Det er etter hvert en fryktelig lang historie, men det endte i hvert fall med at jeg fikk kameraet i posten sammen med en skriftlig unnskyldning og han som hadde stjålet det ble, så vidt jeg vet, arbeidsledig.
En "inspirert" natt (D.v.s. det var natt der jeg var, ikke i Norge...) tok jeg nemlig kontakt med det jeg etter litt etterforskning fant ut var sjefen hans og fortalte min historie. Siden jeg kan være både høflig og veltalende, ble jeg trodd (Det var ingen grunn til noe annet heller siden det var andre ansatte som kunne verifisere det jeg sa) og så mye mannlig fornedrelse som jeg ble vitne til i de påfølgende telefonsamtalene har jeg aldri hverken sett eller hørt maken til! Hva sies f.eks. om å bli tvunget av sjefen din til å ringe noen du har stjålet fra for å be om unnskyldning når du er godt og vel passert 30?
Nå er det lite sannsynlig at det finnes mange bedriftseiere som er så handlekraftig som han jeg traff, men uansett vil man vel kunne skape litt "uro"... Ondskapsfullt? Absolutt, men det er det ¤% meg å stjele fra/svindle andre også! Selvfølgelig kan man heller ikke gjøre slike ting på grunnlag av en løs mistanke; man må være 110% sikker! Det kan selvfølgelig heller ikke være snakk om bagateller, men når vi begynner å snakke om mange tusen kroner, synes ikke jeg lenger at det kan betraktes som det.