Der Barockengel

Bingo. Nettopp. Jeg ville f.eks. tro at det mest vanlige "helårsdekket" i Norge var ContiVikingContact. Dvs. jeg skulle ønsket det var det mest vanlige dekket - jeg mistenker at mange velger et dårligere og billigere dekk.

Og der vil jeg bare minne om at kjøp av ny bil med fem N-Cap stjerner, genererer et seks-sifret beløp i inntekt til staten. I artikler som den henvist til her, gjengir som regel journalisten budskapet politiet ønsker å formidle. Det er litt vanskelig å si hvor stor og omfattende denne aksjonen er, men på meg virker det som å ønsket ligger i å sette fokus på respekt for fartsgrensen på nedskiltede strekninger: Dersom gjennomsnittsbilisten tidligere kjørte i 90 i en 80-sone som nå har blitt 70-sone, er det lite ønskelig for myndighetene dersom trafikkstrømmen fortsatt går i 90km/t. Selv lurer jeg litt på om den sterke fokusen på hvor mye tryggere man er hvis man senker farten, kan inspirere noen til å velge å kjøre i 70 i en 80-sone - sånn for sikkerhets skyld. Jeg er litt redd for at det kan føre til noen farlige situasjoner...

Litt enig med Ballder her: Helårsdekk = Dekk man bruker året rundt. Ordet "helårsdekk" kommer egentlig litt i samme kategori som "allværsjakke".

Det er i alle fall hva dekkhandlere sier. Problemet slik jeg ser det er at kunden ikke har noen mulighet til å kontrollere at lagringen har vært korrekt. På et kurant dekk kjøpt gjennom en forhandler med ordinære distribusjonskanaler, ville jeg blitt forbauset hvis jeg fikk et dekk som ikke var ganske ferskt.

Interessant konsept.

For ikke å snakke om dem som ligger 10 km/t under fartsgrensen, men som absolutt ikke tåler å bli forbikjørt av noen med ferske førerkort? Tanken har slått meg også. Husk at uegnede førere eksisterer uavhengig av hvor lenge den enkelte har hatt førerkort. Kan merking av enkeltgrupper også være med på å få fram det verste i enkelte andre bilførere:?

40.000 høres ikke overraskende ut - dette er ikke akkurat flatpakket hyllevare man kan kjøpe på nærmeste Ikea. Oppstår det skader på innfestingen i bakken, kan nok skaden bli ennå dyrere. Som nevnt synes jeg det spiller stor rolle hvem som eier området/parkeringsplassen. Jeg må innrømme at jeg ikke er overrasket hvis endel private næringsdrivende med mange besøkende på dagtid, ber politiet sjekke trafikken på området på sen kveldstid.

Merke bilene til de ferske bilførerne, vel og merke. Les mer her. Forslaget er ment å skulle være et mulig tiltak for å få ned antall ungdomsulykker, der man kjører med merket bil de to første årene etter at man har tatt førerkort.. Jeg bet meg merke i denne delen av artikkelen: Selv er jeg usikker på hva jeg egentlig mener om forslaget. Du vil vekke mer negativ oppmerksomhet hvis du kjører utagerende med "P" bak på bilen - samtidig kan enkelte sjåfører mangle respekt for biler med "P"-skilt. Og hvordan skal man kontrollere at ferske førere husker skiltet bak på bilen?

Ironisk nok kan det at dere hadde publikum ha gitt politiet ekstra grunn for å gripe inn - tilskuere som kunne komme til skade og sånt. Kjøpesentre og parkeringsplasser tilhørende store kjeder kan være steder der man bør være ekstra varsomme med sladding: Jeg ser flere har fått opp skilt med "øvelseskjøring forbudt", og jeg mistenker senterledelsen i en del tilfeller har klaget til politiet over trafikk på parkeringsplassen utenom åpningstid.

Det var det første som slo meg også. Jeg ser at kritikerne gir at anbudsutsetting av brøyting skylden for innkjørsler o.l. fulle av snø.

Og der ser jeg at nyheten har nådd Daily Mail også: Bugatti left in garage for 50 years by obsessive doctor sells for £3million at auction

Kjekt med oppdaterte avisartikler. I følge Associated Press er bilen nå solgt for 3,4 millioner euro. Det er 30 millioner kroner, det....

Paul Bracq er ofte kreditert for designet til E12, selv om det spørs om ikke æren burde tilfalle Marcello Gandini. Gandini stod forøvrig også bak Miuraen på forrige side, Alfa Romeo Montreal som denne tråden også har diskutert - og et par andre bilmodeller, for eksempel Fiat 132. Jeg er ikke helt sikker på om Gandini også arbeidet med Alfa Romeo Alfetta.. Jeg ser med en viss interesse at mitt gamle favorittblad Classic & Sportscar har bedt Bracq, Gandini og endel andre, kjente designere - bl.a. en med navnet Giorgetto Giugiaro - om å være med på å kåre de ti vakreste klassiske bilene noensinne. Ingen BMW med på den endelige listen, noe som ikke hindrer listen i å være interessant - om enn kontroversiell for noen.

Jeg har aldri sett poenget i å putte større motorkraft i en bil enn hva kjøreegenskapene er i stand til å håndtere ved inspirert kjøring. Tror jeg ville vært mer tilfreds med en 316i fra enhver 3-seriegenerasjon. Her er en Taunus-M som er ute og lufter sin originale motorkraft. Ett til av samme bil - det ser ut som de smale dekkene har litt å henge fingrene i:

Little Tony - ofte kalt Italias svar på Elvis

Her er Vegvesenes høringsutkast, samt direktivet i dansk utgave. Rent umiddelbart ser det ut som at en av konsekvensene kan bli merarbeid for å få godkjent varebiler som er bygget om fra personbil etter de kom til Norge.

Dialektbruk kan ofte være en metode for personer med svak skriftlig framstilling til lettere å uttrykke seg, nettopp, skriftlig. Påtale av konkrete tilfeller bør derfor skje på en høflig måte - man ønsker ikke å avvise personer som kan ha mye å bidra med. Ellers hender det at det er vanskelig å forstå hva noen mener - selv om de skriver helt uten innslag av dialekt. Oppfordringen om å skrive på en forståelig måte gjelder derfor oss alle.

Det hele spørs vel hvordan og med hvem selger har tenkt å sende. Fire felger samlet blir raskt en stor pakke, og med dør-til-dør kurérfrakt behøver ikke NOK2000+ høres uvanlig mye ut...

Det der interesserer meg litt også. Er det noen som har lest gjennom selve direktivet og som kan gi oss andre en kortversjon?

Til sammenligning utgjør Hardangervidda over 4% av Norges areal. Med så store arealer uegnet som dyrkbar mark, blir det ennå viktigere å beholde det lille som finnes. Det henvises her til en undersøkelse utført av TØI uten et representativt utvalg spurte. Hele undersøkelsen framstår som litt diffus for meg. Dette skyldes også at jeg på Nationens nettsider oppdaget at den nye kalenderen til unge østerrikske bønder er på markedet, og dette fenget meg langt mer mer. Tenk om vi kunne fått noe slikt med bilder av norske bønder - det kunne gjort mye for å skape gode vibrasjoner omkring det å bo i distriktene, og være en fin motvekt til økonomistudenter som tror at alt nord for Sinsenkrysset burde legges ned. Fra prodkuskjon av ungbondekalender. Tilbake til TØIs undersøkelse: Det framgår tydelig at de spurte ikke har noe forståelse for hvor hurtig landskapet vil gro igjen, og hvor vanskelig det er å reversere når det først har startet. De reagerer f.eks. positivt på tidlige stadier av gjengroing, Det framgår også at selv om turister synes et skoglandskap er pent, er et fjordlandskap penere. Men i et konkret tilfelle der man opplever ikke å kunne se fjordlandskapet fordi kratt og skog hindrer utsikten, er det naturlig å forvente at negative reaksjoner vil oppstå. En nærmere studie av TØIs undersøkelse indikerer derfor at gjengroing kan skade Norges satsing på å utvikle turismen. Olje som fredsbevarende element - interessant. I et historisk perspektiv vil Norges utvinning av olje og gass være en svært kort epoke, og dersom man ikke snart gjør mer for å planlegge hva Norge skal leve av etter at disse naturressursene avtar, risikerer man at det igjen er fiskeri og landbruk man må støtte seg på. Såvidt jeg kan se, motsier disse utsagnene hverandre. Å si at "å pløye opp et jorde" ikke vil være "store jobben å gjøre om krisen skulle være der", kvalifiserer nesten som å si at det "bare er å slenge opp noen tilfluktsrom rundt omkring i tilfelle noen begynner å bombe oss". Her savner jeg her litt mer innsikt i - og respekt for - hvor tids- og arbeidskrevende nybrottsarbeid er. Dette argumentet har jeg selvsagt hørt før, og det framstår fortsatt som lite overbevisende for meg. For det første har Norge hatt tollfri import av kjøtt fra fattige afrikanske land siden 1995. Hvor mange er egentlig klar over det? Og hvor ofte ser man afrikansk kjøtt markedsført i butikken? Problemet er sammensatt; lite utviklede land mangler effektive distribusjonsapparater og midler til markedsføring av produktene sine. I Norge kontrollerer det fusjonerte Gilde/Prior store deler av markedet, og et salgsframstøt for afrikansk kjøtt kan enkelt møtes med en gigantisk reklamekampanje for norsk kjøtt, med bilder av snødekte fjell, vårfriske bekker og blå fjord. Hjelpe fattige land inn på markedet? Tror ikke det. En internasjonal senking av tollbarrierer avhenger også av at de rikeste landene - med USA i spissen - får noe igjen for å senke egne tollmurer. Dvs: Tollfri adgang til fattige lands innenlandsmarkeder. Her vil igjen fattige lands manglende midler til distribusjon og markedsføring gjøre at de risikerer at de lokale produsentene blir utkonkurrert av internasjonale giganter, og landene blir ennå mer avhengige av pengehjelp utenfra. Edit 0502: Og med mine siste ord sagt i denne debatten, var det bare å lene seg tilbake og se om noen tok ironien - eller kanskje ikke...

Jo, men dersom bilprodusentene på den ene side har lovgivende myndigheter som puster dem i nakken og forlanger modeller med mindre utslipp, og på den andre siden står foran en finanskrise der enkelte kjøpergrupper forsvinner nesten over natten, er det ikke overraskende om enkelte dyre modeller blir lagt på is, og høyreiste combicoupéer som appellerer til eldre kjøpere med bunnsolid økonomi, blir realiserte.

Slik kan man også argumentere for at landbruksoverføringene er et ledd i å stimulere det generelle næringslivet i distriktene. Det spørs om ikke begrepet "drive bondegård" blir for snevert - i ytterste konsekvens er det snakk om å opprettholde suverenitetskrav. Litt mer håndfast dreier det seg som nevnt å opprettholde et næringsliv i distriktene, samt å beholde et spredt befolkningsmønster. Hver enkelt gårdbruker holder ofte i hevd et svært stort areal - areal som altså er svært viktig for norsk selvforsyning. Videre vil en nedtrapping av gårdsdrift føre til en påfallende rask gjengroing av landskapet - noe som gjør at den mister verdi som jordbruksland. Men et gjengrodd Norge er også et mindre pent Norge. Det er allerede i dag vanlig at turister klager over at pga. nedgang i husdyrhold gror skogen igjen rundt veiene, som gjør at utsikten forsvinner, noe som igjen gjør Norge blir mindre attraktivt som turistmål. Dette rammer selvsagt reiselivsnæringen, som på sikt gir færre arbeidsplasser og mindre skatteinntekter. Jo, dersom det verste skulle hende, må vi produsere alt. Så enkelt er det dessverre. Det er heller ikke nødvendigvis snakk om en situasjon der "det er alle mot Norge" - det kan i stedet være aktuelt at andre land trenger alt de kan produsere selv, og ikke har noe til overs for eksport. Jeg vil gjerne sitere en veldig interessant del av Hansh' innlegg ble utelatt: Nemlig; det norske forsvaret var forsømt i årene før utbruddet av andre verdenskrig, fordi ledende krefter ikke så eller ikke ville se at vi kunne få bruk for det. På samme måte er det mange som i dag ikke ser viktigheten av å opprettholde norsk jordbruk - fordi de ikke klarer å forestille seg framtidige scenarier der vi bli avhengige av det.

Godt sagt - noe som understreker hvor lett en sak kan unngå medieomtale hvis den ikke har en slagkraftig pressgruppe som setter den på dagsorden.

Livet er som en kasse epler - du vet aldri hva du har i vente...

Mange vil påstå at en bil eller et fjernsynsapparat bare er forbruksvarer - og at det ikke er noen vits i å kjøpe jåleutgavene. Imidlertid er det nok et faktum at mange er villige til å betale ekstra for høyere kvalitet - også på kjøtt og fisk. Og ja, det er kvalitets- og smaksforskjeller på kjøtt og fisk også. (Apple har jeg ingen idé om hva er, men antar det har noe med frukt å gjøre - stor forskjell på frukt også.)