Jump to content

Off Topic-tråden, versjon 4(?)


awt
 Share

Recommended Posts

Dette er en av mine favoritter. Litt usikker på om det er en offisiell BMW-reklame, men har sett han som sitter inni i andre reklamer fra BMW. Likevel veldig morsom :) 
 

edit: Litt avsporing fra hva dere andre postet. Ble bare litt revet med.

 

Edited by Hoppsann
Link to comment
Share on other sites

7 timer siden, Marius2002 skrev:

CA520CA3-BE4D-434E-AB18-8C5EAE271CF2.jpeg.2c79e0ab0e96b6164276fa4e24d26193.jpeg

Denne var ny for meg :lol:

Nå skal jeg spore av litt her og fortelle en historie om meg og min gode venn som er Volvo fan ned til fingerspissene egentlig en kvalm type men snill samtidig ,jeg mener alle har vel en sånn i venneflokken ?😊

Hvertfall vi er tilbake i 1996 ,han hadde kjøpt seg 1983 Volvo 240 turbo intercooler som i den tiden var en forholdsvis sprek bil noe han skrøt vilt og uhemmet av til alt og alle ,så fort han fikk mulighet så skulle det kappkjøres med alt og alle og mange tok han ,andre ikke da var unnskyldning alltid bomgiring eller annet tøøv.

Hvertfall som dere vet så startet jeg Bmw livet med en 86 modell 528 i .

Og på den tiden altså 1996 var dette en 10 årgammel bil og var en kvikk sak .

Da jeg kjøpte denne ,så kom det bleikt utav kjeften hans at godt jeg hadde kjøpt bil som neeeesten holdt følge med han .

En kveld fikk jeg nok !😊

Jeg visste han skulle til byen som sjåfør på denne Volvoen sin ,jeg fylte opp bilen min sånn at vi var fire totalt og i hans bil var der tre.

Uansett på vei hjemover på natten på E18 begynte han selvsagt ,noe jeg visste ..
Lang historie enda kortere jeg julte opp den m30en min så sinnsykt og enden på visen ble at han ble liggende bak og gav opp .😊

Det ble en voldsom villmannskjøring og livsfarlig ,men den dag idag smiler jeg tilbake og tenker hvor gøy det var.

Han ville aldri kappkjøre mer etter det med den .

Somsagt Volvo 240/ 740 turbo var noen biler med krutt det på den tiden og kunne lett danse med andre litt dyrere biler som Bmw e30 med motor og ja 5ere med litt motor .

Måtte spore av litt her når jeg så denne skjønner du ,fikk minner tilbake😊

Link to comment
Share on other sites

@sveigis herlig! Slike øyeblikk husker man :D 

@GreenE36Cab De aller fleste har eller har hatt en vennegjeng og det var enda vanligere før i tiden når presset om å passe inn ikke var like stort. Eller iallefall på en annen måte. Vennegjengen blir mindre med årene og det blir noen faste venner og ellers sklir mange ut til å bli bekjente. Det er derimot dessverre alt for mange som ikke har venner og det er utrolig trist. Bilmiljøet er en fin plass å finne nye venner og finne seg en plass/tilhørighet. Vi er alle forskjellig her også, men jeg føler man blir like respektert om man kjører Corolla eller M3 sålenge man er ydmyk og høflig. Nå er ikke jeg personlig spesielt inne i bilmiljøet her i nærområdet(kun her inne), men leser og hører stadig folk som finner sin plass der. Og det er kjekt :) Man finner også tilhørighet i idretter, jeg er spesielt glad i individuelle idretter som brettsport, da en applauderer og bringer hverandre opp. Uansett hvor ny man er. Ta skateboard som jeg nå er med på Old Boys-gruppa(blitt gammel vettu), der er en ollie(hopp for de som ikke kan det) noe man gjør på autopilot, mens en nybegynner vil slite hardt. Der er det hoiing og engasjement fra alle for å få den "nye" giret, tro på seg selv og ikke minst mestringsfølelse. Det er like kjekt hver gang :)

Edited by Marius2002
Link to comment
Share on other sites

34 minutter siden, Marius2002 skrev:

De aller fleste har eller har hatt en vennegjeng og det var enda vanligere før i tiden når presset om å passe inn ikke var like stort. Eller iallefall på en annen måte.

Ja er veldig klar over at de fleste har eller har hatt en vennegjeng, det er noe jeg tidligere observerte hver dag på skolen.. Noe som er like sårt hver gang jeg tenker på det. Ikke meningen å ta noen offerrolle, måtte bare påpeke at det ikke er alle som har opplevd det der. Av posten til sveigis tolket jeg det slik at å ha en venneflokk er den største selvfølge.. Men det er ikke noe negativt overfor ham, det var bare noe jeg bet meg merke i :)

Presset om å passe inn, altså jeg mener det er jo én ting. Men det er jo slik at noen får lettere venner enn andre, og passer inn uansett hvordan de er eller oppfører seg. Også er det de som faller totalt utenfor, da, som er i motsatt ende av "skalaen". Men slik har det nok alltid vært og vil alltid være. Og det er litt synd men det er jo ingenting å gjøre med det

34 minutter siden, Marius2002 skrev:

Vennegjengen blir mindre med årene og det blir noen faste venner og ellers sklir mange ut til å bli bekjente. Det er derimot dessverre alt for mange som ikke har venner og det er utrolig trist. 

Ja altså folk flytter og gifter seg og får barn osv og kontakten minsker, den ser jeg. Men likevel, om man kan holde på noen av vennene så har man likevel mye mer enn mange andre og det er noe man antakeligvis tar for gitt da men egentlig skulle satt pris på

Jeg har forstått det slik at det er en del som ikke har venner, som på en eller annen måte er de som faller utenfor. Man kan være en ordentlig person, trivelig som dagen er lang osv men likevel bare ikke passe inn. Og det er trist, ja. Men det er vel ikke så mye mer å si om det, annet enn  at jeg skjønner hvordan det er og det er ikke særlig trivelig

34 minutter siden, Marius2002 skrev:

Bilmiljøet er en fin plass å finne nye venner og finne seg en plass/tilhørighet.

Bilmiljøet ja, nå er jeg ikke del av noe slikt her i området, men tenker at jeg da iallfall skal kunne treffe noen trivelige folk og forhåpentligvis være trivelig selv om jeg får tatt meg en tur til et BMW-møte feks nå til sommeren. Så det skal bli bra, men utover disse møtene vil jeg vel ikke være noen del av noe bilmiljø annet enn her på Bimmers egentlig om man kan si det slik

34 minutter siden, Marius2002 skrev:

Man finner også tilhørighet i idretter

Joda er vel sant for mange det, men ofte i disse idrettene så møter man på de samme som har støtt en ut i årevis så det er liksom ikke det helt store :P

Edited by GreenE36Cab
Link to comment
Share on other sites

En ting er sikkert, familieliv deler opp venneflokken ganske bra. Når man er som meg som snart blir 32 så er det jo fortsatt mange som ikke har fått barn, mange er også fortsatt single. Disse ser man jo mindre til etterhvert som man selv får barn og ett litt annet liv. Man kan liksom ikke stikke ut kl 21 en kveld i ukedagene slik barnløse venner kan, eller man kan jo men jeg føler ikke for det når jeg har kone og sovende barn hjemme. Selvsagt, av og til går det jo an men det blir ikke så hyppig som man kunne ønske. Så da sitter man som regel igjen med den delen av vennegjengen som er på samme sted i livet som man selv, men selv her så blir det jo ikke sånn at man henger sammen på samme måte som før. Alle lever sitt familieliv på sin måte, så må man flette inn sosial omgang der det går. 

Det er veldig trist når folk går venneløse, spesielt i barndommen og ungdomsårene. Sånn i ettertid så føler jeg meg egentlig veldig heldig som unngikk dette den gangen, for går man uten venner så vil jeg mene man blir frarøvet viktige deler av oppveksten. Jeg er også glad jeg ikke var en mobber (eller motsatt), jeg pleide som regel å innta en ganske nøytral rolle når man kom opp i slike konflikter. Sett i ettertid kanskje litt feigt av meg, men den gang føltes det riktig. Vi hadde jo noen som gikk mye alene på skolen, greit nok så var de litt rare og spesielle. Men jeg gjorde nå iallfall mitt til å forsøke å inkludere dem så godt det gikk, det var ikke alltid de ønsket å være med heller. Og da som nå så var de voksene ganske passive, mye god meninger men det virker ikke helt som de vet hvor de skal begynne.

Link to comment
Share on other sites

15 timer siden, Fredrik 90 skrev:

Det er veldig trist når folk går venneløse, spesielt i barndommen og ungdomsårene. ... for går man uten venner så vil jeg mene man blir frarøvet viktige deler av oppveksten. 

Det handler vel litt om det å fungere sosialt også, har man ikke mye venner gjennom oppveksten, får man ikke mye sjansen til å bli god på dette og man feiler stygt gang på gang når man senere i livet møter noen man gjerne kunne hatt som venn(er). Dette er jo noe det har vært snakk om i media før også? Mener å huske å ha hørt eller kanskje lest noe slikt som bekrefter det

Så blir det til at man prøver litt for mye og feiler på den måten. Uansett hvordan man prøver, blir det liksom galt

15 timer siden, Fredrik 90 skrev:

Vi hadde jo noen som gikk mye alene på skolen, greit nok så var de litt rare og spesielle. Men jeg gjorde nå iallfall mitt til å forsøke å inkludere dem så godt det gikk, det var ikke alltid de ønsket å være med heller.

Ja altså man BLIR vel litt rar av å ikke passe inn, jeg mener man gir liksom litt faen etterhvert. Særlig når man kommer til videregående og har gitt opp hele greia og bare lar alle ha disse "klikkene" sine. Det er da man innser hvor utrolig utenfor man er. Selvom man har vært utenfor tidligere så er det vel VGS der "alt skal bli så mye bedre" at man innser hvor utrolig man har feilet

Og om noen plutselig skal "inkludere" noen som går alene, særlig etter lengre tid uten å anerkjenne den personens eksistens.. Det blir altfor kunstig og man klarer ikke helt engasjere seg i den personens forsøk. Så da blir det til at man er litt kald og avvisende og ikke har noen interesse for dette

Edited by GreenE36Cab
Link to comment
Share on other sites

@Fredrik 90 Dette med at relasjonen til venner endrer seg når man får barn tror jeg er ganske normalt. For min del begynte dette allerede da jeg 18 år gammel ble sammen med min kjære (vi er stadig sammen 37 år senere). Noen av vennene hadde ikke en kjæreste og da ble det jo litt ulike prioriteringer som f.eks når vi gikk på byen. De ville gå på typiske sjekkesteder, mens jeg selvfølgelig ikke følte det helt store behovet for akkurat dette. Andre ganger når noen av vennene fikk seg en kjæreste var ikke kjemien den beste med deres gamle venner. Kjærestene følte seg kanskje satt litt utenfor og ble sjalu eller hva vet jeg, men resultatet var uansett at vennskapet endret seg.

Når vi fikk barn (jeg var 26 år gammel) var det som du påpeker viktig at man var på samme stadie i livet. De av mine venner som ikke hadde barn på denne tiden holdt på med helt andre ting (gå på byen, studere utenlands, holde på med biler etc.). Dette var mye av årsaken til at jeg kjøpte en hytte for på den måten kunne vår lille familie ha en felles hobby/interesse og de av våre venner som hadde barn kom mer enn gjerne på besøk.

Jeg har imidlertid beholdt kontakten med et par av vennene som først mange år senere fikk barn. En av disse vennene gjorde i mellomtiden en ganske imponerende karriere i USA (han bodde 36 år i USA frem til han ifjor flyttet tilbake til Norge) og har i dag barn som er hhv. 12 og 9 år gamle, mens mine barn er 28 og 18 år gamle. Vi har i alle år siden 1984 da han begynte å studere i USA beholdt kontakten enten i form av brev (da dette var vanlig), mail/sms, facetime eller besøk. Jeg var hans forlover da han giftet seg for 20 år siden og vi så hverandre sist for knapt en måned siden. Jeg flyttet til Danmark i 2000 så det har ikke vært helt enkelt å beholde kontakten, men det har vi gjort fordi vi begge åpenbart ønsket dette. 

Jeg tenker at er man først virkelig gode venner spiller det liten rolle om avstandene er store og årene går eller om man er på forskjellige stadier i livet. Så snart man tar opp kontakten igjen går bare snakken som om tid og rom er opphevet. Man er ganske enkelt bare på bølgelengde og har en fantastisk fin tid sammen. Gode vennskaper er viktige og er man så heldig å ha et slikt vennskap bør man ta vare på det så godt man kan. 

Edited by Fredrik
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, GreenE36Cab skrev:

Folkens, det var ikke meningen å starte noe kipe greier her.. Men det er jo en ting som kan være greit å "snakke" om avogtil, også på forumer slik? Måten jeg tok det opp på var da innenfor :)

Det er intet kjipt med dette. Jeg tror faktisk at vi stadig har den store samlivstråden hvis man graver dypt nok i denne delen av forumet :) 

En ting som vi oppdaget for mange år siden er at folk som er interessert i BMW ofte har mange andre felles interesser også. Det kan f.eks være klokker, stereo/musikk, mote, designløsninger etc. Mye dikteres av sosioøkonomiske realiteter og generell økonomi, men helt generelt tror jeg at har man først fått opp øynene for hva skikkelig kvalitet er så forplanter dette seg til andre ting også som ikke nødvendigvis er direkte relatert til BMW.

Vi har i forumet også en ganske stor variasjon når det gjelder alder. Noen er godt voksne inkl. meg selv, mens andre er såvidt voksne. Det som imidlertid er ganske interessant er at noen av oss har vært her inne i nesten 20 år inkl. meg selv. Ganske mange andre har faktisk temmelig lang fartstid her inne og vi snakker 10+ år.

10-20 år er lang tid og har man barn så rekker de å vokse opp på den tiden. Selvfølgelig er yngre BMW interesserte opptatt av hva de litt eldre profilene gjorde og mener i denne sammenhengen. Vi har til og med en egen barnevognstråd der folk kommer med råd for hva slags vogn man bør velge og hvordan man bør pakke bilen :)  

Edited by Fredrik
Link to comment
Share on other sites

41 minutter siden, GreenE36Cab skrev:

Folkens, det var ikke meningen å starte noe kipe greier her.. Men det er jo en ting som kan være greit å "snakke" om avogtil, også på forumer slik? Måten jeg tok det opp på var da innenfor :)

Slike tinger er viktig å belyse. Jeg mente ikke at brettsport var veien for deg, men jeg vet at vår krets tar inn "nye" med åpne armer. Men er det ingen idrett/aktiviteter som kan knytte bånd? Folk er forskjellig, noen liker bil, andre fotball, noen golf, noen sjakk og dataspill eller en kombo. Hvor i landet hører du til?

13 minutter siden, Fredrik skrev:

Det er intet kjipt med dette. Jeg tror faktisk at vi stadig har den store samlivstråden hvis man graver dypt nok i denne delen av forumet :) 

Ja, det var en gang det. Tenker tulletråden dekker emnet mer enn godt :) 

Link to comment
Share on other sites

Noen som har erfaring med lysplan? Sitter og titter litt på downlights til nye boligen, og kjenner hode begynner allerede å surre bare av tanken på hvor alt skal plasseres for å få mest optimalt lys. Selvsagt kan sikkert elektrikere være til god hjelp, men det kan kanskje være lurt å ha en tredjepart som ser på alt fra ett litt annet perspektiv, og som ikke minst har erfaring og kunnskap med plassering. Hvorvidt dette er verdt de ekstra kronene er vel subjektivt, men er vel kanskje ikke dette som velter lasset i totalsammenheng.

 

@scoot benyttet du noe slikt? Du er vel en mann av strøm som både har vært innom og sett løsninger, samt plassert ut litt lys? 
 

har vel egentlig siktet meg inn på elko smart produkter også. De satser fult ut på matter. Forhåpentligvis kommer det mye godt ut av dette i framtiden. Prisen er litt stiv, men de skryter av at dimmerne skal klare lav last uten problemer så.  De har vel hatt ett så som så rykte for produktene sine frem til de nye kom, men innen denne verden, så har vel de fleste leverandører gått på noen smeller.

Link to comment
Share on other sites

1 minutt siden, Marius2002 skrev:

Slike tinger er viktig å belyse. Jeg mente ikke at brettsport var veien for deg, men jeg vet at vår krets tar inn "nye" med åpne armer.

Nå snakket jeg egentlig ikke om meg selv spesifikt, da. Poenget var vel at uansett hva man begynner med av idrett eller "fritidsaktivitet" så er muligheten for å møte på noen som har mobbet en tidligere eller som tidligere har hatt null interesse av ens eksistens, til stede. Det gjelder vel særlig i skole-årene men senere i livet tenker jeg at man løper samme risiko

Så det å skulle drive med noe på fritiden blir en utfordring, og det ender opp med at man blir sittende hjemme og blir enda mer isolert. Igjen, dette gjelder ikke kun meg, jeg tror nok det er flere som kjenner på akkurat det. Men en ting jeg kan si, selvom jeg har blitt over 30 år så kjenner jeg fremdeles på de samme leie følelsene som jeg gjorde den gang. Og det gjør det vanskelig

5 minutter siden, Marius2002 skrev:

Men er det ingen idrett/aktiviteter som kan knytte bånd? Folk er forskjellig, noen liker bil, andre fotball, noen golf, noen sjakk og dataspill eller en kombo. Hvor i landet hører du til?

Joda, er vel noen idretter som kan knytte bånd om man snakker om lag, da det blir dette "samholdet" alle blir gode kompiser. Og det er jo helt topp, for dem som klarer det. Jeg har all respekt for dem som klarer å stå i en idrett, og lykkes med det de vil

Jeg er veldig glad i sport, som i å følge med på det da. Jeg er vel det nesten det man kan kalle en "sportsidiot", selvom jeg ikke kan huske statistikk 20 år tilbake og hva onkelen til den og den gjorde i VM i 1974.. Men det å følge med på sport er noe jeg liker veldig godt

Jeg bor i Kristiansand (ikke i byen), som jeg skrev i E36-tråden min.. Det er jo mange fine plasser her og mye fine turområder osv så det er en fin plass å bo :)

10 minutter siden, Marius2002 skrev:

Ja, det var en gang det. Tenker tulletråden dekker emnet mer enn godt :) 

Merkelig navn på en tråd om et såpass viktig emne, om du snakker om det jeg snakker om?

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   1 member

×
×
  • Create New...