Tja, for enkelte så har man ikke noe valg. Man MÅ bli klar for det når magen til dama plutselig begynner å vokse uten at ho har spist uvanlig mye/usunt.
Jeg følte meg ikke klar i det hele tatt. Til og med etter at dattera mi var født så klarte jeg ikke helt å fatte hva som egentlig hadde skjedd
(Nå må det nesten nevnes at jeg var ganske ung når jeg ble pappa og hadde i utgangspunktet ingen foreldre-kvalifikasjoner. Gikk mye i usunne vaner for ikke å gå så veldig i detalj på et åpent forum )
Men etter et par dager så gikk det plutselig opp for meg hva jeg hadde begitt meg ut på, og tok ganske enkelt en besluttning om at det var dette jeg ville og ikke kaste bort livet mitt på falske venner og destruktiv "morro"
Nå er småen 2 år og skikkelig pappajente, jeg har brutt med det gamle miljøet og funnet meg en mye sunnere livsstil enn det jeg drev på med før (familieliv, bil, jobb og trening er tingen ) og har det stort sett helt utmerket.
Kan godt si det sånn at hadde det ikke vært for at jeg ble pappa så hadde jeg vært "fucked" i dag...
(Ble visst et litt langt innlegg dette her men jeg blir litt engasjert når jeg skriver om sånnt )