Galro
-
Innholdsteller
1905 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Galro
-
Jeg skal si meg enig i at hun muligens ikke er så pen med 2009-øyne, men svært få hadde slikt syn under krigen. Hun ble et symbol på håpet om å vinne for en hel generasjon. Mange forelsket seg nok mer i hva hun stod for, enn hun som person. Selv vuderer jeg å gå til anskaffelse av en bil til (selvsagt av gammel årgang), og jeg har i den forbindelse latt meg merke ved alle eldre biler jeg har møtt i kulden; Følgende har jeg møtt den siste uka: En Mercedes Unimog (ligna på hva wikipedia sa var en 406), Mercedes w108, Mercedes w114, Opel Rekord C, Opel Manta A, Morris Minor, Chrysler Newport, Volvo Amazon, Volvo 140-serie, Land Rover med lyktene i midten, flere Bobler, Ford Granada mk1, Rolls Royce silver shadow (!), Saab 96 og naboens 1965 Chevrolet Impala som var ute og lufta seg (den blir ikke regelmessig vinterkjørt). Jeg må si jeg synes det er imponerende å kjøre slike biler på vinteren. -
hva tenker folk når de "pynter" på bilene sine?
emne svarte i Galro sin Sjøbuse i Annet BMW og motorprat
Den er nok fra mannen bak denne pimpmobil-sl: http://www.fishki.net/comment.php?id=35921 -
En sanger som i andre verdenskrig ble et symbol på selve håpet. Mang en soldat har nok drømt om henne som Knut påpeker, og det stemmer det han sier om Pink Floyd. De husket henne såpass godt at hun fikk sin egen sang på "The Wall", den 1 og 1/2 minutt lange sangen "Vera". I dag er "Vera Lynn" hyppig brukt som håpssymbol, litt som rød ofte brukes i filmer som tegn på det samme. Grunnen til at jeg har det der er forbi jeg aldri har vært noe særlig glad i vinteren, det er visstnok diverse kriser som innebærer økonomi, varmegrader som er der de ikke burde være og slike ting, samtidig som jeg får en Pink Floyd-referanse. En kan aldri få nok av Pink Floyd-referanser. Kort sagt: Hold ut i trass med motgang; Husk Vera Lynn.
-
Så lenge han ikke har planer om å plassere motoren fra James Deans Porsche 550, er det vel greit: http://www.bellaonline.com/articles/art19523.asp Jeg vil si det er både og. Samtidig som vi ikke får så mange mandagsbiler, får vi heller ikke like mange biler som holder i det utrolige til tross for lave vedlikeholdsutgifter. Elektronikk sørger for at begge delene forsvinner. Man sa vel før at det var betydlig forskjell på bilers kvalitet ut fra når de forlot fabrikken; Fredagsbilene ble satt sammen betydelig dårligere enn de fra midt i uka. Det skal sies at han kjørte Audien utrolig mye mens han hadde den. Skal se om jeg får scannet inn et bilde av den. Setene i bmw-en min er fortsatt fine og stramme, selv om de godt kan være byttet ut gjennom tiden for alt jeg vet. Dessverre så synes jeg de har litt liten sidestøtte. Det hender jeg må holde meg fast for å kunne være med bilen min hjem.
-
Joa, du fikk vel i grunn frem det. Jeg må bare jobbe for å holde verdien av e3-ene oppe, for om du greier å overbevise folk om at det er en vanlig fem-serie ser jeg for meg at den kommer til å stupe. Ellers er jeg fullstendig enig med deg.
-
E3 regnes som forløperen til syv-serien, ikke fem-serien. Det nærmeste man kommer femserie fra perioden før e12 ble lansert, er de større "New Clas"-modellene. Rett skal være rett!
-
Onkelen min hadde en Audi 100 Coupe, kjøpt ny hos Nsu/audi-forhandleren i Moss. Etter det jeg har fått vite var det kun fem andre lignende biler i Norge på den tiden. Mens han hadde den gikk den gjennom tre motorer, en hau med føreseter og svært mange slitedeler som bremser og slikt. Registreringsnummeret var ax10705. Jeg har et bildet av han stående stolt utenfor forhandleren sammen med sin nye bil. Selv har jeg alltid sittet med følelsen om at Audis modellrekke var noen hakk under Bmws rent statusmessig, og at Audi kun i de senere årene hadde tatt opp kampen hva gjelder ekslusivitet. Om det stemmer det du sier, må Audi ha vært usedvanlig dyre på søttitallet. Noen som vet hva disse lå på i Norge når de var nye?
-
Er den til salgs? Akkurat sånn som det der gjør meg svært så sinna. Biler som eieren har bestemt at kun skal stå til pynt et eller annet sted, når svært mange kunne vært interessert i å eie, kjøre eller bare se bilene. Selvsagt respekterer jeg eirens rett til å bestemme over tingene sine selv, men enkelte ganger skulle jeg ønske at jeg ikke gjorde nettopp det. Det kan ikke være mange Porsche 356 her i Norge. Selv har jeg kun sett en. Den var svart av farge, ispedd litt rust, hadde takstativ og så ut til å være godt kjørt - akkurat slik de skal se ut. Porsche 356 er som sagt en av de få Porschene jeg kunne tenkt meg. Siden vi snakker om tyske biler, sommer, fart og morro, tenkte jeg at følgende bilde er passende (Barockengel har nok sett det før):
-
Volvo´s B18 motor og BMW´s M10 motor kommer høyt opp på listen over holdbare bilmotorer... keep it simple... Jeg synes at Chryslers Slant Six-motor også hører hjemme her, i motsetning til selskapets hemi-versjoner.
-
Jeg står også ved det jeg sa i tulletråden, selv om det opprinnelig var til en annen sak: Det er leit at slike biler både blir over-restaurert og at de låses inne i samlinger. Biler skal kjøres, de kan godt være vakre, men kan de ikke/blir de ikke kjørt feiler de som bil. Det optimale er å la eksteriøret være uforandret, mens det mekaniske blir overalt slik at den kan kjøres i all sin prakt. Heldigvis er det flere og flere som deler tankene mine. Patina har i dag blitt et ord selv samlere tar til sin munn. Et godt eksempel på hvor bra det kan bli, er denne superstjernen: Etter det jeg vet, var planene for denne å beholde den akkurat slik du ser den over her. Nydelig!
-
Det er ikke nevnt at man trenger å bruke Photoshop, så jeg tok meg derfor friheten til å lage en mosaikk av det øverste bildet til forrige-mann. Den er satt sammen av bilbilder tatt av meg.
-
Du kjører i praksis uten forsikring. Konsekvenser vil variere fra selskap til selskap. Om det skjer noe, vil du nok få avkortning. Skjer det ikke noe, men forsikringselskapet likevel får greie på at du kjører over grensen, vil du nok få beksjed om å oppgradere eller miste forsikringen. Det er også stor forskjell på noen få kilometer over grensen og et par tusen. 1974 bmw 3.0si, rullet 168.000. Det meste fungerer fortsatt. Nå er det heller ikke så mye som kan gå gærent.
-
Ja, ok. Jeg ser hva du mener om bildets oppbygning og motiv, selv om logoene ikke er like. Fredrik: Jeg så kjapt gjennom linkene dine. Ingen av dem nevnte noe om et midlertidig hybrid-merke mellom Emw og Bmw. Siden Emw ble produsert i gamle øst-tyskland, er det naturlig å tenke seg at Emw hadde mindre sosial status enn Bmw. Derfor er det kanskje mulig at noen malte/lakket over Emw-merket sitt for at det skulle minne om Bmw, men man ville vel ha sett røde antydninger under det blåe. Hm ...
-
Beklager litt tåpelig svar. Jeg snakker ikke om bilens design, for det er det ikke tvil om at ligner. Det jeg prater om er logoen, og da skjønner jeg ikke helt hvor du vil - du kan da umulig mene proppel-logoen til Bmw (Emw her da) er lik våpenskjold-logoen til Bristol?
-
For øvrig, for å få enda mer bmw-historie ut av skraphaugen: Legg merke til at første bilen på siden her slettes ikke er en Bmw, men en Emw. Logoen skal være røde på Emw-biler, selv om logoen i dette tilfellet ser relativt blålig ut til å være rød. Det er muligens en tidlig modell fra perioden før/rett etter fabrikken rakk å bli saksøkt av Bmw, men likevel ikke så tidlig at Bmw-navnet forsatt ble brukt.
-
Jeg har ikke tallene her, men mange mener det er langt over tusen biler på området. Porschene og slikt ble nok samlet sammen når de kun var gamle biler i likhet med åttitalls-biler i dag, selv om Bristolen og enkelte andre av bilene ser ut til å ha kommet dit i senere tid. I semi-relaterte noter går det historier om diverse femti- og seksti-talls konseptbiler som gikk i privat eie grunnet at ingen andre så verdienen i dem. Jeg mener at førkrigskoseptet Phantom Corsair gikk i privat eie en stund og en av Bat-konseptene til Alfa Romeo ble også brukt som privatbil. Den ene av Shelby Daytonana skal vel også ha skiftet eier for en latterlig lav sum. Man så ikke på slike biler på den måten. Enda en Porsche 356 (karmann kupé):
-
Jeg sier ikke at den nødvendigvis er riktig. Det jeg derimot sier er at det naturlig for meg å tro at en vei som er skiltet som innkjøring forbudt, ikke regnes som kjørevei for de den er skiltet mot. I likhet med andre steder der det ikke er vanlig vei, slik som en parkeringsplass eller oppkjørselen, vil det derfor heller ikke være vanlig høyreregel når man skal ut på offentlig vei. Om enveiskjøringen var på privat område (om den var innenfor eller utenfor parkeringsområdet) er det derimot en helt annen sak. Skilting på privat område er å regne som veiledende, altså noe som ikke du trenger å følge. Da vil jeg være enig med deg.
-
Fint om man linker til noe dokumentasjon om man er fullstendig sikker på at det stemmer. En skulle da tro at en vei som er skiltet innkjøring forbud, ikke regnes som kjørevei for de den er skiltet mot. Dette vil bety at du ikke trenger å vike for de som kommer fra høyre, i likhet med når folk kjører ut fra parkeringsplasser, private oppkjørelser og andre steder som ikke er vanlig vei.
-
Huff, jeg må nok se meg slått der dessverre. Jeg fant for øvrig posten om bilkirkegårdene jeg pratet om - kopierer den direkte hit:
-
I hvert fall to. Jeg kompenserer for dette med å ha et svært spesielt mellomnavn/andre etternavn som kun fem eller sju andre i hele Norge har, og alle disse tilhører familien min. Jeg synes det er vanskelig å utpeke favorittbiler fra enkelte perioder. Porsche 356 er likevel min favoritt-porsche, og en av de få modellene de har laget som jeg kunne tenke meg. De andre er 912 og 914. For meg skal en skikkelig Porsche være liten, lett og ha større fokus på kjørefølelse enn nummere à la 0-100 os.v. - for det har man Ferrari og Lamborghini. Går du til tråden om bilkirkegårder, vil du se at det råtner to stk. enten pre-a eller a Porsche 356 i Sveits sammen med mye annet interessant.
-
Jeg tror "smoke on the water" beskriver det godt nok for de fleste. Om obskøne klipp med Citroen Ds er tingen, anbefaler jeg å sjekke ut Fantomas. God jul og godt nyttår! Hilsen Fredrik.
-
"Svær penis lagd av menneskropper" hadde vel vært mer riktig? Husk på at det er kallenavnet til et nasjonalmomument i hjemlandet de bruker.
-
Ja, Fredrik, hun var faktisk riktig søt. Italienske jenter er ofte søte. Om du har vært i Roma f.eks. har du sikkert sett dem sitte bakpå scootere i korte skjørt mens en eller annen type kjører scooteren i full fart mellom biler. Det skulle ikke forundre meg om de har en egen avedeling dedikert til "jenter/damer som falt av scooteren i miniskjørt". Hva ofrer man vel ikke for å se søt ut bakpå en scooter? Hønsenetting?
-
Det var måten bildene var satt sammen på som fikk det til å virke som om Citroen hadde visse baktanker. Om komponisten bak det hele er Italiener blir det selvsagt litt vanskeligere å forklare det. Aksjonæren i Citroen muligens - eller Michelin som eide dem på den tiden - som står bak? Her hjemme har jeg forresten en bok fra 1982 i en bokserie som kalte seg Cars, boka er nummeret med nummer 15 og inneholder en artikkel om nettopp Citroen Sm (samt en artikkel om for- og mot-argumenter for kaltalystisk rensing av eksosen). Det er brukt mye superlativer i boken og enkelte av konklusjonene er jeg ikke helt enig, men boka kommer frem med noen interessante begrunsler for hvorfor Sm visstnok ikke nådde sitt forventet salg. Og jeg siterer: "Det må ha eksistert mer enn 12854 feinschmeckere innen moorverden på begynnelsen av 1970-tallet. og det fantes helt sikkert flere som hadde råd til å kjøpe en Citroen Sm, selv om prisen steg fra 46000 til 84000 francs på denne tiden. Likevel ar det bare så mange eksemplarer Citroen klarte å selge av en bil som var rost opp i skyene av den internasjonale motorpresse. Så mange klarte de å selge av en bil som uhyre sterk, stilig og hurtig. Bilen hadde aerodynamiske egenskaper som ikke skulle overgåes på mange år, og en styring og et lysarrengement som ingen har klart å slå. Dette burde jo være egenskaper som tiltrakk feinschmeckere. men faktum er at mens mange sa at de likte bilen, var det få som kjøpte den. Skylden kan neppe utelukkende legges på forholdene i Midt-Østen og oljekrisen som kastet sine skgger over hele verden i slutten av 1973. Salget ble dette året halvert i forhold til foregående år. Den virkelige skylden lå trolig hos Citroen selv. Ikke hos formgiverne og konstruktørene, men hos salgs- og service-avdelingen. Nettverket av servicestasjoner var ubegripelig avvisende. De klarte uten problem, og uten et knyst, å ta seg av Ds-hydraulikkens vanskelig tilgjenglige deler. Men det ble et ramaskrik over den forholdsvis enkle oppgaven å skulle yte service til en bil med to flere sylindere, tre flere kamaksler og fire flere choker enn den velkjente Ds-modellen. Kanskje ble det oppfattet som en anledning til å kreve høyere betaling. I USA var litt mer utdanning alt som trengtes. Den amerikanske gjennomsnittsbilen var konstruert for den typisk brutale og bevisst utforstående fremmedhaterens krasse mangel på kunnskaper og følelser. Han hadde brukt 1950-tallet til å vandalisere SU-forgasserne på engelske biler og 1960-tallet til å mishandle kraftoverføringen på italienske biler. Nå tok han sjansen på å gjøre saker og ting med denne franske bilen ssom ville fått en barbar til å ta en tenkepause og en vandal til å oppdage finere følelser hos seg selv. Sjokkert og fylt av vemmelse trakk Citroen seg tilbake fra det amerikanske markedet i 1973, etter å ha solgt ca. 2000 Sm-biler der. Følelsene må ha vært de samme, om enn ikke like sterke, for de enkelteksemplaree som ble solg til land som Boliva, Liberia og Filippinene. " Dette er introenen til artikkelen. Jeg tror vi kan si for sikkert at forfatteren bak det ikke er helt overbevist om amerikas evner som nasjon. Er det noe sant i det?
-
Legg merke til den slue måten å advertere på fra Citroen. Først legger man merke til jenta, ønsker å komme nærmere, nærmere, og nærmere ... Helt til man oppdager at bilen jenta har er fylt av hydraulistiske ditter og datter, mens motoren ligger gjemt langt bak ved torpedoveggen. Da er det selvsagt for sent - du er fanget i fransk-helvette. Om jeg skulle hatt 96 ville jeg nok foretrukket totakteren, selv om v4-ere også er spennende blant dagens bilpark. Finnes det en v4-er som er i produksjon i dag? Det virker som svært mange har gått over til rekkefirere. Saaber generelt kler rally-inspirerte efekter og jeg ble litt småglad når jeg så denne i sommer: I nabolaget her går det også en senere Saab 96 v4 som bruksbil (Legg merke til at gummilistene til Saab nå har kommet på modellen): God jul forresten!