I kveld var jeg en liten tur for å planlegge BMWCCN Rogalands treff hos Bavaria på lørdag. Og på vei hjem så jeg en sort E36 som nærmet seg i ganske bra fart bakfra på motorveien, og suste forbi meg. Den så i utgangspunktet litt kjent ut, og jeg så på skiltnummeret.
DAMN , det var jo min første E36. En sort '92 318is. Jeg hadde den fra ca slutten av '96 til en gang i '98. Og da jeg solgte den var den i topp stand, nokså original, men med 17" RH AZS look felger.
Jeg la meg på hjul og prøvde febrilsk å blinke på fyren som kjørte, men det hjalp ikke. Han bare gav på. Så jeg la meg litt bak (ville ikke provosere), og fulgte etter. Midt i "biljakten" ringte en kompis, jeg svarte; kan ikke snakke nå, for jeg forfølger en av mine tidligere biler. Han lo godt, og ba meg ringe når jeg hadde fanget den
Etter en stund stoppet føreren i et gårdstun, og jeg gikk ut av bilen for å snakke med ham..... Presenterte meg, og unnskyldte at jeg drev og forfulgte ham hjem og sånt. (Jeg pleier ikke gjøre slikt).
Han så litt lettet ut da jeg fortalte ham at jeg er formann i den lokale BMW-klubben og at jeg er tidligere eier av bilen han kjører. En drøy halvtime senere kunne jeg forlate plassen i god tro om at jeg snart skal få noen bilder av "gamlebilen" min. Det var en drømmebil for meg i den tiden, og den gav meg utrolig mye kjøreglede.
Nå gleder jeg meg bare til bildene, og håper det ikke går for lenge før jeg får dem.... Så får jeg håpe jeg ikke skremte ham for mye.....
Det er ikke alltid lett å være entusiast