1. Grunnen til at vi ikke får registrere biler som er bruktimportert fra Japan er at de ikke er typegodkjent i Europa, og derfor ikke i Norge.
2. Før var det unntak fra denne regelen: Hvis en bil fra Japan var godkjent i f. eks Storbritannia, ble den også ofte godkjent i Norge, fordi vi har ganske like regler. Dette smutthullet ble tettet fordi britene slapp gjennom for mye som ikke burde vært godkjent. Det var altså et problem med håndhevinga av reglene, noe britene ikke tok så tungt.
3. Det er mulig å få typegodkjent en japansk bil på eget initiativ, hvis du har MYE penger. Da må du nemlig finansiere alle tester selv, og bilen må oppfylle alle sikkerhets- utslipps- og støykrav. (Man må f.eks få tak i minst èn dønn original utgave til krasjtest) Og selv da vil du bare få godkjent akkurat den utgaven fra akkurat det året med akkurat det utstyret.
4. Forbudet mot japanske bruktbiler dreier seg altså ikke om hestekrefter eller om det er sportsbiler. Biler godkjennes ganske enkelt på helt forskjellig måte i Europa og i Japan.
5. En viktig grunn til at det er vanskelig å få typegodkjent en japansk bil i Europa, er ganske enkelt at markedet må til en viss grad beskyttes.
6. I Sverige har de stort sett like strenge regler som oss, men de har flere muligheter for unntak! Det er ikke et krav fra EU om at vi må ha de samme reglene eller håndheve dem på samme måte, EU setter visse minimumskrav.