Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

Helt klart og den værste harry-perioden på E46 er over og de fleste som har en vil ha en  nogen lunde original og pen bil. Det er bra! E90 har tatt over stafettpinnen på harry og jeg ser antydninger på F30, dessverre. Men både E36 og E30 har vært der :) Med harry mener jeg ettermarkedsdeler uten passform og stil. 
Eksempelvis:

1679B28E-364F-44A2-859C-7A9CE54D344C.jpeg.2820e54aa7f3772727da95640cb1c4c2.jpeg
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@sveigis Jeg var 21 år gammel da jeg kjøpte E30'en helt i begynnelsen av 1988. Dette er virkelig merkelig å tenke på nå. Ikke bare i relasjon til hvor fort tiden går (det føles ikke som igår, men heller ikke sååå lenge siden), men også i forhold til hvordan disse bilene oppfattes i dag. At de finere 80-talls bilene skulle bli såpass populære 35 år senere var selvfølgelig helt utenkelig for oss den gangen.

Da jeg hadde E30 var den allerede en eldre 3-serie generasjon. Den hadde vært med siden 1982/83 og selv om den ikke virket direkte gammeldags hadde den nye 5-serien (E34) akkurat kommet på markedet og dette medførte at både E30 og E28 ble satt litt tilbake. De var begge fra den samme æraen med et relativt firkantet og boksete design, mens E34 var helt moderne og konstruert for mye høyere hastigheter. Det var helt åpenbart at den kommende 3-serien ville bli helt annerledes enn E30 (hvilket den også ble i 1990 da E36 kom på markedet).

Men først skulle det komme en facelift på E30 og den kom fom september 1987 (altså som 1988 modell). Jeg likte ikke faceliften så jeg kjøpte helt bevisst en av de siste pre-facelift E30'ene. At den skulle komme fra Belgia var en tilfeldighet, men en god venn hadde en kollega i Forsvarets Overkommando på Huseby i Oslo som skulle hjem fra NATO hovedkvarteret i Brussel. Bilen ble bestilt igjennom ham og han tok den med til Norge som flyttegods.

Jeg kan stadig tydelig huske da jeg hentet bilen på Huseby. Det var en solrik vinterdag med fønvind. Opp med soltaket og ned Sørkedalsveien på bar asfalt. Bare lyden fra den fine M20 rekkesekseren fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Så silkebløt og sofistikert i forhold til den gamle og litt grove toliter rekkefireren i Porsche 924'en jeg hadde hatt i over tre år og rundt 100K kilometer. BMW'en var som en annen og mye bedre verden.

Interiøret var moderne og veldig BMW som det var på den tiden med høy kvalitet og veldig fine designløsninger. Den opplevde kvaliteten var det bare Mercedes-Benz som kunne slå, men BMW'en virket vesentlig mer moderne i designet. Jeg satt helt riktig i førersetet og foran meg hadde jeg verdens fineste instrumentpanel - spesielt når det var mørkt og instrumentlyset glødet med en varm orange/rødlig kulør. Fantastisk.

Selvfølgelig var det kult å ha en BMW på slutten av 80-tallet. I Oslo var det etterhvert ganske mange BMW'er, men langt fra som i dag og kom man litt utenfor Oslo var det temmelig langt mellom BMW'ene. BMW hadde høy status, men få hadde praktisk erfaring med bilene (og selvfølgelig enda færre med Porsche) og de få BMW'ene man så var typisk innstegsmodellene (316i/318i/518i) eller ganske mye mer påkostede modeller som 528i/535i/735i. Modellene i midten var det på denne tiden relativt få av i Norge. 

Når dette er nevnt hadde jeg en bekjent som hadde en tilsvarende ny E30 316i og jeg likte virkelig bilen. Den hadde klart bedre styrerespons enn min 320i og den var svært morsom å kjøre. Så utrolig lett på foten med sine kun 1080 Kg, mindre vekt over frontakselen og smalere dekk. Min 320i virket betydelig tyngre, men også mer robust og klar for Autobahn for å si det på den måten. Det er egentlig utrolig så forskjellig to varianter av den samme bilen kan oppleves :)     

   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var i alle fall en veldig artig helg iom at en god venn kom på julebesøk med denne bilen. Det ble selvfølgelig tid til litt prøvekjøring og jeg må si at jeg er veldig imponert. Ikke mest pga. den helt utrolige ytelsen bilen har med sine 625 HK (680 HK ved overboost) og massive 850 Nm, men pga de fine kjøreegenskapene ved alminnelig kjøring bilen har (motorveier og landeveier). Man merker at bilen er tung (først og fremst når man bremser), men styringen er allikevel utrolig presis og fint vektet.

Det aller mest imponerende for min del er allikevel hvor kontrollert chassiset er. Bilen formidler en robusthet og ro som er virkelig imponerende. Jeg synes at komfortnivået er fantastisk tiltross for at bilen essensielt er en sportsbil med fire dører (i alle fall i relasjon til at den er elektrisk og selvfølgelig tung). Selv på 20" felger med vinterdekk (sommerdekkene har 21" felger) er støynivået veldig lavt og det er en nytelse å høre på musikk i bilen selv i høyere hastigheter.

0-100 Km/t klarer bilen iht. Porsche på 3,3 sekunder, men flere har klart tider ned mot 2,8-2,9 sekunder. Topphastigheten er elektronisk begrenset til 250 Km/t. Herligheten koster 154000 Euro i Tyskland før ekstrautstyr eller små 1563000 NOK. Lakkfargen er forøvrig Mambagrün metallic og temmelig sexy etter min mening.

large.IMG_0185(1).jpg.dad734c8fd1055cec41f8a9a8706f843.jpglarge.IMG_0183(1).jpg.dfffd734fd6df84bd9144ea96ffe2a44.jpg  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig bil. Taycan er selv en av de få dyre elbiler jeg har prøvekjørt (og den eneste Porschen jeg har prøvd) - og jeg ble imponert over den herlige styrefølelsen, et chassis som man følte oste sport, men på en komfortabel måte, og hvor fin den var å kjøre på slitt  motorvei (ingen sporing selv med de dekkdimensjonene). Alt føltes riktig fra man satt seg ned i setene og grep rundt rattet.

Jeg kjørte forøvrig en 4S og akselerasjonen var mer enn nok i den også, men samtidig det som betydde minst i mitt inntrykk av bilen. Elbil-akselrasjon er jo effektivt og imponerende, men kanskje ikke like spennende i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@laffe Jeg er helt enig. Førsteinntrykket når det gjelder akselerasjonen fra stillestående på Taycan Turbo er nesten for mye av det gode og egentlig ikke det jeg er mest imponert over nå i ettertid. Det jeg likte best er som tidligere nevnt hvor kontrollert chassiset på bilen er og ikke minst styrepresisjonen. Bilen formelig oser av en robusthet og ro som er virkelig imponerende. Selv i 150+ Km/t føles det som om man kjører i en langt lavere hastighet og jeg kan bare forestille meg hvor elegant og stabil bilen er i 200+ Km/t.

Forbikjøringer selv i 120-130 Km/t er som om man antenner en rakett og ditto selvfølgelig i 70-80 Km/t. Dette er etter min mening mye mer imponerende og viktig enn akselerasjoner fra stillestående. Det å kunne kjøre forbi andre biler ekstremt hurtig i disse hastighetene gir faktisk en ekstra sikkerhetsfaktor såfremt man ikke overdriver med for små marginer.

Sitteposisjonen og rattet er helt genialt. Jeg liker også høyden på midtkonsollen. Jeg satt perfekt i forhold til denne høyden og kunne dermed hvile høyrearmen der på en helt perfekt måte. Vinkelen på konsollen med den nedre skjermen opp mot dashboardet er også en gammel Porsche klassiker helt fra min gamle 928 S på midten av 80-tallet. Jeg liker også hvordan man sitter nesten rett frem med benene, men dette gjør man jo også i de andre modellene fra Porsche (samt eldre Porscher bortsett fra SUV'ene).

Bilen er ellers overraskende trang innvendig (på en god måte) og man sitter som i en ordentlig sportsbil. Taycan er ikke en trang familiebil, men definitivt en sportsbil med plass til fire og litt ekstra bagasje når det gjelder Turismo variantene. Min venn fikk plass til fire sommerdekk på felg (21" og de er noen ordentlige valser) samt ganske mye annen bagasje, men da var det også helt proppet innvendig i bilen bortsett fra passasjersetet foran som var normalt posisjonert og tomt.       

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par andre bilder av bilen og som man ser er midtkonsollen ganske prominent og høy. Man ser også tydelig hvor lavt man sitter med benene rett frem (skikkelig deilig). Jeg liker også hvordan instrumentpanelet "flyter" foran dashboardet. Dette er ikke så lett å se på bildet, men selve monitoren (altså instrumentpanelet) er montert et par cm foran dashboardet. Ellers er det selvfølgelig alcantara og skinn overalt.

Rattet er utrolig deilig å holde i og med perfekt ergonomi. Det er ordentlige knapper og ikke noe haptic tullball. Skjermen som går opp fra midtkonsollen kan forøvrig justeres så feedbacken (haptic) er så kraftig at hele konsollen vibrerer (ganske kult og veldig overbevisende/bekreftende).

Vi har da litt julestemning i Danmark, men det er grønt og stadig 2-3 varmegrader på dagtid. Til uken opp mot juledagene er det imidlertid varslet sne og 10-15 minusgrader om natten. Dette er temmelig kaldt til å være i Danmark (Jylland).

Man ser ellers også på det nederste bildet tydelig hvordan Porsche har designet panseret og forskjermene så de har sort of 911 linjer, men allikevel ikke. Når man sitter i forsetene på Taycan ser man toppen av forskjermene, men intet mer rett frem. Dette er ganske sexy og kan minne litt om hvordan man kun så vippelysene (les: puppene) i oppslått stilling på 928 modellen i gamle dager. Alt handler om opplevelsen og slike små detaljer gjør det hele litt mer artig.  

large.IMG_0181(1).jpg.fdacaeffb646fdc718603a2da6dc2f1b.jpglarge.IMG_0188.jpg.e3ec41b22fe82515336898a2017adc95.jpg

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.9.2020 den 13.32, Fredrik skrev:

Når man snakker om solen osv. samt spesielle franske biler kommer man ikke utenom Citroën SM. Denne videoen ble lagt opp i dag av Jay Leno og da passer det bra å skrive litt om en av de mest spesielle franske bilene som er konstruert.

Modellen kom på markedet i 1970 og var en stor GT (Grand Tourer i den rette meningen av begrepet) med ganske brukbar plass i baksetet. Motoren var en 90° V6 på 2675 cm3 fra Maserati (Citroën eide Maserati på denne tiden). Ytelsen var med 3 dobble Weberforgassere 170 HK og 230 Nm. Fra og med 1972 fikk motoren Bosch bensininnsprøytning og 178 HK samt 233 Nm. I 1975 ble motoren boret opp til 2965 cm3 og effekten økte til 180 HK samt 245 Nm.

Som Jay Leno poengterer var en av de store tingene med SM den lave Cw (luftmotstand) verdien på 0,26. Dette medførte at bilen klarte en offisiell topphastighet på 220 Km/t og dette var temmelig imponerende i 1970. Uavhengige tester viste imidlertid at bilen i realiteten klarte hele 235 Km/t. Til sammenligning klarte f.eks BMW E9 3,0 CSi (200 HK) på den samme tiden også 220 Km/t og Mercedes-Benz C107 350 SLC (200 HK) klarte 212 Km/t. Det kan synes litt merkelig at dette var viktig i dag, men den gangen og sogar langt inn på 80-tallet var topphastighet et viktig parameter på hvor seriøs selve konstruksjonen var.

Selvfølgelig hadde SM en variant av Citroëns berømte hydropneumatiske hydrauliske fjæring som var blitt utviklet til DS 15-20 år tidligere. Dette systemet inkluderte også styringen og bremsene. Komforten var enestående og såpass bra at selv Rolls-Royce kjøpte en lisens på systemet (såvidt jeg vet ble systemet av Rolls-Royce kun brukt på bakakselen). Mercedes-Benz mener jeg utviklet deres eget tilsvarende system, men det var klart inspirert av Citroën.

Designet på bilen og ikke minst interiøret var futuristisk og fremtidsrettet i takt med datidens ånd. Concorde passasjerflyet (et samarbeidsprosjekt mellom British Airways og Air France) var i 1970 akkurat ferdig konstruert og hadde en topphastighet på over 2100 km/t. Fremtiden var kommet og dette ville Citroën også vise med SM. Sammenlignet med designet på f.eks BMW E9 og andre konkurrenter for 50 år siden må man si at Citroën og designeren Robert Opron lykkes svært bra med akkurat dette. Tiltross for at hele motorpressen hyllet SM for å være state of the art solgte modellen imidlertid relativt dårlig. Citroën gikk konkurs i 1974 og ble kjøpt opp av Peugeot som imidlertid ikke var interessert i Maserati. Maserati ble derfor solgt til De Tomaso året etter og med dette opphørte også produksjonen av SM. Totalt ble det bygget ca. 13000 stk. SM.

Allikevel var Peugeot såpass imponert over Citroëns hydropneumatiske fjæringssystem at dette fortsatte på en hel rekke senere Citroën modeller (hovedsakelig CX, XM og C6, men også modeller som f.eks GS/GSA, BX, Xantia og C5) samt på enkelte Peugeot spesialmodeller (f.eks 405 Mi-16 når det gjelder bakakselen).

Det skulle gå mange år før andre bilprodusenter adopterte konseptet med moderne teknologi på billigere bilmodeller, men dagens magnet/luftfjæringssystemer som f.eks BMW Adaptive Suspension er klart inspirert av Citroëns 50-60 år gamle filosofi for hvordan man sikrer god kjørekomfort.

Min erfaring med Citroëns nå utfasede hydropneumatiske fjæringssystem strekker seg til en kort tur i en DS for mange år siden (jeg var faktisk mer imponert over komforten i Peugeot 504 med stålfjærer fra den samme tiden), noen turer i CX, XM samt Xantia. Citroen C5 mrk.I (2001-2004) har jeg selv hatt og det er en fin modell som også har dette fjæringsystemet.

Citroën fortsatte å utvikle fjæringssystemet og både C6 og C5 mrk.II fikk oppgraderte varianter av systemet før det ble faset ut. Spesielt C5 mrk.II med V6 motorer (både bensin og diesel) er i dag ganske artige biler iom. at det ikke finnes tilsvarende fra andre bilprodusenter. 

   

Det er ikke bare Jay Leno som har sansen for Citroën SM. Jeg elsker denne modellen og tenker at den er en av de mest spesielle bilmodellene som noen gang er konstruert. Den er virkelig sær og fransk, men på en veldig god måte. Bilen er bestemt ikke uten feil/mangler, men som en grand tourer fra tidlig 70-tallet var den langt forut for sin tid. Hvis jeg har en drømmebil utover en BMW E9 3,0 CSi så må det være en Citroën SM fra den samme tiden.  

Det nærmeste man i dag kommer SM er å evt. kjøpe en C5 mrk.II 3.0 HDi (sedan) fra 2009-2012 som har en V6 motor som yter 240 HK og 450 Nm. 0-100 Km/t klarer den på 7,9 sekunder og topphastigheten er 245 km/t. Det hydropneumatiske fjæringssystemet er fabelaktig (som på C6) og selvfølgelig utviklet videre siden SM.

Når dette er nevnt har min datter og svigersønn en ny Citroën C4 som har et slags semi-hydropnumatisk fjæringssystem. Systemet inkluderer teknisk kun støtdempere som Citroën kaller for progressive hydrauliske støtdempere (altså ikke noe med grønn LHM olje og små grønne runde beholdere med komprimert nitrogen gass). Støtdemperne har to ekstra ventiler som hhv. demper kompresjon og dekompresjon (bunn/topp) ved hjelp av hydraulisk olje. Systemet er ikke på nivå med Citroëns ekte hydrauliske fjæringssystem, men stadig veldig bra og spesielt i forhold til hvilken klasse biler C4 stiller i og ikke minst prisen på bilen. Citroën bygger med andre ord stadig relativt spesielle biler og det liker vi :)  

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Porsche Taycan er en helt unik elbil slik jeg vil beskrive det, finnes ikke maken når det kommer til kjøreglede i en bil uten lyd. Jeg kjørte en 4S samtidig som jeg prøvekjørte en Panamera e-hybrid, og det var absolutt to minneverdige biler å kjøre. I det lange så var nok Panamera å foretrekke pga totalpakka med lyd og alt var bedre for meg. Litt synd at jeg har kjørt de fleste nyere Porsche modellene bortsett fra 911...selve juvelen 😅

Det med rask akselerasjon fra 60 km/t og opp er egentlig ett veldig viktig sikkerhets argument. Motorveinettet i Sør-Norge begynner å bli bra nå, men vi har fortsatt strekker hvor det bare er to felt med 80 sone. Som f eks mellom Tvedestrand og Bamble, jeg som kjører ofte til Oslo kjører jo her. Og da blir det jo nødvendig med en forbikjøring i ny og ne, og da har jeg virkelig satt pris på BMW sine kvikke og momentsterke treliters dieselmotorer som jeg har kjørt de siste 10 årene. Særlig G30en har ett brilliant samspill mellom girkasse og motor som alltid får meg raskt forbi, og følelsen av å ha så mye kraftressurser man trenger. Responsen er selvsagt ikke så hvass som i en kvikk elbil, men jeg vil mene dette er så bra som det kan bli i en vanlig konvensjonell bil i dag. Dette er faktisk en av årsakene til at jeg valgte å gå bort ifra firmabil, jeg kjørte Ford Mondeo med 197 hk og det ble masete i mange tilfeller sammenliknet med hva jeg er vant til. Jeg husker Tesla Bjørn hadde en greie før hvor han tok tiden på hvor mange sekunder en forbikjøring tok, dette var tilbake da han kjørte den gamle røde Model S. Var snakk om at en forbikjøring av en personbil skulle ta ca 3-4 sek, har hengt meg litt opp i det og jeg bruker egentlig litt det som en benchmark i dag. Eneste er jo at man havner lett inni i "førerkort tap" sonen når man skal forbi en 25 meters trailer. Så om sletta er god så går jeg litt av gassen 👍

Dette er jo selvsagt ikke noe tema for dere som har fantastiske motorveier på kryss og tvers av Danmark 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, motorveiene i Danmark er temmelig bra. Ikke som Autobahn, men ikke langt unna der de er som best. Kvaliteten varierer litt med når motorveiene er bygget og hvor mye trafikk de skal klare, men f.eks mellom Fredericia og Odense er det nesten Autobahn kvalitet store deler av strekningen.

Vedr. akselerasjonen på Taycan Turbo er den mer eller mindre uvirkelig. Selv akselerasjonen fra 130-140 Km/t er som man antenner en rakett (dog lydløs). Plutselig et par sekunder senere er man oppe i 170-180 Km/t og førerkortet henger løst. Det er nesten for mye av det gode etter min mening, men selvfølgelig veldig artig.

Bjørns gamle Model S P85D fra 2013/14 (som han faktisk kjøpte tilbake og har i dag) er jo oldtech i dag med tanke på ytelser og ladehastighet. Den langsomme ladehastigheten skyldes imidlertid først og fremst en software endring som Tesla gjorde for noen år siden vedr. eldre modeller. Det finnes ingen unnskyldning og hele miseren skyldes at Tesla bare vil tjene mer penger ved at folk bytter ut bilene med nyere modeller. Bjørn har en egen video om dette der han ikke sparer på kruttet.

Jeg er ellers helt enig i at dagens stempelmotorer (og spesielt dieselmotorene) aldri har vært bedre. Dette er jo ironien når vi snakker om elektriske biler. De beste konvensjonelle bilene (og dertil stempelmotorer) er i noen tilfeller faktisk bedre i mange sammenhenger enn sammenlignbare elektriske alternativer (G30 540d/550d er et godt eksempel). 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Citroën SM er en bil jeg alltid har hatt sansen for, den er bare nydelig. Det er fra en tid da franskmennene bygde biler som var klart franske. Synd SM begynner å bli dyre nå men man får fortsatt andre Citroen veteranbiler til en fornuftig pris. 

Det er synd jeg har bestemt meg for at de holder med en hobbybil ellers hadde jeg kjøpt denne. https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=232493694 Bare de setene og instrumentene er jo helt herlige. Hvis noen vil kjøpe den så for de lov å lagre den hjemme hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rune-K Citroën SM er helt nydelig og ingen andre bilmodeller har helt det samme stuket. Den er designmessig helt sin egen og dette gjør den interessant i min verden - i tillegg til eksotiske elementer som f.eks Maserati motoren selvfølgelig. Det er ikke merkelig at prisen på de få gjenværende eksemplarene er på vei opp selv om det "bare" er en Citroën.

CX er nok et bedre alternativ i så måte og den modellen er faktisk ikke mye mindre spesiell. Det som trekker ned er mangelen på flere enn fire sylindre og at det først var med Turbo II modellene at den ble like hurtig som designet antyder. Modellen i Finn annonsen er vel en mrk.I og dette er også den fineste etter min mening med bl.a det originale dashboardet inkl. de såkalte "cyclops eye" instrumentene (speedometer og turteller). Fantastisk design og så enormt moderne for sin tid. Den aktuelle bilen ser veldig fin ut og jeg er også fristet.

Jeg liker også XM modellen og igjen skal det helst være den første generasjonen. Akkurat dette fenomenet er litt spesielt med Citroën. De tar den som regel helt ut designmessig på den første generasjonen for så å gjøre den mer alminnelig ved faceliften eller den andre generasjonen. Vi så det samme på mer moderne modeller som C4, C5 og Cactus også.

Xantia er også en flott modell og spesielt som stasjonsvogn. Jeg angrer stadig på at jeg kjøpte en Peugeot 406 stasjonsvogn istedenfor, men min bedre halvdel ville heller ha den modellen. Jeg fikk imidlertid med meg C5 mrk.I og det var også en fin bil, men knapt så elegant i designet som Xantia. Det hydropneumatiske fjæringssystemet var imidlertid på plass og ingenting slår dette systemet på motorveier og f.eks landeveier med telehiv.

Jeg kjører jo Citroën i dag også i form av en C4 Picasso II (kort variant). Den har dessverre ikke hydropneumatisk fjæring, men understelet gjør allikevel en ganske god jobb med å være komfortabelt satt opp. Det jeg liker best er de enormt store vinduene der man virkelig føler at man har panorama utsikt. Jeg liker også den såkalte "command driving position" (litt som med Range Rover for de som har erfaring med den modellen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SM er en av mine absolutte favoritter. Oppdaget en mindre pen vinkel av den for ikke så lenge siden. Men mindre pen, betyr ikke mindre attraktiv, eller mindre spennende, bare annerledes.

F2BC8C4C-1C8B-47AB-A8EB-3D9E5B867B4C.thumb.jpeg.790cbb7216e09c3efd2aa7e0c1812169.jpeg

Ellers byttet jeg ut Audi A2’n min med en C4 Cactus, som jeg allerede digger. Eneste jeg har å utsette er opplevd kvalitet på litt forskjellige ting, som lyden når man lukker dørene, den billige lyden fra stereoen, litt hardplast her og der etc. Men fjæringen, setene, plassen og designet utvendig og innvendig er for meg mye viktigere enn de andre småtingene.

CB71F571-5195-4712-AFFD-FBFBBA5FBBF5.thumb.jpeg.43095421502e44653c07c84dd2bbe8c4.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Citroën SM er en av ytterst få biler som jeg faktisk liker, og det sier ikke så rent lite ettersom jeg stort sett vil betegne meg selv som relativt anti-fransk. Kanskje er det oppveksten med Clarkson & co som har hjulpet og farget dette synet opp igjennom. Jeg er jo akkurat gammel nok til å ha vokst opp i en tid hvor Citroën CX og Citroën XM var ett vanlig innslag i trafikken. Det jeg husker best er at det var de rareste mennesker som kjørte slike biler, litt sånn originale typer på en måte. En kamerat av min onkel kjørte en grønn CX stasjonsvogn, en jævla rar type av en gammel ungkar som alltid gikk i blå kjeledress og hadde en relativt fremtredende kroppslukt. Så hadde vi en nordlending i nabolaget med en grå CX GTi, var fascinerende å se bilen reise seg når han startet og legge seg nedpå når han parkerte. Dette synes vi ungene var noe rare greier, også med kassettspiller mellom setene da...og det snåle dasjbordet. Det var så fjernt i fra mine foreldre sin Audi A4 som det gikk an å komme. Eiern her var også en rar skrue, eldre slank nordlending på nærmere to meter, solbrun som en spanjol, hvit krøllete hår ned i en slags hockeysveis og Arne Treholt briller. Han var opptatt av kunst og hadde rare figurer i hagen og rundt huset. Hele fyren fremsto som ganske sær og egentlig litt småkreepy for oss ungene. Så det er vel kanskje ikke så rart at mitt forhold til franske biler er litt så som så 😅

Men SMen har jeg litt sansen for, og jeg må innrømme at jeg også synes C6 er litt....interessant. Ikke noe jeg kunne tenke meg, men jeg synes det er en interessant modell fordi den tar all den særheten fra gamle Citroën og pakker det inn i en moderne pakke. Egentlig synd at den ikke slo bedre an, men de tre tyske var nok alt for godt etablert. Det hjalp vel heller ikke at C6en var dyr, særlig sammenliknet med premiummerkene. Når en C6 2,7 V6 kostet det samme som en E60 535d så sier det seg selv hvilken vei det gikk 😅 I CX og XMens tid så var jo dette biler som var litt billigere enn f eks BMW 5-serie og Audi 100, men likevel bød på teknikk og kjørekomfort. Ellers så må jeg nevne Renault Avantime, denne har jeg alltid likt og jeg kunne veldig godt tenkt meg å importere en til Norge en gang. Har så vidt kikka litt på brukte Avantime i Sverige og Europa, det finnes biler men mange av dem er enten dårlige, har diesel med manuell eller veldig dyre og dertil strøkene trelitere. Bakdelen er fransk driftsikkerhet og at kona kommer til å nekte å være med. Vi satt å så på The Grand Tour sin siste episode "Carnage a Trois" hvor May kjører Avantime. Når jeg fortalte min bedre halvdel at jeg kunne tenkt meg en sånn så trodde hun at jeg tullet, og når jeg fikk forklart at jeg ikke tullet så fikk jeg beskjed om at jeg ikke var helt god (har jeg aldri vært 😂) Noen Renault Avantime kom hun i såfall aldri til å sette sine ben i, det var iallfall helt sikkert 😅

"Dare to be different"

60A90BAD-1D84-4797-86AB-8245DDC90432.jpeg.b4f1213f8242168a41c8e94e333fca61.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avantime - holdt på å kjøpe en for et par år siden da det dukket en opp på Finn. Finnes vel 4-5 stk i Norge, så om man importerer en så blir man i hvertfall ikke en i mengden. Sist jeg så en var i sommer når jeg var i Spania på befaring av verdens feteste FPSO (som jeg har tegnet)

5664813B-013F-4B33-9EED-A90D5834F385.thumb.jpeg.c8679fad063c075d1d05b582b192a1b6.jpeg93B54D40-7613-49C0-A641-4C08299CBB06.thumb.jpeg.cb14f0ce6a68cd0e8163e1859bffae89.jpegF216F8CC-CFEC-4AF0-A05B-32CEE99AB76D.thumb.jpeg.87147d43fb75ecaa88575468b019a74f.jpeg50597C56-393A-4D75-A3EB-E26D5B601C7F.thumb.jpeg.c3d05bb4cd1da0e080a1c4953aa18c36.jpeg

Endret av N.E.W.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@N.E.W. C4 Cactus mrk.I er etter min mening helt genial som billig bruksbil. Det handler bare om å forstå konseptet (noe som ikke alltid er like enkelt hvis man har "tyske" briller på). C4 Cactus er en billig bil, men den stiller også i en klasse over når det gjelder størrelsen. Akselavstanden er f.eks mellom Golf 6 og 7. Samtidig er den lettere enn klassen under størrelsesmessig (altså Polo). Med den minste motoren er vekten kun ca. 970 Kg med dertil meget god drivstofføkonomi.

I tillegg er komfortnivået når det gjelder understel, seter og styrepresisjon langt bedre enn Golf 7 med torsjonsfjæring bak (versjonen med uavhengig fjæring rund baut er selvfølgelig bedre, men også mye dyrere). Noe må selvfølgelig ofres pga. den lave prisen og dette er først og fremst lydisolering (som imidlertid også bidrar til den lave vekten), men også den generelle opplevde kvalitetsfølelsen. Rent teknisk er imidlertid kvaliteten ok for prisklassen.

Vi hadde vår C4 Cactus HDi100 i tre år og 90000 Km uten større problemer. Bortsett fra de nevnte tingene likte jeg veldig godt kjøreegenskapene. Det var helt klart noe distinkt 80-tall over hvordan bilen kjørte. Den lener seg over i svingene, men man skal bare holde fast i rattet og gi mer gass. Understelet holder fast i veien og tør man kan man fint kjøre fra langt kraftigere moderne tilsvarende biler.

Vedr. bildet av SM'en tror jeg at det er div. skygger, lysbrytninger og vinkelen som gjør bilen merkelig.     

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...