Jeg har aldri hatt så sterke følelser for en bil før ihvertfall, den har alltid stilt opp for meg tiltross for ett noe shabby utseende. Blikkene jeg får av menensker som går forbi og hører rakling/ser rust i alle kriker og kroker er ubetalelige. Stakkars fyr tenker dem. Jeg og E36'en har noe spesielt, blir litt som forholdet man får med en hund man redder fra avlivning trur eg
Edit: Viskosevifta ble erklært død for 110.000km siden, den henger med enda selvom den skriker. Verkstedet som monterte motorvarmer for meg turte ikke engang å la bilen gå på tomgang for å lufte kjølesystemet av frykt for at kjedet skulle ryke.
Jeg kjørte på elg med slaktevekt rundt 200kg i ca 60kmt. Elgen døde, bilen lever enda.
Den starter i -35 uten varmer med glødeplugger fra 90-tallet engang.
Den har den berømte M41-motoren, kjent for å være en av tidenes dårligste motorer. Vel, min har rulla 393.000km uten vedlikehold i særlig grad.
Noen biler er rettogslett krigere, samme hvilket emblem dem har i grillen/på panseret