F11 på vei fra Tyskland

[caaatooo]

Prisen ligger mellom 670'-720' med norske skilt. Det er nok noen tusen å spare, men veldig avhengig av hvor mye av jobben du gjør selv og hvor kresen du er med tanke på utstyrsnivå, fargekombinasjon etc etc..

Selv om du fort sparer 30'-40' på å importere selv, så må du samtidig 'ofre' en del:

- du får ikke prøvekjørt og besiktiget bilen. (du får ikke sett den generelle tilstanden med egne øyne)

- du må betale bilen til tysk forhandler før de sender bilen. (økonimisk risiko)

- en god del papirarbeid som både krever forståelse og tid, må gjøres.

- og kanskje aller viktigst, du mister norske garantier og andre 'småting' med bilen. (Cold Climate Version og noske innstillinger på lys blant annet).

Så, ja, du kan spare mye men det har allikevel sin 'pris' å gjøre det selv.

Personlig valgte jeg å importere fra Tyskland først og fremst fordi jeg fant denne bilen som er 110% lik som om jeg skulle satt den sammen selv og kjøpt helt ny. Og den økonomiske gevinsten vil jeg ikke kunne realisere direkte, men den vil jo naturligvis hjelpe på hva bilen taper seg økonomisk så lenge jeg har den...

Jeg synes dette var et meget ærlig og reflektert synspunkt på bruktimport. Veldig mange tenker utelukkende pris og besparelse hva angår bruktimport, og fokuserer i liten grad på de potensielt viktige bakdelene ved denne løsningen som du påpeker ovenfor. Prosessen før overtagelsen av bilen (beskrivelse av bilen, mangel på prøvekjøring, betaling og risikoen rundt dette, etc.) bruker sjeldent å bli et problem hvis man handler hos en seriøs, anerkjent forhandler - gjerne merkeforhandler. Det som for meg er det tyngste argumentet for å handle norsksolgt nyere BMW er garantien (2 år / fri km) og reklamasjonsretten etter norsk forbrukerkjøpslov (5 år på deler som er ment å vare vesentlig lengre enn 2 år, altså alt det "kostbare" som f.eks. motor, girkasse, elektronikk etc.). På norsksolgte BMW'er etter 1. januar 2011 er garantien utvidet til 5 år / 200.000 km, mens for importerte BMW'er har man bare 2 års garantien å støtte seg på. Bruker man forhandler/importfirma til å foreta importen er det (dog noe omtvistet) påstått at kjøper har 5 års reklamasjonsrett ovenfor disse iht. forbrukerkjøpsloven, men dette praktiseres lempelig og de fleste slike forhandlerne har jeg inntrykk av bevisst tar avstand fra dette.

Videre ser jeg på den nye fem års garantiordningen som et godt "salgsargument" den dagen man skal selge bilen. For min del tenker jeg å selge F11'en om drøye tre år, når den blir fire år gammel og trolig har en kilometerstand på mellom 120' - 150'000 km. Da kan jeg "friste" en ny kjøper med at den enda gjenstår et helt års nybilgaranti, hvor kjøper på dette året kan kjøre 50' - 80'000 km uten å tenke på driftskostnader utover vanlige slitedeler.

Jeg vil likevel presisere at jeg ikke ville hatt noen betenkeligheter med å importert en ny/nyere BMW, ei heller noen andre bilmerker. Ved å tegne "superforsikring" får man jo større reparasjoner på motor-, gir- og drivverk inkludert, og man løper således liten risiko for økonomisk ruin dersom uheller skulle være ute. I tillegg har man mye lettere å finne tak i den "riktige" bilen i Tyskland (og Europa for øvrig) enn hva man vil ha i lille Norge.