Elsker følelsen av gamle biler jeg, spesielt gamle BMWer (dvs. 1980-1995). Jeg kommer alltid til å ha en gammel bil ved siden av, kun pga. den følelsen. Som hverdagsbil ønsker jeg meg en nyest mulig bil, men det er kun fordi det er mest driftsikkert, har høyest sikkerhet og har lav forbruk, samt annet kjekt ekstrautstyr (automatisk soltak, integrert navigasjon etc.)... Misforstå meg rett, nye biler er fantastiske, men gamle har bare en annen type sjarm enn de nye har.