Der Barockengel

Og så på en bensinstasjon, da. Der fikk du nok et minne for livet. Ja, ja - godt at noen passer på ro og orden om kveldene.

Du burde være ennå mer skeptisk mht innånding... Men ikke vent for lenge - når herdeprosessen er kommet i gang, er det vel stort sett mekanisk slitasje som er hjelper. Beklager at jeg ikke kan være særlig til hjelp.

Se der - gjensidig avhengighetsforhold og greier. Da burde de jo prøve å komme overens.... Ellers merker jeg meg at etter flere uker med ufine leserkommentarer i Åndalsnes Avis, der blant annet det er blitt satt fram ønsker om at bilinteresserte måtte kjøre seg ihjel, finner Åndalsnes Avis det på sin plass å gå ut med en beklagelse; som vel i stor grad er rettet mot avisens husvert, dvs. mannen bak anmeldelsen som er grunnlaget for denne tråden: (Avisens ansvarlige er anonymisert av undertegnede - uthevingen er også min.)

Godt å høre du har så positive minner fra Rauma, da.

Tid for litt medlemsservice i tråden: Etter at det ble ytret positive tilbakemeldinger om alpemotivene, fant jeg ut at jeg måtte stokke opp på rekkefølgen, siden det alpemotivet jeg hadde gjort klart for tråden kunne tolkes som mobbing fra min side. Jeg får poste det neste gang det er tid for et alpemotiv. I mellomtiden har jeg funnet fram et annet i stedet. Skal tro om jeg kan få kjøpt dette dekkmønsteret ennå: Yes, M'am: -Nærmeste telefonkiosk? Kein Problem - kjør bare til du får et hus på høyre side, så tar du til venstre to ganger - men ikke kjør ut på hovedveien. Så kjører du fire-fem kilometer, og når du kommer til et tre, må du ta av til høyre - hvis du kommer ned til elven har du kjørt for langt. Så ser du telefonkiosken. Du kan ikke unngå å finne den.

Da tenker jeg det blir kultursafari til Mjelva og Vistdal til våren.

Burde den ikke være nummerert og signert av kunstneren selv?

Jeg er veldig enig. Problemet oppstår selvsagt for dem som er veldig flinke - deres hjelp kan bli veldig etterspurt.

Innlegget til Oddis har veldig mye for seg, siden det viser en litt annen innfallsvinkel en den mest vanlige - nemlig å bygge bane for at man skal kunne rase fra seg i ordnede former. Kultur: Nyttig tankevekker fra Oddis - det er faktisk noe slikt som bilkultur, som omfatter interesse for bil, og bruk av bil til litt mer enn bare den aller mest nødvendige forflyttingen fra A til B. En kommune som f.eks. markedsfører seg som det ideelle stedet for naturglade mennesker, tyr forsåvidt til billige knep, siden naturen allerede finnes der, og man kan i stor grad hvile seg på det allerede eksisterende, med mindre tanke på selv å legge til rette for tilflytting. Hvis man attpåtil gjør lite for de av innbyggerne som ikke er utpreget naturglade, begynner vi å snakke ut aktiv diskriminering. Bilkultur bør prioriteres av kommunale myndigheter på lik linje med andre kulturelle interesser blant befolkningen. Ferdighetstrening: Dette er noe som er alt for lite vektlagt i Norge. Det er liten tvil om at årsaken er den utbredte oppfatningen at dersom man har behov for å rette opp en skrens, har man kjørt uansvarlig fort. Ergo trenger man ikke trening i oppretting av skrenser. Men kan man egentlig forutse oljesøl som gjør en en slak, oversiktlig sving til en glatt og farlig en? I tillegg til kunnskap om hvordan komme seg ut av en nødsituasjon, vil banetrening kunne gi føreren viktig erfaring i hva som egentlig skjer når man mister veigrepet - og hvordan situasjonen oppleves rett før dette skjer. Det er mye bedre å måtte få hjelp til å bli tauet ut av en sandfelle, eller å trenge hjelp for å komme ut av bilen etter å ha kjørt inn i en fjellvegg. Avreagering/utløp for aktivteringsbehov: Vi skal selvsagt heller ikke glemme denne siden av saken. Fra utagerende bilkjøring hos 18-19 åringer, leser jeg en oppvekst med for få fysiske og mentale utfordringer - en oppvekst hvor for mye er regulert og tilrettelagt, og som i for liten grad gir rom for fantasi, kreativitet og virketrang. En hund som må være inne hele dagen uten å få løpe fritt omkring ute, blir også vanskelig å ha med å gjøre. Men løsningen er neppe å nekte den å komme ut, fordi den ikke oppfører seg så rolig og verdig som man ønsker...

Viktig melding - lytt til radio: Da Hong Kong-filmfenomenet Jackie Chan fikk se dette bildet hos en BMW forhandler i Hong Kong, ble han så fascinert av det at han forlangte å få kjøpe bildet. Han tok det med til sin faste frisør, som ga Chan akkurat den samme frisyren som mannen på bildet. Med den nye bolleklippen gikk Chan inn i sin mest aktive og kreative periode på filmlerretet. I dag har Chan forlatt bolleklippen, og er mest opptatt av å hjelpe kinesiske kommunister i arbeidet med å nekte Hong Kong-innbyggere frihet og demokrati. Forøvrig kjører han vel Mitsubishi også.

Jeg er veldig enig vedr. BMWCCNs forumsider. Noe som jeg imidlertid finner verre, er at jeg sitter igjen med inntrykk av at det er skuffende få protester hvis noen gir uttrykk for det er bra sidene er slik, siden det kan begrense tilstrømmingen av nye forumdeltagere....

Ja, de ordene er nok noe kunstnere uten noe egentlig talent har støttet seg til ofte.

La meg bare tilføye at jeg også har motorsag, og jeg lærte nå i sommer at jeg kan trenge mer trening i å få treet til å falle i den retningen jeg hadde tenkt. Så hvis det er skog som må ryddes, så rop ut.

520, ca. 1978 - med Alpinafelger, høyre sidespeil - og lyktepussere. Selv er jeg ikke helt sikker på om gule lykteglass i Frankrike-stil, og hvite blinklys er noen god kombinasjon sammen med fargen på denne bilen. Som vi ser, har denne bilen røde prøveskilt fra 07-serien. Det spesielle med tyske prøveskilt som begynner med 07, er at de kan anskaffes av private til bruk på biler som er 30 år gamle. Skiltene skal i utgangspunktet kun benyttes til prøveturer, kjøring til og fra verksted eller biltreff. Til gjengjeld kan hvert skilt benyttes på flere forskjellige biler (men kun én om gangen), og man kvalifiserer til gunstige skatte og forsikringsvilkår.

Aha - der kom det et bilde av en M1 også. Blir jo liksom aldri helt feil, det. Og Marius2002: Jeg hadde helt glemt hvor irriterende det kan være når noen driver og skal kikke deg over skulderen hele tiden. Beklager det der.

Smisking hjelper alltid. Jeg ser at dette har du kontroll over - later ikke til at du trenger hjelp av surt og kaldt vær. Ellers skal jeg ikke si meg uenig i din analyse av Knuts personlige egenskaper - vi får prøve å beholde ham som en godt bevart hemmelighet.

Jekkfestene er en gjenganger, ja. Joda, jeg har stor tro på at Knut kan være til stor hjelp - faktisk er vel de som kjenner en Knut heldige. Det er bare det med å motivere ham til å stille, da... Men hvis du bare venter til gradestokken kryper nedover og den sure vinden suser rundt hushjørnene, tenker jeg det skal bli lett å lokke knuter og andre varmesøkende vesener til det varme og tette skrulokalet ditt. Dette skal det bli interessant å følge med på.

Edit: April 2013: Linken i innlegget virker ikke mer. Ny link er limt inn på slutten av innlegget. Jeg har tidligere i denne tråden postet en link til Rhapsodie in Blech - eller How Germans learned to drift - som viser privatbilister ca 1970 som forsøker seg på Adenauer Forst på Nürburgring. Siden dette var før E12 ble lansert, er det litt OT her, men trådstarter har sagt til meg at det er ok, så derfor: Ved innføringen av sikkerhetsbelte i biler, ble dette sett på med skepsis hos mange, som følte seg usikre ved tanken på å være bundet fast. Særlig var tanken på å bli sittende fast i bilen under vann skremmende - noe man kan forstå hvis man har kjørt mye langs bratte fjordsider på Vestlandet. Om man klarer å nå vannet uten å bli slått i svime når man kjører uten belte, er en annen sak. Selv kjører jeg i dag av og på ferger med bilbelter festet, og føler meg strengt tatt tryggere slik. Jeg husker også eldre mennesker som langt ut på 1990-tallet mente bilbeltet var farlig - gjerne med henvisning til noen som overlevde en ulykke takket være at han eller hun ikke brukte bilbelte. Logikken her har en liten svikt, siden man ikke tar med alle dem som var forhindret fra å kunne fortelle at dersom de hadde brukt bilbeltet, hadde de overlevd... På filmen fra Nürburgring i 1970 ser vi tydelig at bilbelte ikke er noe man prioriterer å bruke - her, fra 2:20 ut i filmen ser vi en 02-passasjer som får luftet det lange rødbrune håret sitt, og som kanskje er mer heldig enn hun aner: Noe av skepsisen mot beltebruk så også ut til å ha grunnlag i at man mente at det tryggeste var å komme seg ut av bilen mens den ennå var i fart, og dermed "unnslippe" selve kollisjonen. Vi ser et par eksempler på det her; boblefører på 5:51 åpner døren og stuper ut: Og en til på 8:07; kapteinen har forlatt broen - han her tror jeg slår seg litt: Mellom de to bilførerne som kaster seg ut, kan man på Rhapsodie in Blech også oppleve en VW Boble Cabriolet(!) som kommer meget nær en velt - noe de fire inne i bilen kanskje skal være glade man unngikk. Edit: April 2013: Her er fungerende link, komplett med direkte-link til situasjonene nevnt spesielt over:

Det spørs om ikke nummerskiltet er helt riktig - en Berlin-registrert 520. M10B20: Vi skal kanskje ikke glemme at Marius2002 hadde riktig svar på E12-quizen - så dette bildet av en svært velholdt, prefacelift 525 med lekre stålhjulkapsler er for han. Vi andre får kikke på bildet over skulderen til Marius2002:

Beklager ventetiden, men her er altså svaret: Skal vi se - kjøring på baneområde, med hjul som letter fra bakken, med kroppsdeler hengende ut gjennom vinduet - og ingen ser ut til å ha tenkt på å bruke bilbeltet. Dette er et bilde fra 1972. Selv om bilbelte var montert i forsetene på mange nye biler på dette tidspunktet - inklusive den på bildet - ble det ikke påbudt å bruke dem før 1. januar 1976. Dette var i Tyskland - i Norge ble påbudet innført 21. september 1979. Selv om norske myndigheter liker å framstille seg som foregangsfigurer innen helse, miljø og sikkerhet, var vi altså her (også) flere år etter Tyskland. Jeg tror også folks holdninger til bruk av bilbeltebruk har endret seg mye siden 1970-tallet....

arrgh - jeg reiste engang langt for å kjøpe en bil, der selgeren hadde "glemt" å fortelle at tenningslåsen hadde gått i stykker - dvs. den sendte ikke signal om at bilen skulle starte. Selgeren hadde derfor rigget en bryteranordning som stakk ut under rattet. Sannelig et par andre feil på bilen også... Så dro selgeren "gammel bil" leksen, og begynte å prate om mønsterdybden i dekkene. Kjøpte ikke bilen - sa ikke 'ha det' når jeg gikk. Må liksom ta ut bad-boyen i seg noen ganger. Godt å se at du var heldigere enn jeg var:)

He-he: Jeg hadde tenkt å si strengt til trådstarter at "gal" er en ganske alvorlig diagnose som man bør ha en relevant utdanning for å stille - men når jeg så bildene av bilen begynte jeg å le: "Kunstner" er vel å trekke ting litt vel langt.

E34 er jo slett ikke verst når det kommer til rust, så veldig lurt å passe på, slik at bilen varer virkelig lenge. Hvor er det forresten rusten har dukket opp på din bil? Klarer du det, kan du vel klare alt.

Fint å se at både bil og folk kom seg vel hjem igjen. Bilen ser slett ikke verst ut heller. Men, jeg skjønner at du er litt oppgitt over listen over småfeil. Har alltid lurt på det der; har ikke eierne lagt merke til slike ting, mener de at "slikt får man regne med på en så gammel bil" - eller gambler de på at når kjøperne har reist langt nok, så tar de bilen uansett for ikke å ha reist til ingen nytte. Men utgangspunktet ser jo greit ut, og da blir det vel desto mer tilfredsstillende når bilen blir slik du vil ha den. Gratulerer med ny bil.

Jeg bruker Biltemaolje, og har alltid en flaske stående: Ved støpearbeider utendørs, smører jeg inn forskalingen med Biltemaolje, og når betongen har størknet, slipper forskalingen mye lettere. (Og det er vel svar på spørsmålet på flere måter.)