nei da sitter ikke og tenker på det, men tankene raser jo rundt i hue innimellom når man atter en gang men ligger på benken og må strekkes og tøyes i alle retninger for og kans nogen lunde ok etterpå. er vel egentlig mest glad for at jeg lever og går. leker meg jeg også men tenker meg om noen ganger før jeg drar igang. hadde en stygg bil kræsj ca 3år føre da 18-19 år gammel den bare blei det også flira av,selv om jeg redda livet på og ikke ha på selen.
ja etter virkningene av skaden er slitsome. spesielt huepina, det andre kan man liksom venneseg til og akseptere, men huepine og dundring i skallen ødleger liksom mere en litt smerter i beina og ryggen,da man liksom blir helt satt ut av den og at den kommer så brått.
men ungdomen (ikke at jeg er så utrolig gammel 33,men voksen familifar) treger noen oppvekere,
dem er ikke så høye i hatten etter at dem er første man til en døds ulyke eller noen skikkelig smeller hvor folk er skikkelig kvesta.
det sitter nesten mere i det en en egen ulykke. er utrolig hvordan sånne ting fester seg når man ser det med egne øyne og ikke bare er inni den skada kroppen. i mine 4,5 år som langtransport sjåfør har jeg hvert blant dem første i 5-6 døs ulyker og det samme i langt flere alvorlige ulyker. og dem sitter so stempla inn i hjernebarken. er ikke en lekker oplevelse og og løpe rundt mellom blod, glass og vrakrester og leite etter puls og fundere på hvem skal jeg hjelpe først.
brrr nå fikk jeg kalde gyfs nedover ryggen