En klassiker vender tilbake

BMW har opp igjennom historien hatt tradisjoner for å bygge små, men ganske sportslige biler med fire seter. Viktige milepæler i moderne tid er den klassiske "02" modellen fra midten av 60-tallet, den første 3-serien fra midten av 70-tallet (E21) og ikke minst den idag legendariske E30 modellen fra begynnelsen av 80-tallet. Samtlige av disse seriene kunne tilbys med flere interessante motoralternativer som enten innebar potente rekkefirere eller kraftige rekkeseksere under panseret. De var alle bilmodeller som på den tiden tilbød kundene førsteklasses kjøreegenskaper samt en spennende motorkarakteristikk til en relativt anstendig pris. Etter at E30 modellen kom på markedet endret imidlertid BMW fokus og dette førte til at 3-seriene ble vesentlig større og dermed bedre tilpasset den voksende kundegruppen med unge familier som følte at 5-serien var blitt for stor. Mange har siden den gang savnet de mindre, nette og snertne BMWene som man nesten kan putte i lomma. Det er her den nye 2-serien kommer inn i bildet siden den ikke er utviklet for å frakte en liten familie med bagasje og heller ikke tiltenkt å være en slags mini 5-serie. Den skal derimot som coupé være en liten og sportslig bil som er ypperlig for en til to personer og samtidig tilby en smule mer komfort enn rene toseters sportsbiler som f.eks Z4. Den skal rett og slett føre arven etter "02", E21, E30 og E82 videre i en mer moderne form.

Så hvordan fungerer nå dette og kan BMW fortsatt lage små sportslige fireseters alternativer til dagens ganske så store 4-serie (altså coupévarianten av 3-serien). Dette måtte undersøkes og jeg har derfor tatt for meg BMW 220i med internkoden F22 - en bil som absolutt sjarmerer med sin sportslige fremtoning. Bilen jeg kjører er utstyrt med 8-trinns sportsautomat og M-sport understell. Testbilen går riktig nok på piggfrie vinterdekk, men det er ikke nok til å skjule at her har vi en bil med et fantastisk avstemt og bra chassis. Det er litt skumle temperaturer med kun ett par grader over frysepunktet så i de skarpeste svingene tar jeg det litt med ro, men at bilen har en utrolig tight og presis styrefølelse er allikevel lett å merke. Bilen føles kompakt og man får følelsen av at man ”kler på seg” bilen og blir i ett med den i svingene. Ikke så rent ulik den følelsen man gjerne får i mindre og lavere sportbiler som f.eks Z4. Bensinmotoren denne bilen er utstyrt med er en rekkefirer på to liter som yter 184 hestekrefter og 270 Nm. Her kunne jeg begynt å klage om mangel på godlyd og at det derfor skulle ha vært en rekkesekser, men lar det være. For selv om denne bilen kun har en rekkefirer har den faktisk ingenting å skamme seg over. Motoren er svært agil og i god BMW tradisjon elsker den turtall. Tiltross for en egenvekt på 1440 Kg så skal 0-100 Km/t gå unna på 7 sekunder og det kan jeg love for at kjennes godt i denne lille bilen. Toppfarten nås ved respektable 230 Km/t, men dette er ikke så veldig aktuelt her i Norge. Motoren må ikke på noen som helst måte "piskes" for å yte sitt beste, men jo høyere turtallet er jo mer flytter bilen på seg og turbolag er så og si ikke eksisterende. Testbilen er som sagt utstyrt med 8-trinns sportsautomat og den gearkassen er til daglig kjøring helt perfekt. Skal man kjøre litt mer inspirert så har man også hendlene bak rattet som er veldig artige å bruke. Jeg hadde nok foretrukket en god 6-trinns manuell gearkasse i denne bilen i og med at dette hadde passet motorens karakteristikk utmerket samt gitt bedre assosiasjoner til de historiske modellene som har inspirert til bilmodellen.

På landeveien er bilen stabil og fin. M-sport understellet gjør jo selvsagt sitt med kjørekomforten, men bilen er på ingen måter for hard og stumpete slik som enkelte andre bilmodeller med sportsunderstell kan være. I byen kjenner man ujevnhetene godt, men chassiset absorberer allievel disse på en tilfredsstillende måte. Hvis man stadig synes at understelet er for stivt så vil jeg anbefale å droppe M-sport understelet. I god BMW tradisjon blir du som fører tatt godt vare på i interiøret. Det er utformet for å være både funksjonelt og førerorientert. Alt du trenger er der du forventer å finne det og innenfor rekkevidde. Det er litt hardplast her og der, men ikke slik at det går ut over det generelt høye kvalitetsinntrykket. Akkurat selve designet er ikke helt min smak i og med at jeg synes at det blir for mange linjer og ”lag” samt at iDrive skjermen ser litt malplassert ut der den stikker opp av dashbordet som en slags iPad. Den er imidlertid i fin synsrekkevidde samt at touchpaden i midtkonsollen er en fryd å bruke. Selv de skjeveste bokstavene oppfattes stort sett alltid korrekt. Rattet er sikkelig tjukt og godt å holde i samt at det rett og slett er herlig med varme i rattkransen. Multifunksjonstastene på rattet er også lette å betjene under kjøring. Noe annet som er en fryd er M-sportstolene i og med at de gir ypperlig støtte og har nok justeringsmuligheter. Selv etter lengre kjøreturer så blir man ikke trett og sliten i ryggen. Her har BMW vært flinke til å kombinere god støtte og tilstrekkelig komfort. Setene holder deg fint på plass når svingene kommer brått og for en gangs skyld så savnet jeg heller ikke skinntrekk på setene, men å få tak i setebeltet når man har satt seg på plass krever at man nesten må dra skulderen ut av ledd for å nå beltet. Her kunne det ha vært på sin plass med f.eks en liten arm som kommer ut med beltet når man har lukket døren slik det ofte er på litt større coupemodeller. Baksetet har en noe trang inn og utstigning, men jeg med mine beskjedene 1,74 meter på strømpelesten satt akkurat perfekt når jeg hadde satt meg på plass. Så lenge personen i setet foran ikke er noen kjempe så er benplassen om ikke god så i alle fall tilstrekkelig, men er du over 1,75 meter høy så vil du ikke sitte godt i baksetet i og med at takhøyden er begrenset. Trenger man ekstra bagasjeplass så er baksetene nedfellbare og da har man faktisk veldig god plass til f.eks en solid feriebagasje for to personer. Testbilen var ellers utstyrt med et bra hifi-system som ga mer enn god nok lyd. Det finnes anlegg som spiller bedre, men for den vanlige mannen i gata så er dette bra nok. DAB radio er en fryd å ha selv om den mister forbindelsen i tunneler, men dette er ikke noe man kan legge skylden for på bilen. Videre hadde bilen et start/stop system som slår av motoren i f.eks et lyskryss når man står stille og holder inne bremsen. Dette krever litt tilvenning, men etter en stund så blir man vandt til det. Når man kommer kjørende og stopper for å rygge inn i f.eks en parkeringslomme stopper imidlertid motoren. Den starter med en gang man drar spaken ned i revers, men dette er allikevel litt irriterende. Ellers må jeg si at bilen rett og slett er glimrende å leve med på dag til dag basis. Forbruket på blandet kjøring målte jeg til 0,71 liter/mil, noe som er en god del over de 0,57 liter/mil som BMW oppgir. På motorveien ved konstant 120 Km/t så er imidlertid bensinforbruket 0,67 liter/mil og det er bra. På ren landeveiskjøring med flyt i trafikken er forbruket 0,57 liter/mil. I bykjøring må man imidlertid regne med rundt 0,87 liter/mil. Vi snakker tross alt om en bil som veier nesten halvannet tonn og har en bensinmotor på over 180 hestekrefter samt automatgir så alt i alt er bensinforbruket godkjent.

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha blitt bedre kjent med 220i er svært bra. Det er på det nivået at jeg ikke hadde lyst til å levere fra meg nøklene igjen og for de som kjenner meg så er dette et meget bra tegn. Bilen føles sportslig og lett samt har et fantastisk chassis og en ”spot on” styrefølelse. Designet er friskt og diverse M-sport detaljer pynter som alltid litt ekstra opp. Motoren er kjapp og fin. Den kunne selvsagt hatt enda flere hestekrefter, men jeg synes absolutt at man får mye kjøreglede for de 408 000 kronene bilen starter på. Du skal være relativt kravstor for å legge ytterligere 100 000 kroner på bordet for en 228i. Den modellen har 245 hestekrefter, men etter min mening er den ikke er verdt prisforskjellen. Hadde 228i hatt en rekkesekser så hadde det kanskje forsvart å bruke de ekstra kronene, men ettersom det i bunn og grunn er den samme motoren som 220i bare med litt mer effekt så ville jeg ha spart disse kronene. Diesel er jo et alternativ i form av 220d og 184 HK, men jeg mener en slik motor ikke passer inn i det konseptet denne bilen representerer. Dette er imidlertid selvfølgelig en smaksak. Det eneste som er litt synd med denne bilen er at ikke flere kjøper den. Hadde BMW solgt flere 2-serier så ville det ha blitt flere brukte 2-serier på markedet om noen år og det igjen ville ha passet supert som en leken bil nummer to eller tre for sånne som meg. BMW fører helt klart i beste forstand tradisjonen med å bygge små, men sportslige coupéer med fire seter videre. Konseptet er som det pleide å være bare i en mer moderne fortolkning.

Takk til Eivind Kjempekjenn hos Bavaria Arendal for lån av bil.

I denne tråden i forumet kan man diskutere bilen...

http://bimmers.no/topic/793033-bimmers-en-klassiker-vender-tilbake-av-fredrik-90/