Galro

Det er pussig hvor ofte og hvor mange som har lekasjer av nye modeller. Om de er så uforsiktige med informasjon innad hos seg, er det kanskje mulig å søke seg inn i en viss Ol-komité. Eller kan fabrikantene ha kommersielle interesser i at slikt lekker ut tro? PR™

Nå er bilen for ny til at jeg er fan uansett, men bare Ferrari har flere modeller som jeg mener er langt mer vellykede. 288 Gtos vindusflater strekkes for langt bakover i forhold til f.eks. luftekanalen over bakhjulet, kurven over forhjulet strekkes ikke langt nok bakover, mens speilene er for markante. Dette er småting, men når man skal satse på en såpass klassisk og litt gammeldags profil som 288 har, så må slike ting være perfekte for at designet skal fungere. Før har jeg trukket frem 250 Zagato som et mestervek. Bilen fremstår for meg som hva Ferrari virkelig burde være; Akkurat passe klassisk forent med akkurat passe nyskapende, alt blandet slik at det ikke blir for prangende, men litt diskrét og alikevel iøynefallende. Det iøynefallende ligger i måten linjene føres over kurvene, de tynne pilarene, det lange panseret, Zagatos fantasifulle måte å implementere signaturen sin i c-stoplen på og det to-boblete taket. Likevel skiller den seg ikke for mye ut; det er ingen spoilere, ikke fancy lys eller noe annet som fører oppmerksomheten bort fra basis-designet. Selve essensen i et rent og vellykket design. Selv om du sikkert har et poeng hva gjelder lydbildet til 288 gto, er ikke heller lyden fra Ferraris gamle v12-er noe å kimse av. Her i fjor ble jeg lignende bak en Ferrari 250 (tror det mer spesifikt var en gtb Europa, men er sannelig ikke sikker - uansett kan det ikke være mange av disse her i Norge) ut fra byen på Bærum-siden. Lukten av olje og bensin ble bare toppet av lyden fra v12-eren med forgassere som jobbet seg bortover Frognerstranda. Herlig og støyende. Fra andre produsenter kan biler som Alfa Romeo 33 Stradale nevnes: Mitchells førsteutkast til hva som senere ble Corvette Sting Ray, også kjent som "Sting Ray racer" og "Corvette Ss": Lettvektskonstruksjonen Porsche 904 Gts: Ghias Supersonic-design - som sett før i tråden - fungerer usedvanlig bra: Eller bare noe så enkelt som førstegenerasjons Datsun Silvia: ... Blant uttalige flere selvfølgelig. En bils design handler ikke om hvor mye lyd den lager, hvor fort den går eller hvor dyr den er. Design kan utmerket være pent uten at det blir en god bil det sitter på. Selv om jeg synes en bil er pen, betyr ikke det nødvendigvis at jeg har lyst på den. Jeg kunne aldri ha tenkt meg en Ferrari for annet enn å irritere purister, men jeg vet likevel å verdsette enkelte av bilenes utseendet. Samtidig drømmer jeg om en Bristol, Tatra eller en Glas, selv om jeg innser at mange av disse merkenes biler ikke er blant verdens peneste. Ja, kanskje med unntak av Tatraplan 600. Så, nei; Jeg forstår ikke fascinasjonen rundt Ferrari 288 Gto.

Er selskapet kjent for å bygge biler på treramme og har de før drevet med trehjulinger?

Er det mulig at bilen har samme navn som bildet? Selv har jeg aldri skjønt fascinasjonen rundt bilen.

"Hvorfor kjøpe Skoda når man kan gå da?" Jepp, helt riktig.

Designet var nok ment til å rivalisere Tatra, men den kom ikke fra dem. Kun to produsert og den kom aldri lengre enn til planleggingsstadiet. Merket eksisterer i dag, men er kjøpt opp av en annen bilfabrikant. Bilene er et yndet emne for vitsemakere.

Jeg har alltid sett på Wikipedia som en langt bedre russisk-kilde enn meg selv, og ganske riktig vet'n råd. "Vitory" eller seier på norsk. Wikipedia konkluderer også med at navnevalget ikke var tilfeldig; Det kom som et sjokk!

Pobeda blir den kalt, Gaz m20 er dens navn.

Kanskje det var slik de siste Yugoene så ut før dem stoppet produksjonen i fjor? Til Amerika ble Yugo importert av Malcolm Bricklin. Bricklin var en forretningsmann av den typen som startet med alt, og gjorde lite av det sårlig godt. Før Yugo var ham den første til importere Subarus modeller, og i nyere tid har lagt frem planer om å importere kinesiske biler. Det kanskje mest interessante var å lage sin egen bil på 80-tallet, nemlig Bricklin sv-1: (Til venstre på bildet)

Selv om moderne biler er kraftige og sikre, kan jeg ikke hjelpe å synes det er litt vemodig med ribbete sportsbiler som veier mer enn bilen min. Det fantes en tid, da det å være lett var det store. Uheldigvis ser den ut til å være forbi. Hvorfor kommer ikke slike biler lengre til ordet? Kall meg gjerne nostalgisk.

Lyden til Tempo Gigante skal etter sigende ha blitt tatt opp ved sollihøgda (et område med mye stigning på vei til Hønefoss, rett utenfor Oslo for de som ikke er kjent) med en Alfa Romeo Montreal uten luftfilter.

For så vidt greit for meg. Poenget mitt var at hvis sjekkke-serivce fungerer og tatt i betrakning av at vi er på et bilforum, er vel det et definitivt bevis på at damer og bil faktisk går overens. Eller?

Siden tråden ser ut til å blitt en form for sjekke-service, kan vi ikke da konkludere med at biler og damer går godt overens?

Jepp, en bil som kun ble solgt ny på det sør-amerikanske markedet. Med tiden har noen få biler funnet veien over hit, og den ene av disse har jeg selv sett i Oslo for et par år siden. Din tur.

Ja... det er viktig du... nå ble hele mitt liv plutselig totalt forandret... ... Forøvrig er det ikke nødvendigvis korrekt at en 135i (Coupe) er billigere enn en Cayman i Norge... Nå er det heller ikke med norske priser i tankene bilene er konstruert, og det blir derfor litt urettferdig å ta de til inntekt når det ikke var prisene produsenten mente bilene sine var verdt. Slike prissammenligninger er ubrukelig for annet enn å sammenligne prisene på det norske markedet alene. Siden få her i landet har råd til slike biler nye (i hvert fall tar seg råd), har det mest for seg å sammenligne prisene fabrikken oppgir

Bilen kan neppe anklages for å ha et orginalt og spenstig design, noe som syntes i mine mange forslag til tross for gode hint. Man kan også spore visse likhetstrekk i designet med tidlige japanske biler. Egentlig ganske naturlig da det var vanlig praksis i japansk bilindustri på tiden Datsun og Colt var merkenavn, å enten produsere på linsens eller la seg inspirere av europeiske merker. Til Norge fikk vi først se slike orientalske biler i 1964 da både Toyota og Datsun (nåværende Nissan) lanserte seg på markedet. Hva er så dette?

Hillman (og da sannsynligvis Minx) altså?

Der kan du se; Til tross for at jeg kritiserer moderne biler for å være for like, kunne jeg banne på at dette var en Renault Frégate. Det at bilen i bakgrunn ser ut til å komme fra Renault, bekreftet mistanken min om at vi snakket om en Renault-entusiast. Tydelig at visse biler lignet på hverandre før i tiden og. Hva med Austin cambrigde/Westminster?

Ingen som har kommet med noen forslag? Hva med Renault?

Silbergrau er sølvgrå, schwarz er sort (står forran for øvrig), indigo er indigo (en blå-lilla farge), Brazil høres ut som et modell-spesifikt kallenavn og det samme vil jeg si om marin - står det derimot maron er nok dette en rød-brun farge.

Noe som vel gjør Lotuser veldig gøyale å bulke med.. Eller å jobbe med elektronikken ... Vi kjenner igjen noe av den samme bygteknikken fra førstegenerasjon Sabb Sonett, altså det å skjøte sammen under- og overdelen på midten. Legg merket til den fremtrende linjen som går litt i underkant av midt på, og om ikke annet så kan det se ut som om Saab mente damer og kule biler gikk godt overens.

Kan dette ha noe sammenheng med oppgaven?

Modellen solgte som sagt godt i Norge siden den var skrudd sammen i Israel og gikk derfor utenom lisensordningen på biler som vi hadde - dette gjaldt og for alle østblokkbilene som gikk i landet på tiden. Ettersom bilene ikke konkurrerte på like premisser, kan ikke salgstallene tas til inntekt for verken kvaliteten eller populariteten. Eller, for å si det litt mer konkret: så kan ikke salgstallene brukes for å beskrive folks ønske om å eie bilen. Faktisk så var kvaliten så dårlig på enkelte av de Israel-monterte bilene, at de ble demontert her i landet for å så montere og eventuelt repare dem skikkelig. Om den var en verdig konkurrent for Boble er tvilsomt; Det var nettopp på kvalitet tatt i betrakning pris som var salgsargumentet for folkevognen, og den solgte bra trass i restriksjoner. En kontrast til Henry J som kan sies å ha solgt bra kun på grunn av de samme restriksjonene. Bill Clintons kanskje mest kjente bil var en 1967 Ford Mustang i cabriolet-form, noe som har blitt betraktet av mange som det definitive beviset på at Clinton var bilinteressert. For øvrig, legg merke til de noe fantasifulle proporsjonene til Mustangene på reklamebildet under. Selv om denne reklamen kom ut lenge etter Hudsons over, er det tydelig at reklametegneren har brukt samme grep for å få bilen til å virke større - og kanskje mer elegant - enn den egentlig er. Ser man på mindre biler fra tiden, er ofte forskjellene enda mer markante. Uansett, din tur nå.

Henry J er riktig, men Allstate-modellen skal etter hva jeg forstår ha en annerledes grill. Nå er eksemplaret jeg brukte som et eksempel noe modifisert, så det er derfor vanskelig å vite hva den startet livet sitt som - å skifte grill er ikke spesielt vanskelig sammenlignet med det å lage en "drag"-bil. Cuba er generelt stedet om du ønsker å se eldre, amerikanske biler i daglig bruk. Det finnes fortsatt noen få Henry J igjen her i landet, men da i langt bedre forfatning enn Cuba-bilene.