Galro

Jepp, det stemmer. Vet du hvilken annen bil jeg snakker om da (er ingen Bmw)?

Nå er det en viss fare for at jeg gjentar et spørsmål som allerede er stilt før i tråden ettersom jeg ikke har lest igjennom de 70 sidene, men uansett: Hva heter designeren bak Bmws 507, og hvilken annen bil har det vært store diskusjoner om hans tilknytning til?

Stiftet tidlig 70-tall og første prosjektet var en løpspreparering av Bmws e9 som resulterte i 3.0csl.

Du har ingen litt mer konkrete ønsker å gå etter? F.eks. hvordan type bil du ønsker deg eller alder på den? Om ikke manuell giring er så viktig, passer denne til kriteriene dine. http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=24568481 Den skal være eu-godkjent ifølge annonsen (vanskelig å sjekke opp uten nummerskiltet). Gammel Omega. http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=24648365 Mercedes 190. http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=24439522 Volvo 740. http://www.finn.no/finn/car/used/object ... e=24647517

Nomad-navnet var egentlig ment til å brukes på en karosseri-variant av den orginale Corvetten. Corvette var opprinnelig ment til å være en serie med biler bestående av en fastback (kalt corvair), en nochback (ordinær kupé), en cab (som senere ble produsert) og en Nomad (en "shooting brake"). Både Corvair- og Nomad-navnet valgte GM å bruke igjen på senere produksjonsmodeller. For øvrig ville jeg tro Corvair er en amerikaner du kan like. http://www.jaylenosgarage.com/at-the-ga ... air-corsa/

Du har vel ikke vært inne på jaylenosgarage.com og sett filmen med Shelby Gt350-en han eier? Skikkelig gromlyd i den. http://www.jaylenosgarage.com/at-the-ga ... ng-350-gt/ For min del river det faktisk ikke i tissen av den Impalaen der. Jeg foretrekker 67-68 Camaro, 69 Charger og lignende. Syns Impalaen blir for "glorete", må ha det litt renere. Syns også at Mustangen som Fredrik viser oppi her blir litt "spinkel". Her kan du se hvor forskjellig folks smak her. Selv synes jeg Impalaen fra 1959 var den eneste av bilene der jeg kunne tenkt meg, men foretrekker en 1961 Bubletop fremfor den igjen. Ellers har jeg sansen for 1964 Pontiac Gto og 1965-1967 av Plymouth Satellite/Dodge Coronet av de amerikanske fullsizerne. Og så selvsagt diverse muskelbiler slik som Chargeren du nevnte.

Deletilgangen til klassikerne er i hvert fall helt strålende. Det er svært mange firmaer som spesialiserer seg på å produsere deler til populære muskelbilene (om du ønsker, kan du bygge deg en splitter ny Mustang eller Camaro fra 60-tallet). De gamle bilene har og fordelen av å være produsert i svært store serier sammenlignet med de fleste europere fra samme periode, noe som igjen øker sjansen for å finne delebiler eller noen som har kjennskap til bilene. Ellers produserer fabrikantene en god del av orginaldeler fortsatt. Ettersom hot rods og dragracing er en såpass stor del av den amerikanske bilkulturer, tilbyr alle de tre store (Ford, Gm og Chrysler) relativt rimelige "Crate"-motorer som er klare til å settes inn i et gammelt vrak etter eget ønske. Dette er noe flere merker burde ta lærdom av.

Hehe. Det har jo en viss sjarm med biler du trenger byggetillatelsefor å parkere. Akkurat det er jeg fullstendig enig i. Jeg liker mye av det som ble produsert før 1973, men i forbindelse med oljekrisa det året kan det virske som om Detroit ga fullstendig opp å bygge noe annet enn kjedelige, plastinfiserte skrap-biler. Det har kommet enkelte lyspunkt (Dodge Viper, Impalaen over osv.), men det meste har vært triste saker. Jeg har riktignok inntrykk av amerikanerne har bedret seg betydlig de siste årene.

Jeg tipper det kun er en prototype på neste 6-serie eller en annen ny Bmw-modell, som kun har fått ny snute satt på enten for å teste hvilken innvirkning det har på kjøling av motoren eller fordi det ikke var plass til det nye drivverket med den gamle fronten. Det er ganske vanlig at man setter på et gammelt karosseri bare i forbindelse med testning av drivverket og slikt på en ny modell. Når man testet Mercedes' nye SLS brukte man et Dodge Viper-karosseri for eksempel. Uansett så lukter det litt "viral marketing" av bildene.

Visste du om feilen fra før eller hadde du grunn til å vite om det? Om svaret på disse punktene er nei (som jeg regner med), så tror jeg du kan gratulere en tromsøværing med ny bil.

Biler som Mercuryen over, Ford Crown Victoria og Lincoln Town Car (brødrene dens) blir knapt kjøpt av private. Crown Victoriaen er politiets favoritt, mens de andre blir til en viss grad kjøpt av forskjellige drosjefirmaer og limo-selskapene. Salgsargumentet for dem er hovedsakelig at det er biler med ramme som tåler en støyt og med enkle mekaniske løsninger. I en del stater har man gått over til biler som Dodge Charger og Chevrolet Impala, men enkelte har senere gått tilbake til Ford igjen. Jeg tror i år er siste året noen av dem produseres (?). Jeg har et svakt punkt for Impala fra 90-tallet. Jeg vet ikke om jeg ville eid en, men de har likevel en viss kulhet over seg. Feil årsmodell.

Jeg synes forhjulstrekk fungerer godt på småe og lette biler som den orginale Minien, Peugeot 205 gti og lignende biler. Der er både underholdende og "praktiskt". En såpass stor og tung bil som de fleste moderne Alfa-er er kler derimot ikke. Moderne Alfaer er litt får i ulvedrakt.

Clarkson sier mye rart. Selv har jeg vanskelig for å se hvordan det å eie en overprisa familiebil med forhjulstrekk og litt pent design gjør en til en "petrohead". Om noe så tyder det vel mer på at man driter fullstendig i hvordan en bil er å kjøre. Gamle Alfaer er derimot noe helt annet ...

Det er en bil som ser fin ut skrått forfra. Om du kjøper en bil til å ha stående skrått på gårsplassen, er den perfekt. Skulle du derimot ønske å kjøre den, så finnes det et hav av kjedelige familiebiler som gjør jobben like godt om ikke bedre.

Her er en blogg som handler om noe av det samme, bare i Storbritannia. http://prison-diary.blogspot.com/

For å si det sånn, så sliter ikke de fleste e3-er med for mye oppmerksomhet og kjærlighet. Derfor må det være bedre at de ender opp som uroginale bruksbiler enn orginale skrap, slik som er skjebnen til svært mange av bilene den forlot samlebåndet med. Riktignok er ikke e3 så veldig vanlig her i landet, men i Sverige ligger det til salgs syv stykker, hvorav seks av disse igjen koster under 20.000 kroner. Det burde derfor være overkommelig for de fleste om de ønsker å ta vare på en slik i orginalstand. Her er noen eksempler: http://www.blocket.se/vasterbotten/Klas ... ?ca=11&w=3 http://www.blocket.se/jonkoping/100__fu ... ?ca=11&w=3

Med tanke på at det er en liten sportsbil fra sent 60-tall/tidlig 70-tall og bygd i svært begrenset mengde, så er de ikke verdt så veldig mye. Denne lå for eksempel til salgs i New York for $7999: http://bringatrailer.com/2010/08/25/whi ... ab-sonett/ Designmessig vil jeg beskrive de som mer interessante og sjarmerende enn direkte pene. Det ser nesten ut som om de tabbet seg ut ved samlebåndet, slik at karroseriet havnet bak frem på ramma. På det området var forgjengeren langt mer vellykket.

Alpine a110. Utrolig kule biler. Er det din e12 den står parkert ved siden av?

E9 var blant de dyreste bilene du kunne få før du måtte gå til Ferrari, Lamborghini os.v. Regner du E9 som rimlige folkebiler, må du si det om nesten samtlige andre biler fra perioden. Når 3.0cs-en var ny, kostet den 66% mer enn en tilsvarende Jaguar xj12 i England. Dette ifølge Clasissc and Sports Car. I usa kostet den nesten dobbelt så mye som en corvette i 1973 ($10,720 kontra $5635 for en 1973 Chevrolet Corvette LT-1). En vanlig e9 hadde en listepris på over det dobbelt av en e3, som igjen kostet mer enn oridinær xj6. Selv om Jaguaren var billig i denne sammenhengen, var det fortsatt ikke en bil de fleste hadde råd til. 2002-en på sin side kostet omtrent det samme som en Jaguar E-type. Da er vel E-typen et bedre eksempel på "billige biler" med stilig design? Selv synes jeg både Opelen og Forden har et vellykket design. Muligens ikke så fremtidsrettet, men en bil som så superfuturistiskt ut for 40-50 år siden ser sannsynligvis utdatert ut i dag uansett så det betyr ikke så mye. Jeg skal også si meg enig i at de bærer en tydelig inspirasjon fra det amerikanske markedet, men med tanke på at begge selskapene var/er amerikansk-eid og amerikansk design ble på tiden regnet som svært vellykket (Mustang f.eks.), så er det ikke så rart. Når de greier å gjøre det såpass velproporsjonert som kupé-versjonene av begge bilene er, så synes jeg det er vanskelig å klandre dem for det. Uansett så var de ikke de eneste som hentet litt inspirasjon fra amerikarne:

Bare så det er sagt, så mener jeg ikke at samtlige gamle biler trengere bredere hjul/akslinger enn orginalt. Enkelte biler kler det relativt bra å ha hjulene et stykke innenfor karroseriets ytterpunkt. Miura er en bil dette ikke gjør så mye på. Poenget mitt var at jeg synes Taunus og spesielt Rekord av den årgangen er biler som trenger noe bredere enn orginalt for at designet skal falle på sin plass. Det samme gjelder for E-typen. Ellers blir det litt for ufo over det for min smak. ... Og av Lamborghini, hadde jeg valt en Islero over samtlige av Miura-varianter.

"Problem" på den måten at det er vanskligere å se det fine i designet. Selv om det muligens kan være sjarmerende, så gir det likevel visse ufo-assosiasjoner. For å fortsette på E-type-eksempelet: Slik kom den fra fabrikken: ... Og slik foretrekker jeg den (med tanke på hjulenes plassering):

Det største problemet med utseendet på de to er at hjulene sitter for langt inn i hjulhusene. Dette problemet sliter flere gamle biler med. Bare se på Jaguar E-type. Gjør man noe med det, kommer designet mer på sin plass.

Det har kommet en helt ny modell.

En annen forskjell fra Norge jeg merket meg, var at italienere tydeligvis lever i den troen at det ikke finnes en eneste kø de ikke kan tute seg ut av. Det er nesten som å leve i scene på den orginale The Italian Job.

Det så sånn ut. Det skal også sies at vi knapt så en eneste bil uten parkeringsbulker og diverse riper. Når vi først kom til hotellet vi bodde på, stod den kliss ny Alfa Romeo Mito rett bortenfor hotellet. Vi la merke til denne fordi det var en av få biler vi så uten støv og riper på lakken ... To dager senere var den ikke like fin. Da hadde noen gitt den to svære hvite riper langs førersiden.