2RE_Racing

Nytt frontsett! Kjøp et med separat diskant og plasser denne høyere (oppå dæsjen). Se www.sgcshop.com. Billige og gode!!

Faktisk ikke kjappere 0-100.. Det var en slik en han hadde kjøpt, derfor er 525`n til salgs..

Er det oljekjøler til disse girkassene? I så fall er det vel en fordel å skifte den ut til en større ved chipping..

Takker for info! Det har seg slik at det er vel 140hk eller noe originalt og 280Nm, etter chipping sier eier at det er oppimot 180hk og 350nm. Han har også brukt bilen til å trekke større campingvogner, så de faktorene sammen tror jeg er skyldig årsaken til at girkassa var gåen. Man får vel kanskje et annet kjøremønster også etter chipping med slik effektøkning.. Ellers så var vi å så på bilen i går kveld. Girkassa var rape gal, den slurte og lugget i forover og revers, og var ikke med på kick-down. Det er tre forskjellige programmer: eco, sport og winter, men den var låst i economy... Ellers var bilen 99% strøken utvendig og 100% innvendig med skinninteriør. Eneste feil var soltaket der en skinne var knekt, kostet visst rundt 20.000 å reparere. Varmeapparatvifta var død, noe jeg tror er pga bryteren. Bilen og motor som stod i var gått 268.000km og startet lett og malte som en katt. Motoren og gir som medfølte var gått 130.000 med papirer. Jeg synes 50.000 er ok pris for bilen slik den står. Hva tror dere?

Hei, har en kompis som er interresert i å kjøpe en E34 525 Tds automat 93mod.. Bilen skulle han få for en billig penge, da gearkassen var gåen. Bilen er chippet. Han skulle få med ny brukt motor og gear i tillegg.. Noen som vet om det er en vanlig feil på disse når de blir chippet?

Det er riktig det, men det er to 4 ohms spoler, parallellkobler man disse får man 2 ohm per bass, deretter halveres dette, og voilà : 1ohm..

Du kan også se på diverse prosjekttråder i dette forumet!

En annen ting er jo når man ser en annonse med et spesielt prosjekt eller objekt, og prisen er "gi bud".. Hvordan i HÆL... skal man kunne gjette hvor mye som høres fornuftig ut, når man ikke aner hvor mye tid og penger som er brukt..? Folk burde gi en aldri så liten antydning ihvertfall!

Forsterker: 1 kanals digital effektforsterker med delefilter Bass Remote inkludert Lavpass filter 35-250Hz trinnløst justerbart 24dB Justerbart subsonic filter 10-50Hz Bass Drive 0-9dB @ 45Hz RMS Effekt @13,8V 4Ohm mono: 500W RMS Effekt @13,8V 2Ohm mono: 800W RMS Effekt @13,8V 1Ohm mono: 1000W Stabil 1Ohm mono. Powertilkoblinger: 35mm2 kabel Høyttalertilkoblinger: 10mm2 kabel RCA innganger: L/R RCA utgang til ekstra forsterker Mål (H x B x L): 64mm x 282mm x 410mm Subwoofere: Pioneer TS-W121SPL, SPL C-Type Frequency response 18 - 2.000 Hz Sensitivity (1W/1m) 89 dB Qts 0.328 Recommended sealed enclosure (Litres) 42.5 Lowest resonance frequency (FS) 32 Hz Maximum Power 2.000 Watt Nominal input power 750 Watt Vas 34.53 l Woofer size (cm) 30 cm Kobling:

Subbene kan kjøres i 1 ohm, samme kan forsterkeren.. Ergo, lite motstand, og forsterkeren kan tynes til det ytterste.. Subbene er på 750rms og forsterkeren er på 1143w rms målt nede hos bilstereospesialisten..

Hvis det blir krig med det motsatte kjønn så tror jeg ikke det er så aktuelt, med mindre dem skal ut anyway i nermeste fremtid, da kan det jo være en god metode.. Så en kar som hadde murt inn felger i grunnmuren på garasjen, og plassert lys inni.. Meget fine utelys.. "Jeg var å kjøpte meg nye utelys; 16" chrom... " hehe..

Monteringen gikk fint med frontsettet! Diskantene plasserte jeg på platene som dekker over skruene til sidespeilene i dørene. Etter lyden å bedømme så var ikke plasseringen så langt fra perfekt ihvertfall... Midwooferen var som skapt for E30, bortsett fra at nye skruehull måtte borres.. 6x9erene måtte høynes med en plate da de tok borti basskassen.. (de var noe dypere enn billig-alpine høyttalerene..)

Til alle som vil ha bilder.. Det er så mørrkt ute så bilder av bilen får dere ikke..

Tja, si det? Sikkert RMS, eller peak.. Den er uansett stor nok til at det er sannsynlig med 110 W RMS.. Men man vet jo aldri med Blaupunkt..

110 per høyttaler, fremme og bak..

Er ikke jordingsfeil.. Det er overledning.. Men hvor, det vet jeg ikke.. Men blinlysreleet får iværtfall strøm..

Kan også være en vakuumslange som har løsnet..

Hei folkens! Da har jeg montert nye høyttalere i bilen. Nye 6x9 av typen MDS digital series på masse hundre watt, Blaupunkt GTA 5000 5 kanalers forsterker og frontsett, som jeg liker bedre og bedre, av merket Lanzar, type Optidrive 5.1. Basskassen fikk være i fred, og består av to Pioneer 12" på 2000 watt hver, med en Helix Blue 1000.1 forsterker. Stereoen er satt sammen av komponenter jeg har fått billig, ettersom lånekassen er kjip med sponsingen.. Det var frontsettet jeg var spent på, ettersom jeg ikke var klar over at Lanzar konstruerte høyttalere bortsett fra Sub og til innebruk. Etter jeg kom i kontakt med innehaveren av SGCshop har jeg fått mye lovord om merket og kvaliteten til komponentene. Planen var opprinnelig å skaffe til veie et frontsett jeg kunne være fornøyd med i mange år, og hadde sett for meg at lappene fløy avgårde. Focal sine høyttalere blir sett på som et førstevalg blant personer i bilstereobransjen. Det er nok ikke til å stikke under en stol at Focal har ypperlige komponenter, men jeg synes prisen er litt stiv. Etter timesvis med montering ble jeg overrasket i positiv retning. Jeg anbefaler alle som skal skifte ut eller kjøpe nytt frontsett, men har knapp økonomi om å sjekke ut Lanzar sine frontsett. I mine ører kan disse høyttalerne sidestilles med lignende merker som koster skjorta, og smiler bredt hver gang jeg kjører meg en tur!

Bare stram den du.. Det bruker å gnelle i min når bassen slår om den er slakk.. Er bare motstand i generatoren når magnetiseringen starter når du starter forbrukere..

Det står at 324TD E30 har 4 sylindret motor på siden deres.. Dette er vel ikke riktig? Eller?

Har litt knirking i rattet mitt også, men det er rattlåsfjæra som er slitt og dårlig..

Brennoljers kjemiske sammensetning Felles for alle oljer er at de består av i hovedsak hydrogen og karbon, i tillegg til diverse andre stoffer, gjerne metaller og svovel. Et oljemolekyl består av hydrogenatomer og karbonatomer satt i system. Felles for alle oljetypene er at det er fire hydrogenatomer per karbonatom. Det er gassene fra brennoljen som brenner. For at oljen skal antenne må molekylene spaltes, altså fordampe, slik at atomene kan blandes med oksygen og antenne. Bindingene mellom atomene i molekylet avgjør hvor lett molekylet kan spaltes, og også da fordampe. Når det gjelder molekyloppbygning så er sammensetningen mellom hydrogenet og karbonet litt forskjellig mellom forskjellige oljer. Sammensetningen kan være rettkjedet eller ringkjedet. Parafiner og olefiner er rettkjedet mens naftener og aromater er ringkjedet.  En fraksjon er en del av oljen. De fleste fraksjoner har nesten lik densitet, molekyloppbygning og egenskaper. Det er kun små forskjeller (f. eks kokepunkt) som skiller dem fra hverandre. Eksempel på fraksjoner er diesel, propan osv. Produksjon av olje Jeg skal her for det meste gå inn på tungolje som benyttes til store 2 takts motorer, ettersom det er denne oljen som kan by maskinister på store driftsproblemer, i tillegg til at den krever mye forbehandling for å kunne forbrennes riktig i en motor, med tanke på tenningsegenskaper og viskositet. Jeg skal også gå lett inn på smøreolje. Oljen går igjennom en lang prosess fra den pumpes opp fra jordas indre til den kan benyttes til motorformål. Oljen som pumpes opp er råolje, og minner mer om gjørme enn et brukbart medium. Raffinering I oljeraffinerier bearbeides og foredles råoljen til forskjellige typer oljeprodukter som forbrukere etterspør, slik som drivstoff, løsemidler, asfalt, baseolje til smøremidler og diverse andre råvarer til industri. Det raffineriet gjør er nedbryting av tyngre oljefraksjoner til hydrokarboner med lavere kokepunktsintervaller, og litt annet småtteri slik som: 1. Fullstendig eller delvis omdanning av visse hydrokarbongrupper til andre ønskede hydrokarbongrupper, f.eks. dehydrering av naftener til aromater for å få motorbensin med ønsket oktantall, eller hydrering av aromater i basisolje til naftener for fremstilling av hvitoljer. 2. Fjerning av uønskede forbindelser, som svovelforbindelser i drivstoff og andre forbindelser i baseolje, slam o.l. 3. Separering av visse hydrokarbongrupper, f.eks. fjerning av faste parafiner (voks) fra baseoljer, for å forbedre dens kuldeegenskaper. 4. Tilsetting av visse additiver i drivstoff og smøremidler for å oppnå ønskede egenskaper hos sluttproduktet. Raffineringsprosessen kompliseres på grunn av at forskjellige råoljers sammensetning har store variasjoner. For å kompensere for dette til en viss grad, og for å sikre at et raffineri ikke blir avhengig av råolje fra ett bestemt område, blandes ofte råolje fra flere oljekilder. Råoljen pumpes fra store tankskip til råoljetankene. Derfra går den gjennom et forvarmingssystem (varmevekslere og rørovn) til hoveddestillasjonstårnet, atmosfærisk destillasjon, hvor det skjer en "grovsortering" av de forskjellige hovedkomponenter. Ved hjelp av avansert teknikk styres og overvåkes raffineriprosessene fra et kontrollsenter. Raffineriet drives 24 timer i døgnet året rundt og overvåkes til enhver tid av høyt kvalifiserte teknikere. Temperaturer, trykk og gjennomstrømning i alle deler av anlegget kan kontrolleres fra kontrollrommene. Operasjonen effektiviseres for størst mulig virkningsgrad, slik at produksjonen av oljeprodukter blir størst mulig med minst mulig energiforbruk. Et moderne oljeraffineri omfatter mange kompliserte prosesser. Primærprosessen er destillasjon i to trinn, som først foregår ved atmosfærisk - og deretter ved vakuum- destillasjon. I disse trinnene deles råoljen opp i flere fraksjoner (mellomprodukter) etter deres kokepunkt. Sekundærprosessen skjer ved termisk- og katalytisk spalting, gjerne kalt ”cracking”. Dette skjer ved at de aktuelle fraksjonene videreraffineres for å få et enda renere og mer spesifikt produkt. Atmosfærisk destillasjon Atmosfærisk destillasjon foregår ved atmosfæretrykk, og fraksjonene herfra kalles ofte for ”straight - run” eller ”virgin”. Denne destillasjonsmetoden er den eldste raffineringsmetoden. Under atmosfærisk destillasjon skiller man ut stoffer som petroleumsgasser, bensin, parafin og atmosfærisk gassolje. Det som kjennetegner fraksjonene etter destillasjonen er lav densitet og viskositet og lite forurensing. Igjen etter destillasjonen er det atmosfærisk restolje. Sistnevnte blir sendt videre til vakuumdestillasjon. Vakuumdestillasjon Vakuumdestillasjon foregår ved undertrykk, og med den atmosfæriske restoljen som råstoff. Trykket er 0,1 bar og temperaturen er ca 400 ºC. Fordelen ved vakuumdestillasjon er at kokepunktet senkes når trykket reduseres, dermed trenger man mindre energi i form av varme for å utføre samme operasjon. Effektiviteten økes også fordi utbyttet av destillater økes. Generelt har fraksjonene etter vakuumdestillasjon høy viskositet og densitet. Typisk for tungt vakuum destillat er viskositet fra 20 til 200 cst ved 40 ºC og egenvekt fra 950 til 1000 kg/m³ ved 15 ºC. Mesteparten av forurensingene som er i oljen fra starten av befinner seg etter begge destilleringsprosessene i restoljen etter vakuumdestillasjonen, tungt vakuum destillat, eller restolje. Restoljen etter prosessen blir sendt videre til andre prosesser, slik som katalytisk spalting. Fraksjonene etter vakuumdestillasjonen er velegnet til brennolje til skip, og som basis for andre brennoljer. Når de brukes som basis, må de justeres med lettere destillater, slik som f. eks bensin, for å justere densiteten og viskositeten. Katalytisk spalting I en katalytisk spaltingsprosess fremstiller man kunstig råolje av vakuumdestillatet. Vakuumdestillatet kan eventuelt være innblandet atmosfærisk restolje. Spaltingsprosessen foregår ved atmosfæretrykk, og ved temperatur rundt 500 ºC. Aluminiumsilikater i pulverform blir i prosessen benyttet for å akselerere spaltingsprosessen. Fraksjonene utvunnet etter katalytisk spalting har høyt innhold av aromater, svært høy densitet og relativt høy viskositet. De inneholder også katalysatorpartikler etter spaltingen, kalt ”cat-fines”. Den katalytisk spaltete gassoljen har densitet fra 900 til 950 kg/m³ ved 15 ºC og viskositet fra 3 – 6 cst ved 40 ºC. Den katalytisk spaltete restoljen har densitet over 1000 kg/m³ ved 15 ºC og viskositet opp mot 200 cst ved 50 ºC. Termisk spalting Termisk spalting er et alternativ til katalytisk spalting. Denne metoden skjer ved at restoljer fra atmosfærisk og vakuumdestillasjon varmes opp til ca 450 ºC. Prosessen kan kjøres så `hardt` at restproduktet er i fast form (koks), men dette er ikke bestandig ønsket. Restoljen som tilføres den termiske spaltingen kan ha viskositet så stor som 2000 cst ved 50 ºC, mens termisk spaltet restolje kan være så lav som 3000 cst ved 50 ºC. Vi utnytter altså enda mer av oljen, og øker den økonomiske gevinsten. Fraksjonene etter termisk spalting kjennetegnes altså med midlere til høy densitet og viskositet, i tillegg til middels høyt aromainnhold. Destillatene kan benyttes separat eller kan være iblandet restoljer til bruk som brennolje. Andre raffineringsprosesser Alkylering er èn prosess. Her produserer man bensin ut fra hydrokarbongass, ved hjelp av katalysatorer. Solvent ekstraksjon er en metode for å fjerne aromater fra oljen, ettersom aromater kan være uønsket i enkelte bunkerstyper. Avsvovlingsprosesser er under stadig utvikling, og benyttes i større grad ettersom kravene til utslipp og forurensing fra eksos blir strengere med tiden. Oljeparametere, egenskaper  Viskositeten til væsker er flyteevnen, eller hvor tyktflytende den er. Ved lav viskositet er konsistensen tynn, og blir tykkere ved økende viskositet. Måleenheten for viskositet er centistoke (cst).  Densitet er egenvekt og angis i kg per m³, på diesel er den kanskje 820 kg/ m³. Densiteten forteller noe om tettheten til oljen.  Varmeverdien er energiinnholdet i brennoljen, eller brennverdi. Energiinnholdet i vanlig brennolje er ca 43000 kJ/kg.  Stivnepunktet til oljen er den laveste temperaturen oljen kan utsettes for uten å stivne. På grunn av mye voks i noen brennoljer så kan lave temperaturer på bunkerstanker føre til vanskeligheter ved pumper. Ifølge internasjonale standarder skal oljen være pumpbar ved 30 ºC.  Flammepunkt er den laveste temperaturen oljen utsettes for hvor den selvantenner.  Blandbarheten og stabiliteten til oljen forteller noe om hvordan oljen tåler å bli blandet med andre oljer. Dette kan være aktuelt på skip som ofte må fylle opp halvfulle tanker ved bunkring. Det finnes ofte utstyr om bord for å teste kompatibiliteten mellom forskjellige oljer. Resultatet ved blanding av oljer som ikke er kompatible er ofte en ustabil olje.  Stabiliteten til oljen er evnen til å holde på tunge partikler. En ustabil olje vil gi mye bunnfall og slam.  CCAI, Calculated Carbon Aromaticity Index, er en betegnelse for tenningskvaliteten til brennoljen. Indeksen er oppfunnet av Shell og er en formel basert på viskositet og densitet.  Cetantallet til destillater forteller noe om tennvilligheten, eller hvor lett oljen selvantenner når den blir utsatt for trykk. Ved høyt cetantall så tenner oljen lett. Parafiner har høyt cetantall i motsetning til aromater som har meget lavt.  Oktantallet til brennoljen forteller hvor mye juling oljen tåler før den selvantenner, eller bankefastheten. Parafiner har lavt og aromater har meget høyt oktantall. Smøreolje Det finnes flere typer smøreoljer; mineralske, syntetiske, animalske og vegetabilske. Mineralske oljer er naftenske, parafinske eller aromatiske, og benyttes i hovedsak for hydrodynamisk smøring i motorer og lager. Oljen er ren og inneholder lite eller ingen urenheter som påvirker oljens egenskaper over tid. Den molekylære oppbygningen er da rettkjedet og/eller ringformet. Mineralske oljer inneholder en del tilsetningsstoffer som skal hjelpe den til å nå de målene som motorfabrikanter setter. Rene mineralske oljer leveres sannsynligvis ikke i dag ettersom den ikke vil være innenfor kravene til smøreolje. Syntetisk olje blir konstruert for å etterkomme kundens ønsker. Oljen benyttes der hvor ikke mineralske oljer strekker til, og inneholder håndplukkede tilsetningsstoffer for å oppnå spesielt gode egenskaper på forskjellige områder, for eksempel under sterkt korroderende miljøer eller unormalt høye trykk eller temperaturer. Animalske og vegetabilske oljer er ikke aktuelle når det gjelder smøring av mekanisk utstyr, og blir i hovedsak brukt til matlaging. Krav til smøreolje Når en smøreolje skal konstrueres så må produsenten tenke på hvor oljen skal brukes og i så fall hvilke faktorer den må tåle, og gjøre jobben sin under. En smøreolje for eksempel i en motor blir stilt foran flere krav, der den blant annet skal redusere, helst eliminere friksjon mellom bevegelige deler, i lager til eksempel. Den skal fjerne varme, forhindre korrosjon, dempe støy, og ikke minst opprettholde hydrodynamisk smøring med flater separert fra hverandre. Også i en motor bør oljen hjelpe til med å holde tetninger myke og løse opp og transportere forurensing og belegg. Under andre omstendigheter må oljen kanskje selv være tetning, for eksempel i en propellhylse. I enkelte anlegg blir oljen benyttet til å overføre energi, det være seg i hydrauliske anlegg eller i små bilmotorer med ventilløftere som er oljedrevet. Produksjon av smøreolje Når en smøreolje skal konstrueres blir det hentet forskjellige oljefraksjoner etter vakuum destillasjon. Oljen blir ført igjennom flere forskjellige raffineringsprosesser, en for å fjerne diverse uønskede elementer, for eksempel ustabile aromatiske forbindelser. Neste punkt fjerner voks fra oljen. Siste trinn fikser på fargen til oljen samtidig som den fjerner forurensinger, slik som asfalt. Forskjellige oljer fra flere geografiske steder blir blandet for å få frem ønsket viskositet. Produktet etter denne bearbeidingen blir baseolje for produksjon av smøreolje. Basisoljen har kokepunkt rundt 300 grader og er oppbygd med mellom 20 og 50 karbonatomer per molekyl. Den ferdige oljen blir testet fysisk, kjemisk og mekanisk for å bekrefte akseptable egenskaper. Smøreoljetilsetninger (additiver) Oljen er fortsatt ikke klar til bruk, ettersom tilsetningsstoffer har veldig mye å si for egenskapene til en olje. Hensikten med additiver er å få en ferdig olje for å etterkomme ønskene til kunden med tanke på egenskapene. Opptil 30 % av den ferdige oljen kan i enkelte tilfeller være additiver, mens i andre tilfeller kan en smøreolje bare inneholde mindre doser som måles i ppm. De vanligste smøreoljetilsetningene: - Friksjonsmodifikatorer fikser på friksjonsegenskapene til oljen, og forbedrer den i de fleste tilfeller. - Oksidasjonsinhibitorer har som oppgave å forsenke oksidasjonsprosesser i oljen, ved at den ikke så lett skal påvirkes av oksygen. - Korrosjonsinhibitorer skal forhindre - Skuminhibitorer har som oppgave å redusere skumming av oljen når den blir pumpet og sprøytet rundt inni motoren. - Nøytralisasjonsstoffer, har som oppgave å nøytralisere smøreoljen ved forurensing, for eksempel av svovel. - Detergente og dispersante additiver har som oppgave å løse opp avleiringer og belegg inni motoren, holde forurensingene flytende og frakte de til oljefiltrene. De skal også redusere avleiringer og slamdannelse fra smøreoljen ved alle temperaturområder. - Høyttrykksadditiver, EP (extreme pressure), skal redusere slitasje og ”riving” ved høye mekaniske belastninger og trykk. - Heftforbedrere skal forbedre egenskapene oljen har til å holde seg til en flate, dvs at den ikke skal dryppe av. - VI modifikatorer skal forbedre viskositets indeksen til oljen, dette vil gjøre at viskositeten blir mindre avhengig av temperaturen. Hehe.. Der fikk du noe å tygge på..

Hva med en 6,5TD da? Da har du jo dreiemoment og greier.. Finnes i alle kanter av landet, også har du vel diesel på tanken fra før, også kan du jo tanke grønt!

Sjekk rotor og fordeler, tennplugger og pluggledninger. Du kan også bytte bensinfilter!

Skift plugger, luftfilter, olje og oljefilter. Sjekk at alle vakuumslanger er tette.. (Hør etter suge - og slurpelyder)