Jeg har nettop gått fra gammel 525d (2005 modell) til helt ny toyota avensis, i mitt tilfelle påtvunget firmabil.
Jeg forstår veldig godt at folk heller vil kjøpe nye biler enn gamle BMW, den "gamle" 525en var selvfølgelig bedre på absolutt alt enn toyotaen, men gamle biler har feil, og feil koster penger.
Avensisen er 100% kjedelig, men som nybilkunde ville jeg satt stor pris på at den garantert ikke kostet meg en krone mer enn innkjøpspris+vanlig service.
Jeg kjøpte også en 2008 modell 120i til kona etter at jeg solgte 525en.
Den bilen var i utgangspunktet priset ca 50 000 over hva jeg kjøpte den for (hos en forhandler), jeg kjøpte den ca 6 mnd etter at den ble tatt i innbyte av forhandleren og da var den satt ned ca 20 000 til. Jeg prutet altså over 30 000 på det. Og selger tok endel service og skiftet alle bremser før jeg fikk den. Selger solgte den for mindre enn han kjøpte den for og gikk dermed i netto tap. Nå kan han selvfølgelig ha tjent masse penger på den bilen den ble tatt innbytte mot, men jeg tviler.
Likevell er jeg usikker på om jeg gjorde ett fantastisk kjøp.
Etter at jeg kjøpte bilen (som er solgt ny i Norge) har jeg hatt reklamasjonssaker mot BMW på ca 30 000kr i deler og arbeid (bla. ny diffrensial og nye coiler) noe jeg hadde hatt en helvetes jobb med om jeg hadde kjøpt en importer bil fra en forhandler 1000km borte.
Med dagens reklamsjonsrettigheter kommer det til å sitte fryktelig langt inne å kjøpe noe annet enn en bil som er eldre enn 4 år eller solgt ny i ett annet land.
I praksis kan man stort sett få fikset alt som ikke er slitedeler nevnt i servicedokumenter på reklamasjon dersom bilen er nyere enn 5 år og ny i norge.
Salget av 525d gikk også ganske tregt og jeg tapte rundt 50 000 pr år jeg hadde eid den, men solgte den også da med en sprukket eksosmanifoil som kjøper skulle fikse.