Med presseakkrediteringen i lomma var det tid for å lette på ræva og vri snuten på femmeren i nord-østlig retning, mot Lillestrøm og Norges Varemesse, hvor Autofil 2004 ble huset. På grunn av mangel på vinterdekk til femmeren var et besøk hos Sharifs Dekksenter også på agendaen. Vi har jo alle hørt ryktene om hvor billig han er...
Del I - Norske skoger, Sharifs Dekksenter og lysets hastighet
Jeg dro fra Horten fredag rundt 13:50, og var fremme hos Kim (hagenisse) i Oslo en time senere. Kims E36 hadde fått æren av å være transportmiddel på to av tre tidligere treff, så det var 520en min sin tur i dag, ikke minst på grunn av planlagt Sharif-besøk.
Vi fikk nyte litt fredagskø på E6 mot Gardermoen og svingte etterhvert av mot Avfallsdeponiet og Skedsmokorset. Etter noen hundre meter på en skikkelig gokk vei, blant trær og andre skogstroll midt i middagsgrøten sin, passerte vi alle norske jenters favorittfirma sitt hovedkontor, altså Hennes & Mauritz, og kom til et industrifelt uti der, med Sharif sitt telt på venstre side av veien. Ja, du leste riktig, Sharif sitt *telt*. Vel, telt og telt, det så ihvertfall ut som et telt. Førsteinntrykket var nok at vi skjønte hvorfor de kunne ha lave priser. Det var ikke akkurat svidd av tusenvis av dineros i lokaler og annet. Her var det man trengte, men ikke stort mer. Masse folk som virra rundt, og dekk og felger på alle kanter.
Etterhvert fikk jeg ordna meg en absolutt brukbar dekkdeal og fikk en kølapp for å få vinterdekk på mine 16" sommerfelger som skulle degraderes til vinterfelger. Etter en times ventetid begynte de på bilen min. De jobbet som maurer. En skrudde av hjulene, en tok dekkene av felgene, en satte på nye dekk og pumpet de opp, en balanserte, og samme mann som skrudde av hjulene skrudde de på igjen. Desverre holdt de på med for mange biler om gangen, for det tok tid selv om de jobbet raskt. En halvtime-tre kvarter senere var det klart for avreise.
Sultne, glade og fornøyde tok vi avgårde, i lunkefart mot E6. 2. gir, ut i aksellerasjonsfeltet, the pedal to the metal, her var det 100-grense, og vi skulle nå den før kveldsmaten! Jeg jobbet raskt og rutinert med pedalene, inn med klutsjen, dyttet spaken i midten forover, inn i 3. og ut med klutsjen, alt i en hysterisk smidig operasjon ingen har sett maken til verken før eller siden. Plutselig begynte alt å riste, øynene mistet fokus, alt og alle ble tåkete, vi klamret oss fast til det vi fant av håndtak, jeg ble Spiff og Kim ble Tigern - vi var i ferd med å gå over i lysets hastighet på vei mot Sjarans galakse!
I det rattet var i ferd med å sprette ut av solsystemet fikk Spiff tatt en fantastisk reaksjonsredning som Frode Olsen, Peter Schmeichel, Hans Van Breukelen og Peter Schilton i sine glansdager bare kunne drømme om! Spiff fikk summa seg, brrrreeemmsseepedalen, bremsepedalen, hvor i f... er bremsepedalen! Foten traff en pedal og trykka til - bingo! Setebeltene trykka mot brystet og doble svarte striper ble lagt igjen på E6 før romskipet stoppa i en sky av røyk. Øynene kunne igjen fokusere, Spiff ble Gunnar, Tigern ble Kim. Begge var vi enige om at dette ikke var holdbart.
Vi snudde snuten mot Sharif igjen, og fikk nok en gang kølapp, med beskjed om at én bil skulle inn før oss. Uten å krangle satte vi oss i bilen utenfor og venta. 2 min senere kom en kar og sa det var min tur, de hadde tydeligvis dytta oss frem i køen, og hyggelig var det. Av med hjulene nok en gang, ny balanseringsrunde, denne gangen i en annen maskin. Etter en ny halvtime var det nok et forsøk, denne gangen hadde man vett nok til å teste i litt høyere fart før man kom så langt som til E6, og det ristet nok en gang som bare juling. Klokka var nærmere 19, tre timer var kastet bort, to timer til Autofil skulle stenge dørene. Jeg gadd ikke mer der og da, så vi ble enige om avslag på prisen og at jeg skulle få ordnings på det selv, før vi la på vei mot Lillestrøm for kebab og Autofil-messe, i hastigheter under 70 og over 90.
Del II - Autofil 2004: Nye M5 og andre gromme saker!
Så var vi da omsider der, utenfor Norges varemesse. Vi parkerte femmeren og tok turen inn, jeg fant presseinformasjonen og fikk tildelt pressekort, mens Kim, den stakkars fotografen min, måtte løse billett for egne penger. Sånn er livet!
Helrå Toyota konseptbil.
Vel forbi Securitas-vaktene svingte vi høyre inn i den første hallen. Vi skippa glatt den fantastiske nye Mitsubishi Colt med som sikkert hadde både 60-hester og elektriske speil, og begynte å speide etter interessante biler. Lancer Evo var på plass, Ferrarier, gamle Forder, TS-racing sin stylede lilla Audi A6 med blingbling-felger, MB Entusiastklubb med et par Mærsjer opplyst av blå neonlys (tror noen prøver å kvitte seg med gubbestempelet), Lancia Delta HF Integrale, Koeningsegg til 7.5 mill, en helrå konseptbil med Toyota-emblemer, noen mindre rå og mer sære konseptbiler og mye annet rart, før vi fikk øye på den blåhvite propellen i neste hall.
Det første synet som møtte oss var en AC Schnitzer-stylet 1-serie. Jeg har vel aldri vært overbegeistret for 1-serien, men ACS-utgaven var intet annet enn dritlekker! Kunne nok overlevd med en slik. Den vanlige utgaven er jo grei å kjøre, men jeg regner med ACS har komplette sett for å forbedre den på det området også. På den ene siden hadde den et av de nye ACS-felgsettene, mens den på den andre hadde de klassiske ACS Racing Type III-felgene som jeg er så svak for. Den tok seg egentlig veldig bra ut med begge to (selv om jeg setter både en og to knapper på sistnevnte!).
Etter å ha studert 1eren litt, ble jeg prikka på skulderen av Kim. Jeg snudde meg - og der, bak svarte sperrebånd, stod en glinsende ny BMW E60 M5, med V10 og 507hk. The beast, i ny og enda sintere utgave!
Det første som slo meg var at den hadde en ganske spesiell farge, en rar brun retroaktig sak. Jeg mislikte den ikke noe spesielt, men kan ikke si jeg var overbegeistret heller. Kan vel si det sånn at jeg skulle overlevd fargen om BMW plutselig fant ut at de skulle kaste den etter meg. Det som derimot var verre var de lyse trelistene innvendig. De var ikke særlig pene, og jeg syntes de burde valgt en litt "sprekere" M5 til messa, men sære trelister og annet rart gikk igjen på mange av bilene på messa i den prisklassen. Mistenker at det har noe med hvilke aldersgrupper de fleste som har råd til slikt er i.
Hadde ikke klaga om dette møtte meg hver morgen i det jeg åpna garasjeporten - eller om jeg i det hele tatt hadde hatt garasje...
BMW-standen var ganske stor, og bestod av 1-serie, M5, Z4, 6-serie cab, X3, X5, racingrigga Mini (med Stian Sørlies navn i bakvinduet), etc. Det var absolutt en brukbar stand de hadde fått rigga opp.
Vi fortsatte videre til 6-serie cabrio, som også her var et blikkfang, og tok turen videre rundt i hallen. Vi skippa lett over en del av de asiatiske merkene, men det var mye moro å se, blant annet en av mine favoritter fra messa, Chrysler 300C. Den skiller seg skikkelig ut, og er bare råkul! Endelig noe annet enn alle disse like bilene. Og så er det en stor amcar personbil som funker bra også i Europa (med det mener jeg at den ikke ser ut som en lekter på hjul). Hiv på 20" blingbling-felger og du er gangsterkongen i by'n! Vi fikk ellers med oss nye Mercedes CLS før vi tok turen opp i andre etasje for å se på veteraner og flere bilklubber. Det første som møtte oss da vi kom opp trappa var en god gammel racingrigga BMW M1 Procar. Gøy at de hadde fått med den på messa (bilen er forøvrig til salgs).
BMW M1 Procar - til salgs!
Etterpå gikk turen videre til deler/rekvisita-hallen. Der traff vi søte Autofil-jenter som var all-over meg. De fikk simpelthen bare ikke nok! ... Yeah riiight. Men lodd for å vinne Autofil-Saaben prøvde de ihvertfall å selge. Jeg har allerede en for mye bil jeg ikke blir kvitt, så jeg er glad de ikke prøvde på meg.
I samme hallen var alle bilstereosjappene, med sine rullende bilstereoer. Der var det anlegg, skjermer, høyttalere og neonlys både over, inni, under, utenpå og opp i mente, i alt fra Chrysler Neon til Dodge Ram og et par 5-serier. Selvfølgelig Andreas Fleischers utrolige E34, og en lekker E39 touring med like (visuelt) lekkert stereobygge. Her var også Ruud Racing/Be-4-you med sin E30 M3 med Cosworth-motor, VS Motor med sin E34 M5 turbo med 1000 gamp, Be-4-You, NAF, en hel haug med stander som solgte forskjellige bilpleieprodukter, og mye mer.
Se for deg denne i bakspeilet...
I den siste hallen var en del av bilene fra Autofils tester utstilt, ihvertfall lignende biler. Blant annet Tronruds M3 CSL, Mazda RX-8 og Nissan 350Z, og på scenen stod det en hellekker AC Schnitzer-stylet E61 (nye 5-serie touring). Den var bare dritrå!
Da klokka viste 21:15 begynte hallene å tømmes, og showet var over for i dag. Vi vendte den ristende snuten mot Oslo, og snipp, snapp, snute, der slutter denne historien.
Del III - Konklusjon
For de av dere som er så fantastisk standhaftige at dere faktisk har lest alt så langt, eller de av dere som bare skippa rett til konklusjonen, kan jeg ta en liten oppsummering.
Besøket hos Sharif var en interessant opplevelse. De er utvilsomt billige, og absolutt hyggelige, men du bør ha god tid når du drar dit, ihvertfall i høysesongene. Siden de bare har to løftebukker er det sannsynligvis mer ventetid for de som skal ha bilen omskodd, enn de som kommer med felger og bare skal ha på nye dekk, for å bytte hjemme i garasjen. Derfor anbefales sistnevnte. Jeg skulle gjøre sommerfelgene mine om til vinterfelger, så jeg hadde desverre ikke noe valg. Selv om skiftet førte til at Spiff og Tigern måtte på banen fikk jeg ordnet alt til den nette sum av litt fysisk arbeid og materiale til 20 kroner dagen etterpå, så alt er nå bra. Forøvrig verdt å nevne at du kan glemme å få Michelin hos Sharif, det er Toyo, Yokohama, Falken og Nokian de kjører hardt på.
Autofil-messa er ikke den største i verden, ikke den mest spennende i verden, men absolutt verdt et besøk om man ikke befinner seg så altfor langt unna Lillestrøm. Og husk, jo større den blir, jo mer anseelse får den, og jo mer interessert blir bilprodusentene i å presentere nyheter og spennende prototyper der. Det er jo gøy å ha noe slikt her i lille Norge. Forøvrig var det go-kart for småbarn og til visse tider hadde Tommy Rustad og Miiihiiitiiihiihoohoo-pupper-på-rattet-Larsen show, men det var tidligere på dagen enn da vi var der.
Kan ellers informere om at det var 78.422 personer innom messa. Lørdagen ble med sine 25.951 besøkende en rekorddag, ikke bare for Autofil, men også for Norsk Varemesse. Aldri før i sin 43-årige levetid har de hatt så mange besøkende på én dag! Og den forrige rekorden? Jo, den var fra Bilutstillingen på Sjølyst i 1991! Strikkemesser, reiselivsmesser, grilldressmesser, eller hva det måtte være - bilutstillingene er kongene på haugen. Det sier jammen noe om bilinteressen her til lands, og det er neppe at vi synes det er helt greit å bruke milliarder av bompengene våre på Opera.
Setter noen penger på at samferdselsesministeren vår var en av disse 78.422 personene som var innom messa? Jeg står over.
Gadd noen lese helt hit? Dette må være rekordinnlegget her inne...
Flere bilder fra messa
