Faen Her er situasjonen:
jeg 20 år gammel, dama 18år, vi har en vennekrets som er jevngammle, og vi bor i ett lita bygd hvor alle kjenner alle og både jeg og dama har bodd her hele livet.
vi har vært ilag i rett over 4år nå, og på valentinsdagen ordnet jeg til med koselig tur osv med en gave(nøkkel til huset mitt)... 2uker etter så ble det slutt! hun har egentlig bodd hos meg innimellom di 2 siste åra, men nøkkelen skulle liksom vise at hun nå kunne flytte hit. men nei..
Greit nok, vi snakka oss igjennom det og hun ville da ikke mer, hadde ikke følelser og slikt..
Jeg går egentlig å tenker masse nå, og grunnen til at jeg nå legger inn denne historien er fordi jeg må få det ut! klarer ikke å få roen i meg...
Det er ca en mnd siden bruddet!
Idag kjørte jeg rundt sammen med ett vennepar(en kamerat og dama hans, som jeg og eks-dama var mye med før), og jeg vet at eks-dama skal på fylla ikveld. Og hun var på forspill sammen med noen venner av meg som allerede var kommet til pubben.
Så ringer tlf til dama(i bilen), og hun snakker litt lavt, og prøver å skjule samtalen, men jeg kan ikke unngå å høre følgende: "Er du oppe hos ham å spiser pizza nå? men alle di andre er jo på pubben" jeg spurte hvem som ringte, og hun ville jo da ikke si det med èn gang, men det kom fram!
Og tror du neimen ikke eks-dama og en fyr kommer gående fra leiligheten hans, mot sentrum idèt vi skulle til å kjøre hjemover ca 20min etter samtalen...
Sitter nå her med så blandede følelser! vet ikke hva jeg føler lenger.. jeg kan jo ikke kontrollere livet hennes! men etter 4 år sammen, så tar det henne 1mnd å finne seg en ny! det føles bare så helt for jævlig, for jeg er enda jævli gla i den jenta
what to do?
er så jævlig mye tenking! blir gal... "NO woman, NO cry" faen så ensomt...