Jeg klarte å pådra meg min første fartsbot på innfarten mot Fredrikstad rett over nyåret, og jeg har aldri møtt en så ydmyk og grei betjent.
Mulig han har fått et par solide doser dritt iløpet av karrieren, og kanskje lagt om stilen litt for han var mer enn normalt hyggelig mot meg.
Startet samtalen med å smile og spøke litt om BMW og fart, og jeg var med på det...han fikk se førerkort, men ba ikke om vognkort.
Forsvant med det i noen minutter og kom tilbake med forelegssblokka.
Forklarte meg hvor fort det hadde gått og at han skjønte det var lett å tråkke litt på gassen osv.
Jeg hadde jo ingen planer om å bli sur eller kjefte på han, det var tross alt min egen skyld i at jeg dro på forbi en bil og dermed havnet over fartsgrensa, og dette sa jeg jo...det var lenge siden han hadde opplevd noen som hadde tatt forelegget med et smil.
Samtidig kunne han ha pirket på at jeg kjørte med tåke- og parklys midt på natta og i tillegg stilt en del spørsmål om alle radiosambandene jeg hadde påslått i bilen, men han tittet på de, smilte og spurte om råd...han hadde planer om skaffe seg det han også