Der Barockengel
-
Innholdsteller
3650 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
12
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Der Barockengel
-
Fascinerende... Den italienske mote- og reportasjefotografen Matteo Ferrari gjennomførte for noen år siden et prosjekt der han forsøkte å gjenskape gamle fotografier av bileiere som fortsatt eier den samme bilen de hadde for mange år siden. Her er f.eks. Mario Gerli foran det som i 1977 var hans fars bil - i 2005 var det hans egen. Man er tydeligvis ikke nødt til å bytte bil hvert 3. år. -
I utgangspunktet er det ikke akkurat galt med 911-motor i 914 siden Porsche leverte noen slike selv. Turbomotor? Joda, tenker det hadde gitt lynkurs i håndtering av bil med midtmotor. Selv synes jeg 911 turbo gjør seg best i 911 turbo - den voldsomme optikken begynner å bli såpass datert at det i seg selv gjør den ganske tøff.
-
Hyggelig at du liker tråden. Enkelte ganger blir jeg bare lei av å se sutring, klaging og ikke minst trolling i debattfora og kommentarspalter. Og da er det kjekt å bruke tid på noe som kan ta mål av seg å være noe litt annet enn en endeløs rekke av kommentarer à la "se på det nitriste interiøret i den nye Audien, da"... Kom tilbake når du har anledning, så skal jeg prøve å holde det gående med historien om Hyundai eller noe lignende i mellomtiden.
-
To, faktisk - og tar jeg ikke helt feil er begge på museet. Da på Ferdinand Piëch slutten av 60-tallet var leder for løpsavdelingen hos Porsche, fikk han bygget to 914/8. Den ene skal ha blitt disponert av ham selv, den andre ble brukt av Ferry Porsche. Ferdinand Piëch - som var sønn av Ferry Porsches søster Louisa - overrekker prototype 914/8 i gave til en noe skeptisk utseende Ferry Porsche på hans 60-årsdag i 1969: Vi merker oss at denne bilen later til å ha ståltak med regulær takluke i stedet for Targa-tak. Ferry Porsche skal ha benyttet bilen til pendling til og fra arbeidsplassen, før den ble plassert på Porschemuseet med 10.000km på telleren. Et bilde fra et land langt borte, i gamle gamle dager - dengang folk fortsatt trodde røyking var kult: Mens bilen som ble overakt Ferry Porsche var noe nedtunet, var den andre utstyrt med bensininnsprøytning og satt opp for heftigere ytelser - noe som gjenspeiles i det friskere fargevalget. Jeg valgte dette bildet siden det var noe pent som fanget min oppmerksomhet i bakgrunnen.. Som om den oransje fargen ikke er nok, kjennetegnes denne bilen også av dobbelt-lyskastere i front. Slektskapet med seriøse løpsbiler understrekes også ved at den har brannslukkere som kontrolleres fra førerplassen montert i motorrommet.
-
914: Et samarbeid med VW med øyelokklykter og midtmotor. Jeg merker at de skarpe kantene fra tidlig 70-tallsdesign fortsatt ikke helt har slått an hos meg. La oss håpe at det er en ok bilveg bak ryggen til fotografen.
-
Men likevel bedre enn bare å kunne vippes opp i forkant.
-
Og siden det snek seg med en Porsche 911 i innlegg nr 912 i denne tråden, slår vi til med noen bilder av Porsche 912 i innlegg nr 913. Porsche 912 var tenkt som en arvtager etter 356, og i stedet for boksersekseren til 911 hadde den den samme 1,6-literen som tidligere hadde blitt brukt i 356.
-
Og så over til noe mer muntert: Porsche 718 GTR på Targa Florio i 1963: Porsche 356, også fra Targa Florio: Porsche 911 - med Targa-tak:
-
En "sharknose" Graham har en spesiell historisk betydning i Norge, siden det var i en slik nazisten Karl Marthinsen satt da han ble skutt av norske motstandsfolk i februar 1945. NB: Potensielt sterke bilder. Marthinsen var en av de tidligste medlemmene av "Nasjonal Samling" og ble under krigen leder av det såkalte statspolitiet - dvs. den nazistiske politistyrken som utgjorde en viktig link mellom det norske politiet, Quislings marionettstyre og tyske Gestapostyrker. Han var en sentral og ivrig kraft i gjennomføringen av deportasjonen av norske jøder. Han var dermed sterkt delaktig i at 767 jøder ble sendt til tyske konsentrasjonsleire. Bare 32 av disse kunne vende tilbake etter krigens slutt. 8. februar ble han skutt idet den knottfyrte bilen han satt i måtte holde lav fart for å komme seg opp en bakke. Attentatet på Marthinsen førte til at nærmere 30 mennesker ble drept i hevnaksjoner fra okkupasjonsstyrkene.
-
Som et lite apropos til Sonja Henies Cord. Selv om denne bilen var populær blant datidens kjendiser, var bilen for radikal og moderne til at den kunne bli en salgssuksess. Dette er et ikke ukjent fenomen, ofte er bilprodusentene teknisk sett i stand til å produsere bilmodeller som er mye mer moderne enn hva det bilkjøpende publikum er klare til å ta imot. Denne, en Cord 812, tilhører talkshowverten Jay Leno: De moderne linjene gjorde likevel et inntrykk, og bilprodusenten Graham forsøkte seg med en frontdesign som var minst like futuristisk. Ikke uventet fikk den tilnavnet "sharknose". Det er kanskje heller ikke helt uventet at heller ikke denne bilen slo an i markedet.
-
I god tråd med at vi alle er venner, vil jeg gjerne understreket at forslaget mitt over er en generell bemerkning som ikke er rettet spesifikt mot 316 - langt i fra.
-
En spøk slutter å være morsomt når man har hørt den om og om og om igjen. Wikipedia-"spøken" har ikke vært morsom siden Jagland var statsminister. Hvorfor ikke lese seg opp på bilkunnskap og spøke med Fredrik når han snubler i fakta i stedet? Kanskje akkurat det hender noen ganger, eller kanskje ikke... Man må ha god greie på bil for å vite det sikkert.
-
Absolutt -man gjorde nok et større statement ved å troppe opp i ny BMW tidlig på 1980-tallet enn hva man gjør i dag. Slik sett er det heller ikke helt riktig å kalle en tidlig E28 for beskjeden: Hmm, jeg tror jeg har et ubrukt reservehjul i dimensjon 175-14 med akkurat samme dekkmønster liggende. Det litt spesielle med de siste E28-modellene var at selv om de ble produsert i siste kvartal av året, ble de ikke regnet som neste års modell, slik som er vanlig.
-
Etter at karrieren som konkurranseutøver var over, tok Henie med seg skøytene og reiste til Hollywood. Her hun spilte i flere store filmproduksjoner som også gav henne mulighet til å vise fram ferdighetene sine på isen. En ny Cord kom på markedet, en bil som ble en favoritt hos mange Hollywoodstjerner. Henie lot seg selvsagt avbilde sammen med sin nye Cord. Her kan vi se Henie og Tyrone Power gjøre filmopptak i hver sin Cord: Link.
-
I anledning 100-årsdagen for Sonja Henies fødsel, tar vi et gjensyn med bildet av henne på forsiden av et svensk ukeblad med sin forhjulstrukne Cord. Henies far skal ha vært en bekjent av den norske importøren, og at Henie kjørte rundt i og ble avbildet i bilen, var selvsagt god reklame. Denne bilen finnes fortsatt, og takket være moderne teknologi får vi vite det svenske ukebladlesere ikke fikk vite, nemlig at Corden er blå:
-
Såvidt jeg har fortstått argumentasjonen, skal 70km/t representere en grense for hva menneskekroppen klarer av en bråbrems: Selv om bilene blir sikrere, vil indre organer o.l. begynne å ommøblere seg i ulykkesøyeblikket pga. den raske hastighetsendringen. For meg høres dette ut som en liten fallitterklæring: Myndighetene innser at de ikke vil klare å utbedre vegstandarden såpass at de klarer å redusere møteulykkene, få bukt med utforkjøringene eller få bort tunnelulykkene.' Og da tyr de i stedet til standardresepten som hjelper mot absolutt alle problemer man kan tenke seg: Sett ned fartsgrensen. Skulle egentlig likt å se den 70km/t-kampanjen forsøkt solgt til andre land uten norske fartsgrenser...
-
Skogsholm hadde nok førerkort.
-
En noe senere E12. Her har eieren lagt ut på langtur - men først etter å ha krysset av for tidsriktige lettmetallfelger i ekstrautstyrslisten. Som 520er flest har bilen på bildet forgassermotor. Setter man en slik bil på et BMW-verksted i moderne tid, vil verstedet feste en papirlapp til bilnøkkelen der man noterer eiers navn, bilens registreringsnummer - samt "520i"...
-
Et av de mest kjente pressefotoene fra den tidlige E12-produksjonen er dette, som alt har vært med tidligere i denne tråden: Moteriktige solbriller. Jeg tror bildet er fra 1974. Litt mindre kjent er dette bildet fra samme serie. Sånn der sommer ser egentlig litt kjekt ut. Vi slår like godt til med et bilde til. Fra Paris-salongen i 1972. Det var tydeligvis dengang da BMW het B.M.W. - E12 på sin side var fortsatt så ny at den fortsatt ikke hadde fått sin endelige plassering av nummerskiltet foran.
-
Og siden boken er innkjøpt og ferdig fordøyet, tenkte jeg det var på tide med en liten bokanmeldelse. Konklusjonen er: Omtrent som forventet. Spørsmålet jeg sitter igjen med; hvorfor skal du vente på den engelske versjonen, knut_olestad - dette er mer eller mindre en billedbok?!? Dersom man kikker øverst på bokcoveret, ser man at bilens eier står først, deretter fotografens navn, og tekstansvarlig helt til slutt. Dette merkes på oppbyggingen av boken; i underkant av én side tekst pr. kapittel, etterfulgt av 10-15 sider med bilder. Bildene er svært bra, men preges av at boken har blitt til underveis i rekonstruksjonen av bilen - det er derfor ikke mange bilder av den ferdige bilen i en rekke forskjellige settinger. Derimot kan boken være en stor inspirasjon for den som selv foretar - eller planlegger - en restaurering av en sliten bil: Et bevis på at bare viljen er tilstede, kan resultatet bli bra nesten uansett hvor dårlig utgangspunktet er. Egentlig er boken sterkt å anbefale bare på grunn av dette. I tillegg inneholder boken 4 sider om "Ein prototyp geht in Serie" - utviklingen av Folkevognen i kortform, skrevet av Dr. Bernd Wiersh, en av de største nålevende autoritetene på området. Wiersch' egne bøker om emnet er absolutt å anbefale. I tillegg finner vi i boken flere sider med oversatte sitater fra The Samba, med gullkorn som "Denne tråden er det beste jeg har sett siden Star Wars" eller "Jeg vil til Tyskland". Først og fremst er "Der erste Brezelkäfer" en hyllest av folkene som har gjort det mulig å bringe 38/06 tilbake til den stand den er i dag. Selv hadde jeg gjerne ønsket meg en formidler som hadde vært litt mer opptatt av å videreformidle litt mer info slik som som at arbeidet med å gjenskape de 46 luftespaltene mellom bakvinduet og motorlokket alene tok 96 arbeidstimer å gjennomføre. Det sier seg selv at arbeidet med 38/06 har kostet penger. Mye penger. Gledelig nok handler ikke boken om dette, men nettopp på denne bakgrunn virker det litt merkelig at boken flere ganger lar det skinne gjennom at selgeren som formidlet bilfunnet fra Litauen først og fremst var ute etter penger. Mye penger. Men kan selgeren egentlig bebreides for at han visste hvilken sjeldenhet han satt på? Siden boken legger vekt på å markere at vi lever i internettets tidsalder, med de medfølgende muligheter som internettfora lik The Samba gir oss, kan man knapt forvente at evnt. selgere ikke er i stand til å google seg fram til hva man faktisk eier og hva som er en realistisk markedsverdi for dette. Tiden da man kunne plukke opp en sjelden prototype gratis mot lovnad om å rydde opp resten av det gamle rusket som lå sammen med den bak låven er definitivt forbi. Heldigvis, kanskje: For å plukke opp sjeldne samlerstykker for småpenger fra eiere som ikke visste hvor verdifullt det de hadde var, kvalifiserte vel strengt tatt som lureri? Bakgrunnen for at denne bilen havnet bak jernteppet, er et emne boken bare så vidt berører; nok en lost opportunity, spør du meg. Litt om dette: Da Nazityskland var nedkjempet og utenlandske militærstyrker trakk seg tilbake, ble store deler av Tysklands verdier med på lasset. Dette omfattet alt fra at en enkelt sovjetisk soldat tok med seg verdisaker han fikk plass til i vesken, til at hele fabrikker ble plukket ned og satt opp igjen i et annet land. Krigsskadeerstatning er nøkkelordet - eller plyndring. Det kommer helt an på øyet som ser. 38/06 befant seg i kjøretøysamlingen til Robert Ley, som var leder for "Den tyske arbeidsfronten" - en arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjon; altså et viktig nazistisk propagandaverktøy. Det er derfor ingen overraskelse at framrykkende sovjetiske tropper kan ha beslaglagt eiendelene til en framstående representant for hovedfienden - som en erstatning for lidelse man mente seg påført i krigsårene. Det er ingen tvil om at et stort antall eksempler på tysk industrihistorie tok veien østover i 1945. Og etter at kommunismen tok slutt og internett ble utbredt, har mye blitt solgt tilbake. Men at det fortsatt skjuler seg flere skatter i de tidligere sovjetstatene, er det neppe særlig tvil om.
-
Noen ganger liker jeg å utelate slike ting for å se om det er noen som følger med. Så for å hylle Ferdinand Alexander Porsches ettermæle tar vi med to bilder til av Carrera GTS; ett fra designstadiet, det andre av det ferdige resultatet i aksjon på Targa Florio:
-
Vi tar med to bilder til av far og sønn Porsche - eller sønn og sønnesønn for å si det på en annen måte.
-
Bildet over ble tatt i november 1935, på torget i universitetsbyen Tübingen utenfor Stuttgart. Ferry Porsche jobbet på denne tiden for sin far Ferdinand Porsche, og var derfor travelt opptatt med testarbeid på det som skulle bli Volkswagen. Ved siden av Ferry i prototypen sitter hans kone Dorothea. 11. desember 1935 ble Ferry og Dorotheas sønn Ferdinand Alexander født. Mens bestefar Ferdinand for alltid forbindes med Volkswagen Type 1 og far Ferry var mannen bak den første Porschen - 356 - skulle Ferdinand Alexander få navnet sitt forbundet med en annen ikonisk genistrek i bilhistorien: Porsche 911. Ferdinand Porsche og barnebarna Ferdinand Alexander og Ferdinand Piech studerer en modell av den første Porsche 356: Kanskje det mest kjente bildet av F. A. Porsche: Nok engang sammen med en ikke tilfeldig utvalgt bilmodell: Ferdinand Alexander Porsche døde i Østerrike 5. april 2012. Han var 76.
-
Frakt av bil fra Trøndelag til Bergen
emne svarte i Der Barockengel sin DieselVegard i Annet BMW og motorprat
Vi slår til med en gratisbump: Bilfrakt i Norge kan være dyrt, og man trenger ikke mange vekttall for å se at dette kan være en gylden sjanse. Bra tiltak. Slår noen til? -
Det er stor forskjell på hunder. Men kanskje ennå større forskjell på hundeeiere - og som alltid er den mannen (eller kvinnen), ikke hunden det egentlig kommer an på. Enkelt fortalt, skraper hunden opp bilen, vet jeg at hundens eier er noen jeg er lite i å ha i nærheten av bilen min.