Det utrolige ved lydkvaliteten på cder i dag er ikke at det er cden, eller det digitale mediet sin feil, men hva de gjør bak spakene i mastringsprosessen.
Meget godt forklart i denne videoen, hvor Ian Shepherd tar for seg albumet til filmen Sound City, som er en hyllest til det analoge studioet med samme navn:
Altså er det ikke noe i veien for å produsere cder med god lyd.
Det verste eksempelet på overkompresjon finner en på Metallicaalbumet Death Magnetic: http://en.wikipedia.org/wiki/Death_Magnetic
Ikke verdens beste album i utgangspunktet, men lydkvaliteten gjør det faktisk ikke lyttbart i det hele tatt.
Det morsomme her er at hele albumet ligger som enkelttracks på "Guitar Hero". Her har ikke sporene denne forferdelige kompresjonen, noe som førte til at fans rippet disse sporene, mixet dem selv og la ut på x, med vesentlig bedre lydkvalitet enn originalutgivelsen.
Se illustrasjonen:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Metal ... veform.png
Album på toppen, Guitar Hero nederst.