-
Innholdsteller
3650 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
12
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Der Barockengel
-
Bra med mye og godt arbeidslys. Rundt 70 kvadratmeter?
-
Som jeg påpekte... VAG er virkelig bekymret over hvor bra Hyundai gjør det om dagen med spesielt i30 og i40. http://www.dinside.no/879086/vw-sjef-wi ... -frustrert Hehe... hvor er knirken "BMW får det ikke til, vi får det ikke til..." Alltid imponerende når asiatiske bilprodusenter klarer å fylle bilene sine med hard plast som ikke lager en ulyd....
-
Hvor lettsolgt er leiligheten? Når lignende leiligheter selges, hvor stor forskjell er det på en god pris for selger, og en dårlig pris? Hvor flink er du til å forhandle med mulige kjøpere, og overtale dem til å fortsatt være med i en budrunde? Kan du svare deg selv på disse spørsmålene er du litt nærmere å avgjøre om det lønner seg å bruke en profesjonell megler, og vurdere hvor mange ekstra bud han/hun bør få på bordet for pengene du betaler. Jepp, ser mange innbiller seg det. Det er enorm forskjell mellom gode og dårlige bolig-fotografer - og langt fra alle du betaler for er gode.
-
Riktig, Hyundai IX35 og Kia Sportage er konsernsøsken og har en god del felles. Interiørdesignet i Kiaen er imidlertid friskere, og jeg synes den virker mer dempet mot støy. I tillegg har Kia et annet firehjulstrekksystem, utviklet av Magna Steyr med sikte på best mulig drivstofføkonomi. Den mest iøyefallende forskjellen er selvsagt at Sportage har et helt annet design, et synlig resultat av at Kia har hyret Peter Schreyer til å ta seg av designbiten. Schreyer har bakgrunn hos Audi, der han bl.a. jobbet med Audi TT: Jeg regner Sportage for å være blant de mer interessante styltegolfene på markedet akkurat nå – selv om jeg glatt ville valgt en firehjulstrukket 3-serie, A4 eller Legacy foran alle sammen, inklusive X1, selvsagt. Om Sportage helt og fullt kan sammenlignes med X1 skal jeg ikke påstå, men jeg gjorde en prissammenligning for en tid tilbake der jeg spesifiserte en X1 med det samme utstyret man får i en av de bedre mer velutstyrte Sportagemodellene, og forskjellen var voldsom. Tilsvarende resultat får man forøvrig ved å sammenligne Sportage med Tiguan. Ville jeg valgt Tiguan foran Sportage? Tror ikke det.
-
Ja, jeg har. Selv om det sikkert gjør vondt for fans av andre merker å lese det, er Kia generelt ganske ok. Kia Sportage 2011 bilen er en god del bedre enn Kia generelt.
-
Ikke første gang Moussa Ibrahim sier noe rart...
-
Jeg leser salgsannonsen og lurer nesten på om den er alvorlig ment.
-
Neida, fra Hong Kong.
-
Hmm, her lukter det utført motorbytte. Gratulerer med dagen - juhu, bare 3 måneder til jul, jo.
-
Joda, Katrina er søt engelsk jente, hun.
-
I følge Aftenposten innrømmer nå samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at manglende kunnskap hos Regjeringen var årsaken til at man satte ned avgiften på dieselbiler i 2006 og i 2009 - selv om flere påpekte ulempene ved dieselbiler som betydelige lokale forurensere: Det er nesten oppsiktsvekkende av den sittende regjering å innrømme feil- men trenger man virkelig så lang tid for å innrømme en feil som svært mange så allerede for fem år siden?
-
Hvis politikere skal vedta at privatboliger skal etterisoleres, tror jeg du trekker offentlig styring litt langt. Rent bortsett fra det; mange gode poenger. Noe av utfordringen for Bergen, er at byen ligger inneklemt på nokså lite område mellom forholdsvis høye fjell. Dette gir dårlig utskifting av luft på dager det ikke blåser eller regner. I Bergen er altså fint vær et problem. En flytting av havnetrafikken som du er inne på, ville være en god idé. Kandidatene til ny havn er flere. Her tror jeg at noe av problemet ligger i at disse - vi kan nevne Hanøytangen eller Ågotnes - ikke ligger i Bergen kommune, og at en flytting derfor kunne bli oppfattet som en svekking av Bergen som en betydelig havn. Ta også med i betraktningen at havnetrafikken medfører arbeidsplasser og omsetning for næringslivet i nærområdet. Dette er altså viktigere enn å bedre luftkvaliteten for innbyggerne. En løsning på problemet kan være å slå sammen Bergen og de omliggende kommunene til en storkommune, og flytte godstrafikken til f.eks. Hanøy i Bergen kommune. I Oslo har man kommet til en avtale med Color Line om bruk av landstrøm - dvs. at fergetrafikken benytter seg av elektrisk strøm fra land når de ligger til kai. Dette ventes å tilsvare en reduksjon i utslipp som tilsvarer 1700 personbiler.
-
Hender det at du lurer på hvordan slike kunder klarer å få montert de nye dørene eller vinduene sine? Jeg ser også at de som holder ut lenge i bransjen, er de ikke lar slike kunder gå inn på seg. F10 for meg forresten. Uten den minste tvil.
-
Ut fra egenandelene kan man heller tvert imot si at det er billigere å bli syk i Tyskland. Selvsagt merkes forsikringspremiene (som man betaler selv om man ikke blir syk), men jeg er i tvil om at man betaler særlig mindre i Norge. Forskjellen er selvsagt at her er sykeforsikringspremiene bakt inn i de generelle avgiftene og skattene. Det blir derfor mindre oversiktlig hvor mye som egentlig betales for hva. For mange kan det sikkert oppfattes som trygt og godt at staten tar seg av det meste, men jeg tviler på om en slik nanny state ordning (for å låne et amerikansk begrep) egentlig er fordelaktig på lang sikt. At helse og omsorg er ensbetydende med offentlige løsninger, er et vrengebilde som er skapt av politikere på venstresiden, med god hjelp fra meningsfeller i aviser og tv. Dagens norske helseforetak har nesten preg av å være store industrikonsern, og mange har forelengst innsett hvor dårlig det offentlige er til å drive forretningsforetak. Trass i at rødgrønne politikere hemningsløst skryter av seg selv som arkitektene bak det vi kjenner som velferdsstaten, har de fortsatt ikke klart å gjøre fri tannhelse til en del av tilbudet. Dvs. at nordmenn må betale markedspris for en tjeneste som vil være en naturlig del av en god helseforsikring. Når det gjelder sammenligningen med Tyskland, vil en fullstendig sammenligning måtte ta med generelt skattetrykk, levekostnader osv. Og dette blir det litt for omfattende å gå inn i her. Likevel kan vi ta med at Norge har 25% moms mens Tyskland har 19%. I tillegg vil en helt vanlig familiebil i Norge utløse særavgifter til Staten i størrelsesordenen 130.000 kroner - utgifter man ikke har i Tyskland. Videre er Norske veier finansiert med bompenger i en utstrekning man ser få andre steder. Avgifter som betales i forbindelse med å anskaffe, eie eller bruke bil, er derfor på ingen måte øremerket til samferdsel, men brukes fritt av politiske myndigheter til andre ting, heriblant offentlige helseløsninger.
-
Drømmebil - flotte bilder. Heey, 316 er legman. Nesten litt trist å kikke på bildene nå når sesongen nærmer seg slutten - men fungerer sikker utmerket som oppmuntring i desembermørket når man ser framover mot en ny sommer.
-
Det er forøvrig ganske interessant å se at Regjeringen nå ser ut til å være klare til å øke avgiftene på dieselbiler. Dieselbilene fikk tildels betydelig lavere avgifter i forbindelse med avgiftsomleggingene i 2006, mens bensinbiler fikk tilsvarende høyere avgifter. Dette til tross for at mange allerede dengang påpekte at dieselbiler forårsaker tildels betydelig lokal forurensing som f.eks. medvirker til astma hos barn. Rødgrønne politikere har siden klaget over at nordmenns endrede bilkjøpevaner - dvs. stort salg av biler med 1.6 liters dieselmotor - fører til at Staten går glipp av store inntekter i form av uteblitte bilavgifter.
-
Samferdselsministeren har igjen fått oppgaven med å vise utslagene av rødgrønn politikk i praksis. Med henvisning til et ønske om å bedre luftkvaliteten i byene, varsles det tiltak som bl.a. vil la kommunene innføre rushtidsavgift eller såkalt køprising. Miljøvernminister Solheim uttaler at Køprising er beste virkemiddelet vi har. Blant andre tiltak er også: ■ Restriksjoner på parkering i bykjernen. ■ Høyere avgift på dieselbiler i «kommende budsjetter». ■ Piggdekkavgift fra 31. mars.
-
Jeg tror jeg vet hvor noen av aluminiumsfelgene tar vegen:
-
Det var jo også en bortforklaring.
-
Ordningen med bruk av personnummer ved privatfortolling i Norge ble innført i 2003, som et ledd i omlegging av rutiner etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Motivene bak ordningen kan man spekulere mye i. Det er viktig å huske at det bare er nødvendig å oppgi personnummer én gang pr. fraktselskap. Dette fungerer som en fortollingsfullmakt, som er gyldig til man evnt. trekker den tilbake.
-
Bruk "contact seller" og send en melding der du beklager at du kjøpte ved en feil, og spør høflig om selger kan kansellere handelen. Hvis selger går med på det, vil du motta en melding fra eBay der de forteller at selger ønsker å kansellere, og ber deg om å godta dette. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at du unngår å få en "non-paying bidder strike" fra eBay, og selger slipper å betale eBay-gebyr for en handel det ikke ble noe av.
-
Skal man motta pakke fra utlandet i Norge, er man nok nødt. Jeg ville imidlertid valgt å oppgi det til Norgeskontoret til transportselskapet, framfor å oppgi det til pakkens avsender. Det er ikke for kredittsjekk det gjøres i slike tilfeller: Ved fortolling av pakker med verdi over 1000 kroner skal mottagers personnummer i 11 siffer være oppgitt. Dersom man mottar pakke der personnummeret ikke er kjent av speditøren, vil pakken bli holdt på lager til denne har fått tak i opplysningene fra mottager. Men merk at dette bare må oppgis første gang du mottar pakke med gjeldende transportselskap: Personnummeret ditt blir så lagret, slik at neste pakke automatisk blir fortollet og sendt videre til deg. Slik har politikerne bestemt at vi skal ha det i Norge.
-
Det kan nok la seg gjøre. Nei, nei, nei.
-
Takk det samme. Ja, jeg er kjent med fokusskift-problematikken på Sonnaren, og tror jeg skal klare å omgå/tilpasse meg fenomenet. Jeg eier litt flere variasjoner av den klassiske Sonnaren enn jeg er helt villig til å innrømme, der den originale Carl Zeiss Jenaen fra 1937 på bildet over er den eldste. Derfor framstår muligheten til å kunne eie et fabrikknytt eksemplar med moderne multicoating som svært fristende. Da er det adskillig verre å bli vant til at aps-formatet gjør de raske normalobjektivene om til korte teler.... Forhåpentligvis vil kommende sensorer også bli i bedre stand til å benytte vidvinkelobjektiver uten å gi fargestikk i hjørnene.
