Mitt beste bilminne er den dagen jeg hadde oppkjøring.
Jeg begynte dagen med å sette meg i pasasjersetet på E30en, søstera mi kjørte meg til byen og satte meg av ved kjøreskolen.
Utenfor kjøreskolen gikk jeg gjennom et lite generasjonsskifte, ved å stige inn i førerstolen på en sort E90 320i.
Når kjøretimen var ferdig, kjørte jeg opp mot biltilsynet, gikk inn å betalte for prøven, og gikk ut å satte meg i en annen e90 320i.
Sensoren min kom ut og introduserte seg. Han forsikret meg om at han ikke kom til å prøve å lure meg inn i enveiskjøringer, og ønsket meg lykke til.
Oppkjøringen gikk som en drøm, sensoren skrev på en lapp at jeg kjørte aktpågivende, leste trafikken bra, og at jeg samarbeidet godt med andre trafikanter. Deretter krysset han i ruten "bestått".
Jeg gikk inn på biltrangsynet, trakk kølapp og gikk bort til skranken.
Midlertidlig førerkort ble utlevert, og jeg gikk ut.
Der forran porten til teknisk kontroll, sto søstera mi å venta i E30en, jeg ba hun om å hoppe over på passasjersiden, og kjørte hun hjem.
Etterpå kjørte jeg til jeg kom til den første rundkjøringen, så la jeg den brei, en radiatorslange sprakk, og jeg måtte kjøre hjem med gjevne stopp for å etterfylle vann.
Slangen ble fikset ved å klippe den av og sette den innpå nippelen sin igjen.
Etterpå kjørte jeg til byen, kjørte litt taxi og kom hjem ut på natta.
Følelsen av nytt sertifikat og E30 325i er ubeskrivelig.