BreitBau

At jeg er en sensitiv person, er kanskje noe som ikke kommer veldig godt frem her inne der jeg hiver meg inn i både saklige og usaklige diskusjoner.. Når jeg nå sitter her å strigråter, fordi jeg setter meg inn i kjæresten situasjon, sier det kanskje sitt om at artikkelen er sterk.. Her er min historie som jeg ønsker å dele Da min bror var borti en høyspentledning tidligere i sommer opplevde jeg noe av det samme.. Klokka 19.00 våkner jeg av at telefonen ringer, det er pappa.. Forsåvidt ingenting spesielt med det, for han ringer jo stadig for å lure på ting, og ingenting tilsa noe annet nå heller.. "Hei!"... Det ble stille i andre enden... "Kevin.... Kenneth har tatt på en høyspentledning".. Det fryser i meg.. Min far jobbet tidligere i ECO.. Han vet alvoret.. Han har sett så utrolig mange HMS filmer om hva som skjer i en kropp når den kvestes av høyspent.. Selv har jeg bare hørt hva som skjer.. Noen tusedels sekund så er det over.. "Han og Per Helge var å klatret på den gamle kraftstasjonen i Hol.. Kenneth kom borti en strømledning.. Han har noen kraftige brannsår, og er sendt i luftambulanse til Ullevål... Jeg er vet ikke åssen tilstanden hans er og hvordan han ser ut innvendig.." Stemmen er gråtkvalt.. "Jeg reiser jeg å," sier jeg og legger på.. Gråten tar meg.. Jeg er allerede nå på vei ned til bilen.. Lommebok, mobil og nøkkel hadde jeg rivd med i en fei.. Så tenker jeg: "Jeg må spørre om å få låne bilen til tante. I denne bilen kommer jeg til å kjøre meg i hjel. Det kommer til å gå fort.. Jeg må rekke det." Jeg stikker innom jobben til min samboer og drar hun til siden.. "Jeg må dra.. Kenneth har vært i en ulykke." Tårene triller.. Midt inne på en Mix Kiosk med masse mennesker rundt.. "Bare reis!" skriker hennes kollega bak kassen.. "Bare reis!".. Mens min samboer reiser hjem henter jeg bilen til tante.. De møter meg gråtende i døren.. "Vi har hørt om det!".. Etter 10 sekunders samtale får jeg nøkkelen.. Jeg uttrykker at jeg har dårlig tid.. Vil rekke det!! Utenfor leiligheten venter samboeren min.. Hun har pakket.. Bare noen småting. Ting for en natt.. Jeg ringer foreldrene mine.. De hadde også reist.. Siden jeg bor 5 mil nedenfor mine foreldre ligger jeg nå ca 20 min foran de.. Jeg orker ikke vente.. Vil rekke det! Orker ikke tanken på å ikke få sagt "Adjø! Takk for alt.." "Foran meg ligger 22 mil.. "3 timer," tenker jeg.. Alle minutt er viktige nå.. Hvorfor skal det være så langt å reise, når alle minutt blir viktige for deg!? 3 timer er så alt for lenge når du kun ønsker å rekke frem for å si "du var super!".. Jeg hiver meg utpå veien.. Det er ingen hemmelighet at det går fort.. Ofte noen km over lappegrensa.. Når jeg tar igjen biler setter jeg på nødblink og blinker litt med fjernlysene.. De legger seg pent til siden.. "Treffer jeg politiet nå, så får det heller være.. Da ber jeg de ta det på ett kontor i morgen".. Innstillingen min er grei.. 10 000 er ingenting.. 3 mnd uten lappen er svada i forhold til å ikke rekke å si: "du har betydd alt for meg".. Tiden går.. Kjøreturen føles tung.. Jeg har ikke kraft i armene.. Jeg gråter ikke, men kroppen svikter.. Føttene føles nummene.. Armene er så tunge.. Greier nesten ikke holde de oppe i rattet.. På radioen går jo alle triste sanger som finnes i verden.. Enten triste sanger, eller sanger der teksten uansett inneholder noe som gjør til at jeg tenker på Kenneth.. Ofte tar jeg megselv i å banne.. Skrike ut: "Din forbanna JÆVEL!.. Forbanna idiot! Hvorfor TOK du i den ledningen.. Hva tenkte du pÅ!?" Samboeren min er stille.. Hun tørr ikke ta i meg.. Frykter jeg skal knekke mentalt.. Frykter jeg skal bli sinna.. Hun sitter stille i sin "ende" av bilen.. Prøver å si noe.. Prøver å få meg til å tenke positivt, men hun vet det ikke nytter.. Etter ca 7 mil på veien ringer det i telefonen.. "Folk som vil prate," tenker jeg.. Så ser jeg det er min mor.. Bussholdeplass.. Jeg står på bremsen og svinger inn. Så slår det meg: "Nå ringer hun for å si at det er for sent.. Nå ringer hun for å si at det ikke haster likevel".. Jeg tørr ikke ta den.. Hun gir seg ikke.. Dess lengre det ringer dess lengre blir jeg sikker.. "Det er for sent".. Jeg tar den.. "Hei!.. Vi skulle parkere foran akuttinngangen," sier mamma.. Hun høres rolig ut.. I ettertid har jeg fått vite av pappa, at han ikke ønsket å si noe til min mor om hvor alvorlig slike ting var. Da hun så han bli løftet inn i helikopterer så han fin ut.. Pappa vet at han godt kan være svidd innvendig.. han ønsker ikke å fortelle henne det.. Han ønsker å la henne tro at alt går bra.. Smart.. Turen går videre.. Det går ikke mindre fort nå.. "Parkere rett foran inngangen? Haster det så mye at jeg ikke kan finne en parkeringsplass engang?" Etter 2 og en halv time nærmer jeg meg.. Det har ikke gått sååå fort.. Jeg er sliten.. Klissvåt av å holde armene mine på rattet.. Klissvåt etter alle tårene.. Jeg går inn akkuttmottaket.. Presenterer meg og får ikke se han uten mine foreldre.. Frustrasjon!.. Hun ønsker heller ikke å si noe om tilstanden da hun ikke vet. Den eneste som kan gi svar er spesialisten.. Han er jo selvfølgelig opptatt med min bror.. Etter alle tekstmeldingene jeg har fått av min mor der hun oppfordrer meg til ikke å kjøre fort, viser det seg at de kommer ett kvarter etter meg.. Pappa også har hatt hastverk.. Jeg informerer de om at vi ikke få vite noe før spesialisten kommer.. Vi blir vist til ett pårørenderom.. Der sitter vi i en evighet. Faktisk bare ett kvarter men pappa rekker å si så mye på den tiden.. Hvordan det skjedde, hvordan det foreløp seg før han kom til stedet.. Hvem som hadde blitt kontaktet.. Hvem som var der.. Spesialisten kommer ut.. Alt blir stille.. Han er positiv.. Sier alt går bra, men at han ikke vet ettervirkningene.. Vi blir sittende å snakke en halvtime.. Kanskje en time.. Han beroliger meg og for første gang på 4 timer føler jeg at jeg har tid igjen.. Masse tid.. At jeg slipper å si "adjø.. Jeg har alltid vært glad i deg".. lettelsen er stor.. Vi får se han en halvtime før vi må reise igjen.. På intensiven ligger andre folk.. Folk som skal dø.. Folk som hoste og harker med slimete lunger.. Folk som gråter.. Midt oppe i det ligger min bror.. Han snorker.. og ser helt fin ut.. På hotellet vi finner svirrer tankene.. Så nært.. Så vondt.. Så ubeskrivelig vondt å være så nær.. SÅ utrolig vondt å få livet sitt snudd på hodet.. Dagen etterpå får vi mye informasjon.. Senskader.. Proteinverdier i blodet.. Skadd vev.. Ingenting er sikkert, men han dør ikke.. Han kan bli lam.. Han kan måtte amputere.. Ingen vet noe.. Det blir noe jævlige dager.. Ingenting er klart før etter en uke.. Heldigvis får jeg stadig oppløftende tekstmeldinger.. Proteinverdier ned.. Har spist i dag.. Er oppe å går.. Skrives ut i morgen.. Jeg glemmer aldri den kvelden.. Jeg glemmer aldri den følelsen.. Det eneste jeg ikke husker mye av, er turen til sykehuset.. Sterkt innlegg fra min side det her.. Følte for å dele det da jeg leste denne historien.. Kanskje det ikke bryr andre, men who cares.. Som trådstarter nevner, det kan skje oss alle.. Kan vel heller ikke avslutte uten å si hva som skjedde.. Takket være gammelt utstyr berget han livet.. Loggen viser at strømmen slo ut etter 2 tusendels sekund.. Nyere utstyr slår gjerne ikke ut før etter noen sekunder.. I dag har han ingen senskader.. Han har ett stygt arr i nakken der strømmen gikk inn, og han har en halv lilletå på ene foten der strømmen gikk ut.. At han overlevde er ubeskrivelig flaks.. Som sjefen for kraftnett sa: "det er som å vinne i lotte, flere lørdager etterhverandre".. Å komme tilnærmet uskadet fra noe sånt er egentlig umulig.. Som regel mister man en arm, en hånd eller en fot.. Å miste hel halv lilletå er ubetydelig.. Hva han gjorde der? Hvem i Hol kommune kjenner ikke en som har vært der oppe... Ingen trodde den kraftstasjonen er i bruk.. 2 meter høyt gjerde og 3 rader med piggtråd er tydeligvis ikke nok for å få folk til så skjønne kraftstasjonen fortsatt opererer som trafostasjon.. De to kameratene diskuterte om det gikk strøm i ledningene.. Men det durer da ikke i de? Dermed kan det ikke gå strøm? Kanskje en dum konklusjon i utgangspunktet, men når man tenker over hvor sikker du skal være for å hoppe opp å ta i den ledningen, så viser det kanskje mer hvor dårlig merket det er på stedet.. Jeg sier ikke at det ikke var idioti, for det var det.. Men hvem har ikke tatt seg selv i å ikke "tenke" en eller annen gang? Til de av dere som leste innlegget.. Takk for det.. Er godt å dele det med andre selv om dere ikke kjenner meg eller er meg nær.. Jeg kjenner ikke personene nevnt i trådstaters artikkel, men slike historier skjærer i meg.. Noen kan kanskje mene slike ting er for personlig, men sånne ting gjør bare alt værre om man ikke kan fortelle det til andre.. Om ingen vil høre, skjærer sånne historier mer, enn selve episoden..

Litt OT, men er det noen spesiell mobiltelefon du vil anbefale som tåler at man sitter på den?

Det var faktisk jeg nødt til - men det var fordi kjøreskolen praktiserte at kjøreskolebilene ble rygget inn foran kjøreskolen etter hver time. Dvs. rygget fra en trafikkert riksveg, 90 graders sving over en høy fortauskant (au!) og inn foran kjøreskolen. Nyttig erfaring det der - ikke sikker på om skolebilene følte det på samme måten. OT: På tide du kom.. du har vært etterlyst i tulletråden bl.a.

"Team Hallingdal" hadde seff stilt om ikke bilene hadde vært vinterlagret for 14 dager siden

Nye skilt lages ikke sentrert og uten flagg lenger.. så da må man jo bare ha med flagget..

Spiller ingen rolle hvor lenge det ligger, men det er ikke nødvendig.. Når lakken har fått det den "trenger" kan man tørke av, dersom voksen er tørr vel å merke.. Etter Meguiars selv så skal man dra fingern etter voksen.. Dersom voksen blir "smudgy" (sleit med å finne oversettelse, altså hvis den fortsatt kliner, eller merkbart er fuktig) så skal man vente lengre.. Dersom den bare lett kan fjernes med fingern er man klar til å tørke av.. Hvis du tenker deg tynt lag meg melis på en kjøkkenbenk.. Slik skal den være Nå føler ikke jeg at å la voksen sitte over natten gjør den noe enklere å jobbe med når den først har tørket... Om du sliter med å få av voksen, så har du tørket for tidlig, clayet for dårlig, vasket for dårlig, eller så er det på tide å bytte side på mikrofiberkluten..

Åh.. hadde vært superfint.. Beklager lite svar i dag.. Vært ute å kjørt frem til nå

Lillebroren til min samboer ønsker seg mer av alt i hele verden en radiostyrt flåklypa bil til jul.. Nå har det seg slik at det snart er på tide å tenke på julegaver, men bilen er umulig å få tak i. Den er utsolgt og produseres ikke mer. Hvis noen her inne vet om en som er i så bra stand at man kan gi den bort i julegave, kan dere ikke gi en lyd fra dere? Hadde vært kjempetakknemlig! Hilsen Kevin

Pent da;-) skal se gjennom en dag jeg ikke sitter på mobilen som jeg gjør nå

Lurte bare jeg vel.. Har bare ikke skjønt hva all dritslenginga er for?

Hvorfor så sur tone? hvilket grunnlag har bmwentusiasten For å si slikt da? Eid bilen før?

neida..men får vel se om det ikke blir en god bruksbil..

alt skal være i orden da nå tror jeg.. Har prøveskilt og bestilt nye skilt og slikt.. Skal bli artig med "ny" bil da!

er bare snakk om wiren tror jeg

Høres bra ut..

For å si det slik da, jeg har litt myke dempere.. Er jo stivt, bevares men mykt i forhold til Justerbare Koni jeg hadde før. Selv om hjulbuene mine begynner 10 cm høyere opp enn de originale på buene bak for så å gå lengre ut og ned, så tar jeg oppi "kanten" (fra den gamle buen) om jeg har folk baki.. Derfor unngår jeg dette.. Jeg unngår også å kjøre i de værste humpene.. Siden jeg ikke har noe problem med subbing til vanlig er det jo godt å ha en bil som fjærer litt også da... På bane ble dette ett problem, da jeg tok nedi med fronten på sideskjørtene i skarpe svinger.. Gt-leppa foran fikk også trimma av seg noen mm på hver side Bare pass på at det ikke subber over lange strekninger.. Da går lakken varm!

Kjapp titt på bildene: Litt høy bak, også mangler du tåkelys.. Jævli fint interiør. Pene felger da, selv om jeg liker de mer åpne er de kanskje bedre med tanke på at du skjuler mer av bremsene.. Med så store felger også brei kant er jo original bremsene de minste i verden Helhetlig er det en veldig pen bil du har der altså.. Selv mener jeg kanskje M-tech er litt for høyt bak, men det er min mening da.. Veldig pent. Planer fremover?

WTF? Etter bildene å dømme kunne det sett ut som om vi var naboer

har du prosjekttråd? Hva skal til for å bygge om til Mtech 2? Er grønn på E30

Her er nok trikset at du har 2k lakk Jada.. Faktisk.. Epoxy sitter som ett helvette.. Er det vi i malingsbutikken anbefaler på aluminiums-sklier o.l. Feks Jotun Hard-top

Bumper stoppers Er glad jeg slipper det problemet der da.. Er så "vondt" å høre det subber

Nok om meg, og om kranglinga.. Her er litt info om vinterbilen! Bilen har gått ca 170 000. Det er en 1986 modell Servicebok følger med Tidligere eid av en gammel dame Feil og mangler er: Defekt speedometer (jada, jeg vet dette har sitt å si på km. stand, men det er servicehefte på den og den har MAKS blitt brukt i 2 år etter siste stempel. Antageligvis har den ikke gått 170 engang) Jupp.. Thats it.. pris vil jeg ikke kommentere..

Jeg tenker å bruke etsgrunning eller plast primer på mine.. Sliper de ned og lakker rett på.. tror det går fint jeg da.. Men så er det ikke såååå nøye heller da på den..

Joda.. Ikke værst.. Altså, den strider jo imot mye da, men det er jo ett bygg som alle andre.. Selges vel til en som vet å ta vare på den