Vel, det var leit å høre, med tanke på din innsats i det siste for å løse forholdet mellom dere. 
Har vært i en lignende situasjon selv, dessverre hadde vi rukket å etablere oss med nybygd hus og 3 barn. Når man er den parten som "kjemper" for forholdet er det lett får å ta det tungt om det ikke fungerer og bruddet er ett faktum. Her er det viktig for deg å stå med rak rygg å si til deg selv at at du har vært sterkest her og jobbet for å få orden på ting. Når det nå kanskje faller i grus så er det ikke du som står igjen som en taper, for det er nemlig hun som gjør. Det er hennes tap som nå gir tapt på en så flott fyr som du er. Det er slik du må tenke hvis det ender slik. Du vet selv hva du står for i ett parforhold og at du faktisk har spurt om råd her står det respekt av. Du er en fighter. 
Jeg dro min tidligere samboer med til familierådgivning, men hu brukte bare timene der til tull og vas for hun turte ikke fortelle meg at hun allerede var på gang i ett nytt forhold. Da bruddet var ett faktum sa jeg meg til meg selv at det sannsynligvis var det dummeste hun noen gang kom til å gjøre i sitt liv og at det kom ikke til å gå godt for henne.Og jaggu hadde jeg ikke rett. Hun har nå vært gift og skilt, pluss hatt noen kjærester etter det, nå sitter hun alene og forlatt. Hun har også mistet forsørgerretten over barna. Jeg derimot har gått videre med troen på ett stabilt forhold, samboer på ellevte året og vi har fått ett ei datter sammen og jeg har i mange år nå hatt forsørgeransvaret for barna mina fra første forhold. 
Ønsker deg lykke til videre i livet.