Islandsk har mer til felles med gammel-nordisk (old-norse) som er det germanske språket som islandsk, færøysk, norsk, svensk, dansk, tysk, nederlandsk og gammel-saxisk (engelsk/skotsk og den lokale dialekten på Shetland) stammer fra enn med dagens nynorsk. Jeg har faktisk hørt enkelte dialekter her på Jylland som virker mer autentiske enn nynorsk i relasjon til gammel-nordisk enn nynorsk er i dag. Bokmål er heller ikke spesielt likt dagens dansk...man kan selvfølgelig høre at mye er likt, men både setningsoppbyggingen og gramatikken er vesentlig forskjellig. Som nordmann består man ikke en danskeksamen uten videre med mindre man ikke har dyptgående kjennskap til riksmål anno 1950...
Det norske språket som det er i dag, er dansk som er fornorsket. Mye av den samme grammatikken, setningsoppbyggingen og forstavelsene blir brukt. Det var språkstriden mellom Wergeland og Welhaven som la grunnlaget for norsk språk slik som det er i dag. Og mange sentrale samfunnsskikkelser på Wergelands tid mente at det var nettopp i fjelldalene at man fant gammelnorsk, og at det som ble snakket i byene var en blanding av dansk og norsk, jfr, Jonas Alton Hielm. Når det gjelder nynorsk har det alltid vært et politisk konstruert språk, ingen tvil om det. Noe som er litt artig, deler av språkmaterialet som Aasen samlet inn fra fjelldaler hadde faktisk kasus. Kan du si meg hvilket annet språk som en gang ble brukt i Norge som også hadde det? Og til dere som ikke er så glade i nynorsk; jeg var også slik. Mye av grunnen til det er at elever har 4-5 uker i året med nynorsk, og det skal visstnok holde? Nei, hvis det ikke satses ordentlig på nynorsk i skolen, så kan de heller bare kutte det ut. Men, det hele ordnet seg da jeg skulle skrive særoppgave om Tor Jonsson. Et par hundre sider med dikt og andre forskjellige typer tekster gjør underverker. Misnøyen mot nynorsk kommer ofte av en uvilje mot å lære det også...