Ahh!
Mulig jeg hørte om henne back in the days.. Mine ungdomsår tilbragte jeg i en bærbutikk, vi solgte bærplukkere og kioskromaner. Sjappa het Bærtur, noe som forøvrig ikke var ment på noen som helst humoristisk måte. Gamle Bærtur Ingolf Movatn var en aldri så liten ringerev når det gjaldt bærplukking. Han hadde faktisk EM-tittelen tilbake i 1904. Seriøst. Back in the days var dopingfokuset heldigvis totalt fraværende. Jeg minnes enda en historie gjengitt av hans gamle skolekamerat Bertolf Syv Fjell Moen, han hadde visst møtt opp på arenaen i Tuppivarre nord i Finland riiimelig bedugget på gjærede tyttebær. Dette førte til at han mistet fokus i andre runde og heller valgte å befrukte ei litt mannevond budeie på ei seter ett stykke inn i fjellet. Avkommet var altså min sjef helt til han la inn årene på 80-tallet. Bokstavelig talt, han la inn årene. Han pleide vanligvis å oppbevare dem ute, men dette var i tida da man sleit med en rimelig stor tyveribølge hovedsaklig utført av våre gode naboer i sør. Historien er at han en dag bar årene inn i butikken uten å vite at funksjonærer fra europeisk bærplukkerorganisasjon hadde han under oppsikt. Paragraf 1 ledd 4.2 i bærplukkerboka sier følgende: En bærplukker er en skogens mann, hans hjem og hans familie skal aldri omgi seg med sjøens syndige rus. Dette være seg saltvann, eik, hamp og rom.
Du kan jo tenke deg selv hvordan det gikk når han dro årer produsert i eik inn i butikken.
Ja, altså hun derre slektningen din.. Ifølge Bærtur var hun ingen frukthage, men hun var visst grei å sette ølen på.