Yngvejos

Har du vært ute å svingt med klubba?

Hva jobber du med? Vi har en del arbeid på Aker Barents, så du skal ikke se bort ifra at vi treffes der.

Note to my self. Ikke la laptopen ligge i bilen over natta. Fryser fingrene av meg.

Du kan evt. også omprogrammere ODB enheten til å vise vanntemperaturen i instrumentpanelet. Forøvrig... E46 var den siste 3-serien som var liten. Det er vel ikke en omprogrammering man kan få gjort hos et vanlig verksted? Ser for meg at man må til med litt custom software på IKE for å få opp vanntemp i displayet. BMW ønsker jo helst å selge "performance ratt" for å få vanntemp/oljetemp på rattet.

Jeg kjøpte et stort ark med film på www.rvinyl.com Skjærte den til med barberblad. Må se til å bruke den da.

E90 er ikke akuratt en liten sedan. De er jo like store som E34. Jeg disponerer en e90 318i nå om dagen etter at e39en hadde en breakdown. Jeg tror jeg lett kunne blitt venn med en e90 med litt større motor. Kjørefølelsen er mye bedre enn e39 selv om interiøret oppleves kjipere. To ting som holder meg borte fra e90 er mangel på peilepinne og manglende vanntempmåler. (Jeg kjører rundt med bluetooth obd2 grensesnitt, så jeg får vanntemp opp på mobilen.)

Det er ikke CO2 som ligger på bakkenivå i byene på vinteren. CO2en stiger opp i atomosfæren. Det bom blir liggende på bakken er i hovedsak NOx og dieselpartikler. Bensinbiler slipper stort sett ut CO2, NOx nivået fra en liter brent bensin er mikrospopisk kontra en liter diesel. Det er med andre ord Dieselbiler, skip som ligger til kai uten landstrøm og vedfyring som ødelegger lufta i byen.

Du kan jo prøve å fylle et rom med co2, gå inn og ta et godt drag. Giftig er gjerne feil betegnelse, men det er kvelende så du vil dø av for store konsentrasjoner. Hva om du fyller det med vann eller oksygen da? Poenget mitt var egentlig at politikerne lenge totalt har ignorert viktige miljøspørsmål til fordel for klimaet. Jeg for min del synes bærekraftig er et viktig stikkord i begge diskusjoner. Så lenge det foregår under atmosfærisk trykk, er det såvidt jeg vet ufarlig å puste inn 100% oksygen.

Man er rimelig naiv hvis man flytter til en storby og forventer ren fjelluft. Har man luftveisproblemer, bør man vurdere å bosette seg i utkanten av byen eller på landet. Partall/oddetall kjøring er å gå rundt grøten. Mesteparten av utslippet fra en bensinbil er CO2 som er lettere enn luft og dermed blir det ikke liggende på bakken. En dieselbil slipper ut noe mindre CO2, men mye mer NOx og partikler (En honda cr-v 2.0 bensin slipper ut 0,01g per km mens en cr-v 2.2 diesel slipper ut 0.19g per km). Disse blir liggende på bakken. Jeg ser ingen poeng i å plage bensinbillistene med datokjøring når den virkelige synderen er diesel. Ikke minst så er ikke CO2 giftig! Du kan jo prøve å fylle et rom med co2, gå inn og ta et godt drag. Giftig er gjerne feil betegnelse, men det er kvelende så du vil dø av for store konsentrasjoner.

Man er rimelig naiv hvis man flytter til en storby og forventer ren fjelluft. Har man luftveisproblemer, bør man vurdere å bosette seg i utkanten av byen eller på landet. Partall/oddetall kjøring er å gå rundt grøten. Mesteparten av utslippet fra en bensinbil er CO2 som er lettere enn luft og dermed blir det ikke liggende på bakken. En dieselbil slipper ut noe mindre CO2, men mye mer NOx og partikler (En honda cr-v 2.0 bensin slipper ut 0,01g per km mens en cr-v 2.2 diesel slipper ut 0.19g per km). Disse blir liggende på bakken. Jeg ser ingen poeng i å plage bensinbillistene med datokjøring når den virkelige synderen er diesel.

Jeg merket ingen forskjell på bilen med og uten balansehjulet montert.

Jeg slapp unna med at staget ble kortere.

De kan heller forby bruk av dieselbiler annen hver dag. Tenker virkningen hadde blitt mye større. Pussig at smog ble et så stort problem etter at regjeringen overtalte flertallet til å invistere i "miljøvennlige" dieselbiler.

Noen hundrelapper i året, og 15 kr timen 16.00-21.30 Haugåsstubben 9, 4016 Stavanger Nice. Skal huske på det neste gang jeg får behov for å gjøre noe med bilen i ukedagene.

Hvordan greier du å ikke stole på en bil som du selv har kjørt 260 000km med? Da har du jo full kontroll på alle servicer og svakheter. Bilene tåler nok en del mer km enn man får inntrykk av på finn.no hvor ingen bmwer har passert 300k. Etter hva jeg har lest, har jo bilen gått uten ett feilslag så langt.

Det holder å skru ut speedometeret.

Girkassen bruker abs-følerene til å overvåke bilens hastighet. Den velger blandt annet gir etter hastighet, lar være å gire opp hvis det er forskjellig hastighet på venstre og høyre hjul (altså ved kjøring i sving) etc.

I de fleste forsikringskontrakter står Nürburgring spesifikt nevnt som steder de ikke dekkker.

Du må også betale rundt 1000kr per meter autovern du ødelegger og rundt 500 per stolpe. Rekorden er vel på rundt 250 meter.

Om ringen er åpen for turistkjøring finner du ut på www.nuerburgring.com. Det er alt fra turistbusser til ferrarri utpå banen, så lenge du er flink å slippe forbi går det bra uansett hva du kjører og hvor sakte det går. Hvis du skal kjøre på "sightseeing" rundt ringen bør du ligge helt til høyre hele tiden. Tror det er nevnt i reglene at man skal holde minst 80. Sansynligheten for at du får horn i pannen og begynner å kjøre det bilen makter er stor. De første rundene føles det som man kjører veldig raskt, men man blir tatt igjen av alle. Da er det greit å ha en copilot som følger med i speilene om du blir tatt igjen av andre biler. Sist jeg var nede kjørte jeg en Audi a4 1.8t avant, til tross for at bremser og understell var søppel, storkoste jeg meg på ringen med den.

Pen bil med riktig girkasse. Nå må du bare få bort den fæle Dekk1 nøkkelsnora.

Meget interessant at borrelås også inneholder nylon. Det kan se ut til at det største problemet vårt når oljen tar slutt er at vi ikke kan stramme skoene lenger. Dette er et høyst aktuelt tema nå som vi er på/nærmer oss "peak oil". «Peak oil», eller Hubbert's Peak of Oil Production etter den amerikanske geologen og geofysikeren M. King Hubbert, er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt. Begrepet refererer til en grafisk kurve over utvinningstakten. Tapping av olje fra et oljefelt følger alltid først en oppadgående kurve fra man starter uttømmingen til man når peak (topp), deretter følger den en nedadgående kurve. Dette er forårsaket av egenskaper i sedimentene som holder oljen i bakken og dessuten av den tekniske apparatur som er installert for å ta opp oljen. Norge nådde sin samlede produksjonstopp i 2000. Sentralbanksjef Svein Gjedrem påpekte i et foredrag for Næringsforeningen i Trondheim 28. november 2007 at den norske oljeproduksjonen er på vei nedover. Den var på dette tidspunktet (2007) på nivå med produksjonen i 1994,[1] og oljeproduksjonen på norsk sokkel har avtatt med gjennomsnittlig fire prosent per år siden 2000, da den lå på 3,1 millioner fat per dag. [2] Man må skille mellom oljereserver og utvinningstakt. Man kan ha enorme reserver, men likevel en begrenset utvinningstakt. Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema er at det er den globale produksjonstoppen man snakker om, og at verdens daglige utvinning av olje om ikke lenge vil stoppe på et nivå der den ikke lenger kan tilfredsstille verdens samlede behov for olje. Den utgjør per august 2007 ca. 85 millioner fat per dag. Etter «peak» vil oljeproduksjonen bare gå nedover. I en verden der det økonomiske systemet er basert på en kontinuerlig ekspansjon, vil «peak oil» representere en trussel mot selve systemet. Mange hevder [trenger referanse] at dette vil utløse en økonomisk krise vi aldri har sett maken til, og at denne krisen vil presse frem behovet for et helt nytt økonomisk system. Grunnen til at «peak oil» kan skape problemer for økonomisk vekst er hovedsakelig at det blir færre ressurser å fordele, og at det ikke finnes et like godt alternativ til den oljen man mister. «Peak oil» kan da fort føre til at verdensøkonomien krymper.

Snakker vi borrelås eller glidelås? Kombinasjonen lisser og glidelås gir skolissenes overlegne justeringsmuligheter, mens glidelåsen gjør det mer effektivt å ta skoene av og på.

Jeg har et interessant patent på verneskoa mine. Skoene er størrelse 41, men tilsvarer str 43 i Adidas joggesko. Skolissene er ca 330mm lange og er fremstilt av nylon som forøvrig er funnet opp av DuPont og satt i produksjon i 1939. Nylon inneholder hydrokarboner, så skolissene mine er ikke en fornybar ressurs. Skolissene er tredd gjennom 10 forskjellige forakningspunkt på skoene for å holde dem sammen. På toppen har jeg knyttet dem med en kjerringknute. Det som er hendig med verneskoene, er at de har en glidelås på siden så at jeg slipper unna med å knytte dem en gang.