Fikk denne mailen fra en slektning av ham, så det er førstehånds opplysninger. Har redigert bort navnene i denne mailen:
Hei!
Jeg var faktisk på besøk hos xxxxx i dag, første gang på et halvt år.
Det er i alle fall stor fremgang siden sist jeg møtte han.
Ulykken var stygg, store skader. I rundt en måned lå XXXXX i koma med bryst, ben og hodeskader. Utklipp fra Nrk kommer her:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/osta ... /1.2549988
xxxxx er oppe og går, og språket har kommet tilbake, men han har hjerneskader, ingen vet hvor bra han kan bli.
Han husker godt personer og hendelser før ulykken, men kortisminnet er likt null. Eks fra i dag, jeg kom inn på rommet, da hadde han sittet litt, "orker ikke sitte mer, må gå", vi gikk litt, "sulten", spiste en bit, "mett", "orker ikke sitte mer, må gå", vi gikk litt igjen, "orker ikke gå mer, må sitte", satte oss, pratet i 2 minutter, "orker ikke sitte mer, må gå litt", reiste oss opp, "sulten", spiste en bit, "mett" osv. Veldig urolig periode nå, men det er ikke alltid slik.
Men han er veldig klar allikevel, særlig på hendelser og personer fra før ulykken, det at han skal gå hele tiden er mest fordi han er rastløs tror jeg og det med "sulten" er at han faktisk glemmer at han akkurat har spist. Koblingen mellom hode og mage er ikke 100% der, derfor tror han selv han er sulten.
xxxxx er sterk, men at han er skadet for livet er vel ingen hemmelighet, det er bare om å gjøre å få det så bra som overhode mulig utifra det man faktisk har som utgangspunkt nå.
Måtte jo le litt av han i dag også, jeg kjenner jo igjen "gamle"XXXXX; han lurte på om vi ikke kunne ta en tur på puben, hehe! Da måtte jeg flire av han, og det gjorde han også, humoren er i alle fall tilstede.
Han husker ingenting fra ulykken, han husker jo veldig godt NNNN, kompisen hans, men glemmer hele tiden at han er død, han døde i ulykken. NNNN har forøvrig en side her inne, familien har valgt å beholde den og den er åpen. NNNN NNNNN het han.
xxxxx bor nå på XXXX, dette er et gamlehjem, dessverre er et av verdens rikeste land slik, de har ikke råd til å la unge bo blandt unge når de faktisk er i behov av så mye hjelp som xxxx. Men håpet er jo at til slutt skal få egen leilighet med tilsyn.
Han er jo veldig glad i brev, så hvis du vil kan du gjerne sende noen ord.
Mange synes dette er vanskelig og det har vi full forståelse for, det er ikke alltid like lett når en man kjenner har forandret seg så mye.
Det som gleder han mest er vel egentlig at man forteller om seg selv, hva man holder på med for tiden, fester, møter med kjente osv. Egentlig som en helt vanlig samtale med et friskt menneske. For ingen vt hvor "normalt" han tenker(fy for et ord, men ikke ment negativt).