Jeg føler bare at jeg må få komme med historien fra når jeg skulle handle BMW.
Jeg var 18år gammel og hadde hatt lappen i ca 2 mnd. Jeg skulle ha BMW, og det skulle være en med rekkesekser. Jeg og broren min kikket rundt og kikket etter en 3-serie. Det var mye skit, mange km, dyre osv... Jeg fant derimot en 320i hos Kjell Strømme i Kristiansand som var fin. Spurte deretter om å få prøve den, men da kunne jeg komme tilbake en annen dag. Bilen stod klar den, men problemet var tydeligvis alderen...
Jeg ble ganske irritert av den arrogante oppførselen til Mr. Strømme.
Jeg gikk deretter til Rigetjønn Bruktbil, det var der jeg fant "gullet". Fikk prøvekjøre den med en gang. Kjørte den hjem, kikket litt mer, og bestemte meg rett etterpå for å kjøpe den...
For å si det sånn, jeg var 18år gammel, hadde 50000 i cash, finans i orden, ingen innbytte. Det er jo på en måte drømmekunden for en selger. Hvor mye tror du ikke selgere taperpå å ikke ta yngre folk alvorlig enn å la de prøvekjøre?