Problemet med piggdekk sånn jeg ser det er at perioden man har _gode_ dekk virker noe kortere. Gummiblandingen er hardere og piggene blir slitt ned, da er det i mange tilfeller vel så greit med piggfrie. Har pigg på E46 og piggfritt på E36, kan ikke si at jeg tenker over dette når jeg switcher biler. Er det megaglatt kjører jeg saktere, en skulle ikke tro at dette var så vanskelig, men mange insisterer på å holde sommertempo uansett føre. Der sitter jeg da, i min aldrende E36 og kjører etter forholdene mens BR/AS-regga biler suser forbi i soniske hastigheter vel vitende om at det mest trolig ikke er de som betaler den høyeste prisen i en eventuell ulykke.
På tur langs rv3 i mørke og snøføyke i stad kom jeg over en bil som hadde fått stopp rett etter en sving, vanligvis stopper jeg for å hjelpe men i kveld hadde jeg seriøse issues med E46'en, den sliter med periodisk redusert motorkraft i kulda. Derfor valgte jeg å stole på at noen andre stoppet, jeg ville helst bare halte meg hjem. Kjørte en snau mil før engelen på skuldra mi vant og ba meg om å snu. Dette er en vei der man oftere møter vogntog enn personbiler, så det var jo mildt sagt veldig skummelt å være strandet langs veien. Kommer tilbake til bilen, en Volvo med defekt varselblink og der står han enda. Ingen! Har stoppet den tida han har stått der, sikkert 45min. Vil anslå at minst 100 biler har passert og INGEN velger å stoppe. Hopper utav bilen med min monstrøse ledlykt og ber karen om å strobe i retning av alt som ser skummelt ut, selv hekter jeg på slepetau fort som fanden idet vogntog suser forbi i fartsgrensa. Jeg pleier vanligvis å ha en god følelse etter å ha hjulpet folk langs veien, men denne gangen hadde jeg ikke det. Jeg skammet meg over å først ha passert uten å stoppe. Ja, jeg var redd for at min egen bil skulle bryte sammen og lage enda mer kaos men det er ingen unnskyldning.
Klarer etterhvert å få taua Volvoen inn på en sidevei med store protester fra min syke E46 og fyren vil betale meg. Neineinei! Det burde være en selvfølge at vi hjelper hverandre, da spesielt når man møter på folk som befinner seg i livstruende situasjoner. Bare det at jeg ble tilbydd betaling for dette er for meg ett varsku om hvor vi befinner oss i 2014.
Jeg håper at alle de som passerte uten å hjelpe har den samme følelsen som jeg selv har nå, skam.