jeg er taxi sjåfør i helgene (ved siden av vanlig dagjobb, nettopp fordi det er så gøy å kjøre bil) selvom jeg er ganske fersk som sjåfør- går det mye rutine i turene. eneste variasjonen er jo mer eller mindre spesielle kunder/gode samtaler. desverre er jo de fleste kundene mine mer eller mindre full, men betalingen er jo best pr time i helgene da. eneste jeg begynner å bli litt lei av er de samme kjørerutene i byen. samt at mønsteret for trafikklysene ikke stemmer overens. noen plasser MÅ en vente, gjerne 2-3lys på rad- andre plasser rekker man grønt om man gir full pinne..
jeg ville sagt at en utdannelse ikke er noe must for å få en jobb du trives i. skulle jeg blitt yrkessjåfør- ville jeg blitt langtransportsjåfør. selvom jeg har et "aktivt" og sportslig kjøremønster privat (uten å kjøre svin og uforsiktig) endrer det seg ganske automatisk med en gang jeg kommer i firmabilen på dagjobben, eller i taxien. med andre ord- selvom trailere ikke har imponerende kjøreprestasjoner, tror jeg det må være ganske ok å kunne kjøre og kjøre og kjøre..
for all del utdannelse er viktig. men jeg ville kanskje tenkt at å utdanne deg til å jobbe med hobbyen (bil) ikke vil være det lureste i lengden. hva skjer om 20år hvis du blir lei av å kjøre? jeg vet at jeg plutselig hadde mistet den største hobbyen min. så mitt valg ang utdannselse dreier seg egentlig mer om å finne et yrke som passer til personligheten min, og hvilken rolle jeg føler jeg passer best til på arbeidsplassen. her handler det litt om å kjenne seg selv- men siden du sikkert er litt eldre enn 16, så har du kanskje litt roen på hva du liker og ikke liker.
jeg vil understreke at sjåføryrke, enten det er kjørelærer, langtransport eller taxisjåfør, ikke er et spennendes yrke med utfordringer og spesiell personlig vekst..