Vi var begge 30 når babyen (Felix, forresten) kom til verden. Egentlig glad jeg ikke var noe yngre, spesielt at jeg følte meg helt klar for det og ikke har noe ugjort fra den relativt ansvarsløse ikke-babytiden. (Noen tilbakeslag fra tid til annen, kan jo ikke slutte helt å drikke seg full:) )
Snakket mye med min bror om det her, han var 25. Han sier han var altfor ung til å ha baby, og det forholdet endte jo og i en trist skilsmisse. Mest på grunn av babyen og de belastninger som kommer med det.
Vet ikke alltid hvordan ting skal ordne seg på forhånd, men det gjør det nå alltid. Har foreldre, men de er upraktisk langt borte alle sammen.