Jeg har tvert imot nevnt flere ganger her inne at jeg er for innvandring og at det blir helt feil å rette baker for smed i forhold til de utfordringene innvandringen fører med seg.
Akkurat uttrykket "å rette bager for smed" er litt interessant i denne sammenhengen.
Smeden og Bageren er et dikt av Johan Herman Wessel. Det er en humoristisk fortelling som kritiserer rettsvesenet og mangelen på fornuft i samfunnet. Diktet ble skrevet i 1770-årene og trykket for første gang i 1784, i Wessels ukeblad, Votre Serviteur Otiosis. På denne tiden hadde man ingen begreper om plagiering; handlingen i diktet fikk han mer eller mindre i sin helhet fra en engelskspråklig tekst.
Handlingen finner sted i en liten by der det bor to bakere og en smed. Smeden dreper en annen mann og blir stilt for retten. Fire av borgerne i byen sier til dommeren at de bare har en smed i byen, og derfor må dommeren la smeden gå. Og siden byen har to bakere, og den ene er gammel og skrøpelig, kan heller han sone straffen, og bli hengt, i stedet for smeden.
Slik går det: Bakeren blir dømt til døden uskyldig, mens den skyldige smeden får gå fri. Fra dette diktet stammer uttrykket «å rette baker for smed», om å straffe feil person for en forbrytelse.
Moralen i fortellingen, hevder Wessel, er at man alltid skal være forberedt på døden.
Flere steder i diktet vender forfatteren seg til leseren for å overbevise ham om at han ikke skriver om seg selv.