Gå til innhold

ååh, kjærlighetsorg er tungt


Leonard
 Share

Anbefalte innlegg

Man vet ikke hva man har før man mister det.

Ho var perfekt på alle måte. Både utseende og personlighet hadde hun med seg, og best av alt; hun var en ordentlig bil-jente. Da vi skulle til sommertreff på Mo i Rana ACR (artic circle raceway), så gledet hun seg sååå. Det var rett og slett en fryd og så henne så blid.

Været der var kanskje ikke det beste, og vi måtte stå ute, men det hadde ikke noe å si, vi hadde så artig.

Tur til og fra ACR var ren glede, det er ikke alltid man har en sånn jente, mange har en tendens til å bli litt lei av all kjøringen, tar tros alt 3 timer hver vei. Men uansett, ho koset seg hele veien. Ho er rett og slett steine hakke gal etter akselerasjon og krappe svinger, slike der man virkelig kjenner at man blir presset inn i stolen.

Men så, jeg husker den dagen, det var en mandag, så var det liksom slutt, no more. Jeg vet ikke om jeg har vært meg selv siden. Alt ble på en måte tomt etter den dagen.

En venn av meg var på besøk i kveld for å se en "Eternal Sunshine of the Spotless Mind" (som forresten var en helt ekstremt bra film), og han hadde selvsagt dreget henne med, jeg vet ikke om det var rein tilfeldighet, eller om det var for å plag meg. Men uansett, vi satt der og pratet og hadde det artig. Og det var da de drog at jeg skjønnte hvor mye jeg savnet henne.

Ho hadde kanskje sine feil, men herregud det er ingen som er feilfri. Man kan vel egentlig si at det var en del av sjarmen med henne.

Herregud hvor jeg savner bilen min.

aarrggghh..!! Damn you johjoa!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet ikke hva man har før man mister det.

Ho var perfekt på alle måte. Både utseende og personlighet hadde hun med seg, og best av alt; hun var en ordentlig bil-jente. Da vi skulle til sommertreff på Mo i Rana ACR (artic circle raceway), så gledet hun seg sååå. Det var rett og slett en fryd og så henne så blid.

Været der var kanskje ikke det beste, og vi måtte stå ute, men det hadde ikke noe å si, vi hadde så artig.

Tur til og fra ACR var ren glede, det er ikke alltid man har en sånn jente, mange har en tendens til å bli litt lei av all kjøringen, tar tros alt 3 timer hver vei. Men uansett, ho koset seg hele veien. Ho er rett og slett steine hakke gal etter akselerasjon og krappe svinger, slike der man virkelig kjenner at man blir presset inn i stolen.

Men så, jeg husker den dagen, det var en mandag, så var det liksom slutt, no more. Jeg vet ikke om jeg har vært meg selv siden. Alt ble på en måte tomt etter den dagen.

En venn av meg var på besøk i kveld for å se en "Eternal Sunshine of the Spotless Mind" (som forresten var en helt ekstremt bra film), og han hadde selvsagt dreget henne med, jeg vet ikke om det var rein tilfeldighet, eller om det var for å plag meg. Men uansett, vi satt der og pratet og hadde det artig. Og det var da de drog at jeg skjønnte hvor mye jeg savnet henne.

Ho hadde kanskje sine feil, men herregud det er ingen som er feilfri. Man kan vel egentlig si at det var en del av sjarmen med henne.

Herregud hvor jeg savner bilen min.

aarrggghh..!! Damn you johjoa!!!

jeg forstår deg, er i samme situasjon :(:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tungt, ja! Du kan tro saksbehandleren hos forsikringsselskapet så rimelig rart på meg da det rant tårer ned på salgsmeldingen jeg sto og skulle signere :( !

Man blir jo faktisk veldig glad i dem og aller helst skulle man hatt en diger låve hvor de kunne bo når de ble gamle. Med godt stell og lufteturer kun på fine sommerdager, kan de jo nærmest vare evig. Men, det går jo ikke for de fleste av oss, så da må man bare forsøke å finne gode hjem til dem og trøste seg med det :? .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man blir jo faktisk veldig glad i dem og aller helst skulle man hatt en diger låve hvor de kunne bo når de ble gamle. Med godt stell og lufteturer kun på fine sommerdager, kan de jo nærmest vare evig. Men, det går jo ikke for de fleste av oss, så da må man bare forsøke å finne gode hjem til dem og trøste seg med det :? .

Hehe. Det var en artikkel i Fahrfreude for et par nummer siden om en danske som hadde over 200 biler på låvene sine. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg ser dere omtaler biler som hunkjønn. Mine/våre har alltid vært hankjønn de! (Navn har de også, men de avslører jeg IKKE :oops: ! )

Heheh, jeg har gått og tenkt på akkurat det samme... Har lysst å finne på et navn til den, men klarer aldri bestemme meg for om det er han eller hunkjønn... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet hvordan det føles!

Jeg har hørt at gamlebilen min ble krasjet 1-2 uker etter jeg solgte den:(

Jeg er jo heldig da siden det var en av kameratene min som kjøpte bilen, og han er veldig forsiktig med bilen (selv om at den ble krasjet her om dagen). Pluss jeg får sikkert kjøre litt med den... Men da jeg solgte mopeden min, fikk jeg høre at den ble krasjet dagen etter at jeg solgte den.

Nå skal det nu også vær sagt at jeg ikke liker motorsykler noe spesielt etter at jeg stod 15 meter unna og så at en av vennene min nesten fikk splittet hodet opp da han krasjet sykkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...