Jeg har BMW av flere grunner.
Allerede tidlig på barneskolen tegnet jeg fronten til E36 på omtrent alle skolebøkene mine.
328i var den absolutte drømmebil av en eller annen grunn. Visste jo ikke hva M3 var den gang.
I en alder av 17, veldig nært oppkjøringen, kjøpte jeg en E34 520i med skinn og masse utstyr. Ble masse påkostninger, men av en eller annen grunn ble det glemt da jeg kjørte rundt i den. Var noe med den "tunge" kvaliteten og følelsen over bilen sammen med knurrende sekserlyd.
Øvelseskjøring/oppkjøring ble gjort i en E90 318i med full M-pakke. Var en ny verden for meg.
Savnet bare sekserlyden.
Etter et godt år med 520'n, kjøpte jeg E46 320Ci. Var litt uheldig med den og byttet den i en 95' Audi S6 4.2 med manuell kasse. Den skulle ALDRI selges, for da hadde jeg funnet bilen min. men den gang ei. (forøvrig, bedre opplevd og faktisk kvalitet skal letes lenge etter!)
Nå endte jeg opp i en E36 (!) 328ia cab. Begynner å bli gamle biler, men du verden! Maken til følelse finnes ikke i andre biler. BMW er noe for seg selv. Har kjørt siste utgave av A6 og diverse andre nyere biler, men syns at E36'n faktisk overgår kjøreopplevelse.
BMW gir meg det jeg setter pris på og ser etter i en bil. Utseende, følelse, kvalitet( til tider tvilsom, men alt det andre veier opp). Neste bil blir også garantert en BMW. Tror X5 hadde vært noe.