Survival of the sickest...
Det finnes en liten krabat som heter Dicrocoelium Dentriticum. Det er en bitte liten mark som primært lever i sauelever. Som befinner seg i levende sau vel å merke. Ikke bare sau, stort sett de fleste planteetende dyr.
Vel, ormen må finne en ny sau til barna. Og det er her det "syke" begynner.
Ferden tar til. Ormen legger eggene sine og håper på det beste. Eggene blir ført ut i friluft med sauens avføring, hvor de ligger og venter.
Etterhvert kommer en snegle som livnærer seg på sauens etterlatenskaper. Den får i seg egg i tillegg, som etterhvert klekkes inne i sneglen.
De nyfødte små blir senere utsondret sammen med slim fra den intetanende sneglen. Og hvem er det som har snegleslim på menyen? Riktig, en maur kommer forbi og spiser snegleslimet sammen med markebarna.
Nå sitter det en gjeng med tenåringer i en maur og vil finne seg en sauelever. Det er fremdeles en lang vei å gå.
Markene vokser og utvikler seg inne i mauren. En av dem finner veien til hjernen og begynner å manipulere nervesystemet. Og dermed begynner moroa.
Plutselig begynner mauren å utvise en merkelig oppførsel. Når kvelden kommer, tar den tjuvperm fra kolonien sin, finner seg et passende gresstrå og klatrer til topps. Der blir den sittende og vente.
Dagen etter klatrer den ned igjen som om ingenting har skjedd, og utfører sine daglige gjøremål. Neste natt gjentar den sitt suicidale stunt med et nytt gresstrå.
Etterhvert kommer en gressende sau forbi, og mauren blir sauemat, sammen med gresstrået og et par overlykkelige representanter for arten Dicrocoelium Dentriticum, som finner veien fra sauens fordøyelsessystem til leveren.
Kult?