Den bilen som gir meg absolutt mest kjøreglede er den banerigga e23'n min. Den er totalt blottet for komfort, det skrangler, poffer, bråker og hver minste gråstein slår i karosseriet... men gud hvor deilig det er å kjøre den! Kun en evig stor følelse av at det er jeg, og meg alene som har kontrollen på hva bilen finner på å gjøre. Lyden av den skrikene motoren pga. manglene demping (Ikke en gang asfaltmatter) er rett og slett fantastisk, giringa er konstant men hard og den krever mellomgassing for å ikke telle drev! Den lave vekten til tross for at det er en syvserie gjør det hele ganske så responsivt, ønsker man å la rompa lufte seg ut av svingene lar den deg gjøre det på en elegant måte. Men som en bil til bruk utenom korte turer er det nok langt fra noe man liker, ganske sikker på at det ikke skal lange tiden bak rattet til før man sitter der å hater alt det jeg elsker