Debatten (ikke om hadja tajik) om endringen av kulturen de siste 40årene i norge er svært interessant. Artikkelen derimot, syns jeg er drit. Det er ingen argumenter, hverken på den ene eller andre siden, ei heller en forklaring på hvorfor den politiske situasjonen er blitt som den er blitt.
Jeg vet svært mange konservative kristne, skulle ønske at skillet mellom stat og kirke hadde skjedd før, og at splittelsen ansees som svært positive for de som ønsker at kirken skal få bestemme over seg selv. Religion og politikk har ingenting med hverandre å gjøre, og bør ikke blandes. Og det er her kjernen til hvilken rolle bondevik tok, lander. Det nytter ikke å "trumfe" gjennom et kristent livvsyn gjennom politikk,(olav den hellige gjorde det for 1000år siden, men det ville nok ikke latt seg gjennomføre på samme måte i dag) men det er derimot livssynet bondevik ønsket å formidle.
Livssynet til bondevik, er blant annet nei til abort, og er generelt sett forankret i et kristent livssyn. Bondevik stod fram sto fram, og var åpen om at han var deprimert, en slik innrømmelse fra en slik mann, skulle man aldri forvente at ville skje i norge for snart ti år siden (mye har skjedd siden da)
Om hadjik er muslim eller ikke, er nok irrelevant i debatten om sekulariseringen i norge, selvom det kan virke aktuelt. Jeg er derimot i den mening at hun setter et godt eksempel i muslimske kretser, om hva man kan oppnå i norge i dag, bare man jobber for det. Hun er et forbilde, og bidrar sånn sett til en riktig integrering i det norske samfunn. Til tross for at vi er uenige i generell politikk..
Edit: spørsmålet som må besvares er om vi liker utviklingen som skjer, og hva vi eventuelt kan gjøre for å endre kursen.