samme måte, selvsagt med unntak av M biler og liknede. Men i Sverige kan du f eks fortsatt finne enn strøken E31 850i for under 200 000 SEK. Det kan du bare glemme i Tyskland, noe annet med Tyskland er at utvalget begynner å bli slunkent. Øst Europa har for alvor fått øynene opp for youngtimer biler, og de støvsuger mye av markedet. De opplever en velstandsøkning og da er bilene som for dem en gang var uoppnåelige drømmeobjekter fra den vestlige verden svært ettertraktede. For de som følger med på Instagram vil se at eldre Alpina virkelig er en stor greie i land som Polen, Litauen og Latvia. Østeuropeere er helt hyle på Instagram 😂

På Alpina, Porsche og amcar kommer faktisk mange til Norge for å leite etter bil. Særlig mye Amcar eksporteres ut fra Norge igjen og tilbake til USA. En del klassisk Porsche også som går den veien, Norge har alltid vært gode på Porsche og det blir lagt merke til.