Gå til innhold
View in the app

A better way to browse. Learn more.

Bimmers.no | BMW Forum

A full-screen app on your home screen with push notifications, badges and more.

To install this app on iOS and iPadOS
  1. Tap the Share icon in Safari
  2. Scroll the menu and tap Add to Home Screen.
  3. Tap Add in the top-right corner.
To install this app on Android
  1. Tap the 3-dot menu (⋮) in the top-right corner of the browser.
  2. Tap Add to Home screen or Install app.
  3. Confirm by tapping Install.
🔧 Vi fornyer Bimmers.no! Oppgraderinger gjennom november kan medføre periodevis ustabilitet. Takk for tålmodigheten!

Andy520iA

Medlem
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Omdømmeaktivitet

  1. Like
    Andy520iA ga poeng til Fredrik for a artikkel, BMW og rekkeseksere – en kort motorteknisk gjennomgang   
    Mange forbinder BMW først og fremst med fremragende og høytytende bensinrekkeseksere, men få reflekterer over hvorfor akkurat denne motortypen igjennom flere tiår har vært foretrukket av BMW når det gjelder de mest potente modellene. BMW har selvfølgelig også bygget motorer med andre sylinderkonfigurasjoner, men disse har langt fra fått like mye oppmerksomhet selv om de teknisk og kvalitetsmessig stiller i den samme klassen som rekkesekserne. Det er helt bestemte historiske årsaker til dette fenomenet, men la oss først se litt på fordelene og ulempene ved de mest alminnelige motortypene som finnes og deretter knytte disse opp mot BMW. Jeg holder av praktiske årsaker dieselmotorene utenfor i denne omgangen, men dette betyr ikke at BMW’s dieselmotorer på noen måter er dårligere enn bensinmotorene. Langt derifra, men fokuset her er et annet.

    BMW’s første bilmodell med en rekkesekser kom i 1933
    Den første rekkesekseren for biler ble konstruert så tidlig som i 1903 av den nederlandske bilprodusenten Spyker. BMW’s (eller mer korrekt Rapp Motorenwerke’s) første rekkesekser var flymotoren «IIIa» som fra og med 1917 ble montert i jagerfly som for eksempel Fokker D.VII. Dette flyet ble bl.a fløyet av flygeress som Manfred von Richthofen (bedre kjent som den røde baron) og interessant nok Hermann Göring. BMW’s første rekkesekser for biler kom i 1933 da modellen 303 så dagens lys. På dette tidspunktet var rekkesekseren som motortype blitt alminnelig og spesielt Mercedes-Benz hadde stor suksess med deres store rekkeseksere i modeller som f.eks W06 SS/SSK/SSKL. Da den andre verdenskrigen var over ble bilene mer kompakte og plasshensyn i motorrommet medførte derfor at V6 og rekkefirere ble mer populære enn rekkeseksere. BMW videreutviklet til å begynne med rekkesekseren M78 som var utviklet før krigen, men valgte etterhvert å utvikle en helt ny rekkefirer (M10) for Neue Klasse i forbindelse med at den modellen kom på markedet i 1962. Mye kan tyde på at BMW egentlig ville satse på V8 motorer for de større modellene iom. at 501, 502, 503, 507 og 3200 CS fikk denne motortypen på 50-tallet og første halvdel av 60-tallet. Det var først med M30 motoren i 1968 at rekkesekseren igjen kom til heder og verdighet hos BMW. På 70-tallet hadde BMW stor suksess i motorsport med bl.a E9 3.0 CSL. Denne modellen hadde en M49 rekkesekser som ytet opp mot 440 HK. M88 motoren i M1 er en videreutvikling av M49 og det er først og fremst denne motoren og ikke minst modellen som gjorde BMW og rekkeseksere kjent for folk flest. Selv idag 35 år senere er M1 stadig et begrep som de aller fleste kjenner til og bemerkelsesverdig mange vet også at den har en rekkesekser i motorrommet.
    Det er imidlertid en hel rekke ulike tekniske og dynamiske krav som ligger til grunn for valg av en motortype. Mest avgjørende når det gjelder BMW’s mest potente modeller er en høy litereffekt og fornuftig holdbarhet samt i de senere årene også miljøvennlighet. Idag er utslipp av avgasser og drivstofforbruk blandt de aller viktigste kravene når BMW skal konstruere høytytende motorer. Allikevel er selve motortypen viktig og det er langt fra tilfeldig hvorvidt BMW velger å konstruere f.eks en rekkesekser fremfor en V8 motor. Helt grunnleggende har BMW valgt at motorene skal være langsliggende (2-serie Active Tourer er så langt unntaket som bekrefter regelen fordi den også er den første BMW’ en med forhjulstrekk) og dette åpner opp for at de fleste alminnelige motortypene kan benyttes i en BMW. Det er normalt ikke plasshensyn i motorrommet som avgjør hvilken motortype som er den mest optimale i en BMW.

    Motorenes «anatomi»
    En rekkefirer (R4) er fysisk en kortere motor enn en rekkesekser (R6). Den er normalt også lettere forutsatt at motorblokkene er laget av det samme materialet. En V8 motor er også kortere enn en rekkesekser iom. at den i praksis er to rekkefirere som er satt sammen med en felles veivaksel. En V8 motor er derfor en mer kompakt og effektiv enhet enn en rekkesekser, men den er plasskrevende i bredden og krever eksosmanifolder på hver side av motoren. Den kan heller ikke tiltes som en rekkemotor ved montering og dette kan gi plassmessige utfordringer vis a vis forakselen og panseret. På den annen side kan en V8 motor, fordi den er kort og spesielt hvis den har tørsumpsmøring, monteres dypt i motorrommet med de fordelene dette gir i forhold til lavt tyngdepunkt og fornuftig vektfordeling. V8 motoren i E46 M3 GTR vis a vis rekkesekseren i E46 M3 CSL er et godt eksempel i denne sammenhengen. En V12 motor er ditto i praksis to rekkeseksere som er satt sammen med en felles veivaksel. V10, V6, rekkefemmere (R5) og rekketreere (R3) er normalt varianter av de nevnte motortypene ved at en eller to sylindre er fjernet fra motorblokkene. Boxermotorer er i denne sammenhengen unike konstruksjoner.
    De ulike motortypene tilbyr imidlertid forskjellige karakterer når det gjelder bl.a motorgange og dynamiske egenskaper knyttet til f.eks turtall og ikke minst evne til hurtig turtallsskift. Uten å gå for dypt i materien er det signifikant forskjell på om et givet sylindervolum er basert på liten/stor boring eller kort/lang slaglengde. Helt generelt vil en lettest mulig bevegelig masse medføre en mest mulig responsiv motor. Det er blandt annet dette fenomenet som gjør at BMW’s små rekkeseksere som f.eks M54B22 motoren oppleves som signifikant mer agil (ikke til å forveksle med sterkere) enn de litt større motorene i den samme motorfamilien. En selvpustende rekkesekser med det samme motorvolumet som en tilsvarende rekkefirer vil av samme årsak normalt ha et litt lavere maksimalt dreiemoment ved et noe høyere turtall. Rekkefirerens kortere veivaksel og lettere svinghjul kan også medføre (ikke alltid) at den er mer villig til turtallsendringer (mindre bevegelig masse i forskjellige retninger) enn en tilsvarende stor rekkesekser.


    Kort om ulike motorkonfigurasjoner
    Den bevegelige massen i en motor skapes primært av stemplene og veivakselen. I tillegg kommer svinghjulet (som virker gyroskopisk stabiliserende/opplagrende) samt en rekke andre mindre bevegelige deler. Stemplene er festet til veivakselen som er utformet slik at stemplene beveger seg opp og ned i et bestemt mønster. Dette gjør at kraften fra stemplene blir fordelt mest mulig jevnt mot veivakselen under en rotasjon. Hvert stempel i en firetaktsmotor (innsuging, kompresjon, tenning, utblåsing) har en arbeidssyklus på 720 grader (altså to runder) på veivakselen. Kun tenningstakten genererer positiv kraft på veivakselen i en rotasjon (360 grader). Innsuging og kompresjon krever i tillegg en rotasjon (360 grader) uten å tilføre kraft (kun motstand) på veivakselen. En rekkefirer har derfor en positiv arbeidssyklus for hvert stempel på 180 grader (720/4). En rekkesekser har derimot en positiv arbeidssyklus for hvert stempel på 120 grader (720/6) og resultatet er en motor som går jevnere og mer harmonisk enn en rekkefirer. En V12 motor illustrerer dette poenget enda bedre ved at den positive arbeidssyklusen for hvert stempel kun er 60 grader (720/12). Hvert stempel beveger med andre ord veivakselen kun 1/6 av en rotasjon før et annet stempel tilfører kraft på veivakselen.
    Stemplenes bevegelse skaper horisontal, vertikal og i noen tilfeller sideveise bevegelser relativt til veivakselen og motorblokken. Dette betyr at både veivakselens utforming og antall sylindre er avgjørende for hvor vibrasjonsfri en motor er. En rekkefirer er tilsynelatende virbrasjonsfri fordi sylinderantallet utligner hverandre (to stempler oppe og to stempler nede), men fordi kun én sylinder tenner av gangen er det en liten forsinkelse vedrørende når den andre sylinderen i stempelparet tenner og dette fører til vertikale vibrasjoner. Det er derfor normalt at større rekkefirere har balanseaksler for å motvirke disse vibrasjonene. En rekkesekser, i likhet med en boxermotor, har derimot hverken horisontale eller vertikale vibrasjoner og oppleves derfor som fullstendig vibrasjonsfri og harmonisk. En V12 motor har naturligvis de samme egenskapene, men den positive opplevelsen av vibrasjonsfri gange forsterkes av det store antall sylindre som også jevner ut lydbildet fra motoren.
    V8 motoren er litt annerledes iom. at det finnes to forskjellige typer: «crossplane» og «flatplane». Forskjellen er utformingen på veivakselen der crossplane varianten som navnet antyder har en veivaksel som sett rett forfra eller bakfra er utformet som et kryss. Reelt står veivtappene i hver sin retning med 90 graders mellomrom. Dette oppsettet medfører horisontale vibrasjoner fordi den første og siste sylinderen ikke utligner hverandes masse. Det er derfor normalt at crossplane V8 motorene har balanseaksler. Fordelene med denne motortypen er tilnærmet vibrasjonsfri gange samt den karakteristiske buldringen på lavt turtall som mange liker. Flatplane varianten er i prinsippet to rekkefirere som kjører på samme tid med de samme fordelene og ulempene som en enkel rekkefirer har bare i dobbel mengde. Den største fordelen er imidlertid at veivakselen er mer kompakt og tillater høyere turtall. Flatplane V8 motoren brukes derfor mest i motorsport samt i enkelte sportsbiler der vibrasjonsfri gange og komfort ikke er et prioritert mål (f.eks BMW E46 M3 GTR, Ferrari 458 Italia og Porsche 918 Spyder).

    BMW’s valg av motortyper for M-modellene
    BMW har benyttet flere av de nevnte motorkonfigurasjonene i de mest potente modellene. E30 M3 fikk en rekkefirer og den primære årsaken til dette var at en lavere vekt og bedre vektbalanse totalt sett var mer effektivt enn en større og kraftigere motor ville ha medført. Her er det viktig å huske på at motorsport og ikke minst rally var det primære fokuset med modellen. E36/E46 M3 og E28/E34 M5 fikk rekkeseksere og den primære årsaken til dette var at den var tilgjengelig for E28 M5 (en arv fra M1) samt at en høyere effekt var ønskelig ikke minst i forhold til å gi modellene en bedre akselerasjon i høyere hastigheter. E39 M5 fikk en V8 motor og den primære årsaken var ønsket om mer komfort og klassisk muskelbil attitude for å tekkes det amerikanske markedet; som var det viktigste markedet for BMW med denne modellen. E60 M5 fikk en V10 motor og den viktigste årsaken var ønsket om å koble modellen til BMW Sauber F1 programmet. Modellen var også en bevisst teknisk kraftanstrengelse for å vise hvor langt fremme BMW var som motorkonstruktør. E31 850CSi fikk en V12 motor fordi modellen endte opp som resultatet av et kanselert M8 prosjekt. Motoren er en sann perle og er kanskje den mest avanserte motoren BMW har bygget igjennom tidene hvis vi ser bort fra den samtidige V12 motoren i McLaren F1.
    Dagens M-modeller har V8 motorer og rekkeseksere, men iht. Carsten Pries (ansvarlig for produktutvikling hos BMW M) er det ikke utelukket at en fremtidig M-modell vil få en rekkefirer (Autoblog 13.05.14). Argumentet for denne utviklingen er iht. Pries at en reduksjon av antall sylindre vil føre til en lettere motor som vil resultere i en lettere bil med en bedre vektbalanse som ultimativt vil gi bilen signifikant bedre ytelser. Dette vil i så fall være litt av en «tilbake til fremtiden» opplevelse for de av oss som er litt eldre BMW entusiaster. Det er med andre ord først og fremst tekniske og praktiske hensyn som avgjør hvorvidt BMW satser på den ene eller den andre motorkonfigurasjonen. Jeg tror ikke at BMW føler seg direkte forpliktet til å ha rekkeseksere i motorprogrammet, men det er heller ingen tvil om at historiske tradisjoner og markedsføringsmessige hensyn er viktig momenter når man tegner det store bildet av BMW som bilprodusent. Jeg tror derfor at vi også i fremtiden kommer til å få oppleve rekkeseksere i forbindelse med ulike BMW modeller.
  2. Like
    Andy520iA ga poeng til Fredrik for a artikkel, BMW og designmessige forviklinger   
    Der 80-tallet først og fremst var en kommersiell milepæl for BMW medførte 90-tallet et mer broket bilde i relasjon til nye modeller og tekniske innovasjoner. Spesielt E32 og E34 modellene ga på tampen av 80-tallet et hint om hva som overordnet kom til å danne fundamentet for BMW det neste tiåret. Fokuset ble rettet mot en signifikant forbedret understelsteknologi og i den sammenhengen en tilsvarende forbedret stabilitet i høyere hastigheter. 90-tallet skulle bli de fartsglades decennium, men ikke uten designmessige forviklinger.
    Hodepine etter jappetidens fest
    Standarden ble satt med den nye 8-serien i form av E31 modellen. Produksjonen begynte i mai 1989 og den debuterte på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt (IAA) i september, men ble solgt som en 1990 modell. Dette medførte dessverre også at tidspunktet for lanseringen av modellen neppe kunne ha vært værre. Jappetiden hadde brått tatt slutt to år tidligere med det såkalte ”Black Monday” aksjekrakket der de toneangivne børsene gjennomsnitlig falt hele 25% i løpet av bare noen timer og det var stadig svært urolige tider på finansmarkedet. Det ble heller ikke bedre av at den første Gulfkrigen begynte i august 1990. BMW’s nye flaggskip var en teknisk tour de force for BMW, men den var definitivt ikke en bilmodell markedet ba om på begynnelsen av 90-tallet. E31 var imidlertid den første modellen etter Z1 som fikk BMW’s nye multi-link Z-aksel og det var bl.a den som ga modellen en fabelaktig stabilitet i høyere hastigheter. E31 var derfor en skikkelig kontinentkrysser på nivå med f.eks Porsche 928.

    Z-akselen ble i 1991 videreført på E36 og på den samme måten som E31 kan sies å representere en teknisk og kjøredynamisk revolusjon i forhold til den relative forgjengeren E24 var E36 et tilsvarende stort fremskritt i forhold til E30. E36 representerte imidlertid også designmessig et relativt stort skritt inn i fremtiden, men det kan man ikke si at E31 gjorde selv om den var elegant. Den var med sine kantede linjer utvilsomt et produkt av 80-tallet (sogar også 70-tallet når man ser hvor lik den er M1) og den så derfor på mange måter gammeldags ut allerede da den kom på markedet. E36 ble imidlertid umiddelbart en stor suksess og la premissene for både E39 og E46 i det begge disse modellene overordnet bare er mer av det samme designmessig som kjøredynamisk. Til og med 7-serien i form av E38 så mer eller mindre ut som en stor E36. E36 er derfor ikke bare en nøkkelmodell når det gjelder å forstå BMW på 90-tallet, men den var også begynnelsen på en alvorlig utfordring for BMW.
    Chris Bangle og dekonstruktivismen
    Selv om E36 med sine visir foran forlyktene og tydelig fallende kontur (bak-foran) representerte mer moderne linjer enn f.eks E31 var den stadig veldig kantet og streng i linjene. Det var symetri og klassisk tysk orden og ro over designet. Nesten ingen linjer utfordret sinnet og gjorde at man konkret måtte ta stilling til designet. For BMW var designet klassisk og en naturlig evolusjon i relasjon til E32 og E34, men designet ga samtidig få muligheter for å gjøre formene mer utfordrende og dermed mer spennende. Designet virket med sine store ubrutte flater og få linjer naturlig begrensende og det ga BMW et for lite spillerom når planen ellers var å utvikle mange nye modeller. Noe måtte definitivt gjøres og løsningen var å ansette den amerikanske bildesigneren Chris Bangle som ny designsjef. Han kom til BMW i 1992 og det skulle sannelig komme til å få stor oppmerksomhet.

    Chris Bangle er en stor tilhenger av en designskole som omtales som dekonstruktivismen. Dette er en designretning som oppsto på begynnelsen av 80-tallet og er kjennetegnet ved utstrakt bruk av forvrengte og oppløste former samt kurver og diagonaler uten et tilsynelatende fast mønster. Det motsatte av ro, symetri og balanse i et design, men samtidig nyskapende og alt annet enn kjedelig. Den mest kjente eksponenten for dekonstruktivismen er den amerikanske arkitekten Frank Gehry. Hans mest kjente design er Guggenheim museumet i byen Bilbao i Spania. At Bangle er inspirert av bl.a Gehry ser man tydelig på Fiat Coupé som var Bangles mest kjente design før han kom til BMW. Den var moderne i linjene på en helt annen og banebrytende måte enn den samtidige E36 og dette tiltalte BMW’s ledelse i München.


    Den første BMW modellen der man relativt tydelig kan se Bangles påvirkning er Z3 fra 1995. Den modellen er av en helt annen designskole enn forgjengeren Z1, som tiltross for interessante detaljer som f.eks heve-senke dørene, stadig grunnleggende hadde mange likhetstrekk med den 13 år eldre Porsche 924. Nederlenderen Harm Laagay er da også mannen bak designet på begge disse bilmodellene. Z3 er signifikant rundere i formene og spesielt de markante og avrundede sideskjermene skaper et skyggespill i designet som klart er inspirert av dekonstruktivismens oppløste former. Dette er hovedtrekkene som skulle komme til å skape mye debatt blandt BMW entusiastene i de kommende årene.

    E85 Z4 var Chris Bangles andre helt selvstendige prosjekt hos BMW og den er trolig også den modellen som er mest vellykket mhp. å vise dekonstruktivismen overført til et bildesign. Designet er helt oppstykket av kryssende linjer og har ingen egentlige rette flater. Modellen har heller ingen klar livlinje og bilens front/bakender er runde og skarpt avkortet. E85 fremsto som unik da den ble presentert i 2003 og skapte fullstendig forvirring og resignasjon i kontrast til Bangles første selvstendige prosjekt hos BMW; som var E65. At E65 ble kritisert fra første dag er en underdrivelse. Bangle fikk på pukkelen og måtte tåle såpass mye negativ kritikk at det kom til å prege hele hans tid hos BMW. E85 Z4 kunne ikke rette opp det negative intrykket som var skapt med E65, men overordnet er det nettopp E85 som best forklarer hvorfor E65 var en designmessig fadese.

    "Bangle Butt"
    Det ble tidlig klart at dekonstruktivismens friske linjer ikke uten videre kunne overføres til en større bilmodell som E65. Hverken kundegruppen som er overveiende konservativ i smaken eller modellens store karosseriflater kunne adoptere forvrengte og oppløste former samt kurver og diagonaler uten et tilsynelatende fast mønster. E65 er derfor kun et "halvt" designprosjekt med en rekke merkelige kompromisser som BMW i ettertid har gjort nesten alt for å skjule. Det mest fremtredende i denne sammenhengen er designet på bilens bakende. Det markante overliggende bagasjeromslokket kalles lett syrlig for "Bangle Butt" (”banglerumpe”) i den engelsktalende delen av verden. Historisk kalles imidlertid et overliggende bagasjeromslokk for "bustle back" eller turnyr/bakstuss på norsk etter en falsk bakdel som var populært på damekjoler på slutten av 1800 tallet. Kritikken mot modellen og spesielt bagasjeromslokket var imidlertid såpass voldsom at BMW allerede et år etter introduksjonen av E65 startet arbeidet med en facelift som skulle rette opp spesielt denne miseren.

    Overordnet handlet denne faceliften om å skape en illusjon av at bilen var mindre og lavere enn den opprinnelig ga inntrykk av å være. Bangles design har i tillegg generelt en tendens til å virke feminint. E65 manglet det lave, brede og litt aggressive uttrykket som E38 og tidligere 7-serier har. Et stuk som alltid har skilt BMW´s modeller fra tilsvarende modeller hos f.eks Mercedes-Benz. BMW gjorde derfor mindre, men viktige endringer på fronten og bakenden (hovedsakelig belysningen) i et forsøk på å få E65 visuelt lavere og mer maskulin i formen. Resultatet var imidlertid samtidig en erkjennelse av at Bangles designvisjoner ikke kunne videreføres i sin helhet slik tanken trolig opprinnelig var. Det måtte derfor skapes en bedre tilknytning til tidligere modeller uten at utviklingen gikk i stå. Det er imidlertid et poeng i denne sammenhengen at E65 etter faceliften solgte meget bra. Spesielt solgte den bra i USA som også var hovedmarkedet for modellen.
    En viktig og avgjørende stilendring
    Det er også verdt å merke seg at Chris Bangles visjoner i ettertid har hatt ganske stor betydning for moderne bildesign generelt. Selv et konservativt bilmerke som Mercedes-Benz ble tvunget til å tenke helt nytt vedr. deres designlinje og mye av årsaken til dette er nettopp den påvirkningen som spesielt E85, E87 og ikke minst E60 kom til å påføre verdens bilprodusenter. I dag er det kanskje spesielt Mazda som viderefører arven etter Chris Bangle, men også Nissan med deres ”Lania” konsept, som er utviklet spesielt for det kinesiske markedet, er klart inspirert av Bangle. Vi bør heller ikke underdrive betydningen Chris Bangle har hatt for dagens designlinje hos BMW. Selv om det nå er skapt en bedre designmessig tilknytning til tidligere modeller var Bangles visjoner helt avgjørende for BMW da fremtiden skulle skapes etter at E36 i 1991 tydelig viste at fremtiden ennå ikke helt var kommet til BMW i München.
  3. Like
    Andy520iA ga poeng til Fredrik for a artikkel, Hva gjør en BMW til en BMW?   
    BMW er utvilsomt et av de store navnene når det gjelder global bilproduksjon og de er viden kjent for ingeniørkunst av svært høy integritet og standard. Dette har i løpet av de siste 30 årene ført til at BMW, i relasjon til markedsverdi, har svingt seg opp fra å være en relativt marginal bilprodusent til å være blant de aller største og viktigste firmaene på verdensmarkedet uansett bransje. Dette står det temmelig stor respekt av og denne historien handler om hva som, i et historisk perspektiv, gjør en BMW til en BMW.
    BMW har for tiden temmelig mange jern i ilden. De er ekstremt offensive og utvikler den ene nisjemodellen etter den andre samt holder et høyt tempo når det gjelder videreutvikling av de mer ordinære og klassiske bilmodellene. Dette har ført til at det er mange nye og ukjente nummere i BMW’s modellportefølje. Eksisterende modellnummere, som f.eks 3-serien, har blitt splittet opp for å gi plass til egne coupé serier som har partallene som identifikator (2, 4 og 6-seriene). Oddetallene (1, 3, 5 og 7-seriene) representerer i utgangspunktet alle modellene med 4/5 dører, men ingen regel er uten unntak. BMW´s nye 2-serie Active Tourer er ingen coupé og det er heller ikke Gran Coupé variantene, selv om de stiller ihv. 4 og 6-serien. I tillegg kommer X og Z-seriene. Felles for alle modellene har imidlertid frem til i dag vært en drivlinje med enten bakhjulstrekk eller firehjulstrekk.
    Slik er det imidlertid ikke lenger etter introduksjonen av den nye 2-serie Active Tourer. Dette er en slags mini MPV og den har forhjulstrekk som standard (firehjulstrekk er ekstrautstyr). Med en akselavstand på kun 267 cm har den faktisk en avstand mellom hjulparene som er 2 cm kortere enn dagens 1-serie. Vi snakker med andre ord om en temmelig kompakt MPV i tråd med Mercedes-Benz B-klasse. I tillegg har innstegsmodellen 218i en 3-sylindret motor på bare 1,5 liter. I historisk forstand er dette bestemt ikke en oppskrift på hva mange oppfatter som en klassisk BMW. Hva i all verden er det BMW holder på med?

    Begynnelsen
    La oss først kort se på BMW’s historie. Den er ganske broket og inneholder et par helt sentrale milepæler. Bayerische Motoren Werke (BMW) ble som en forlengelse av Rapp Motoren Werke grunnlagt i 1916. Det skulle imidlertid gå 7 år før BMW’s aller første egenutviklede og egenproduserte kjøretøy var en realitet med motorsykkelen R32 i 1923. Etter en rekke mellomspill med bl.a. en lisensbygget britisk Austin 7 (kalt «Dixi» i BMW sammenheng) ble BMW’s første delvis egenutviklede og egenproduserte bil lansert i 1932 (karosseriet ble bygget av Mercedes-Benz). Denne modellen ble kalt for 3/20 AM-1, der 20 sto for antall hestekrefter og «AM-1» sto for Ausführung München 1 eller München Versjon 1. Motoren var en rekkefirer på 785 cm3 og bilen hadde bakhjulstrekk.

    Allerede to år senere så modellen 303 dagens lys og nå kunne man virkelig skimte konturene av hva som skulle komme til å bli en BMW spesialitet. Chassiset var en nykonstruert lett monocoque rørramme og motoren var en rekkesekser på 1173 cm3 som ytet 30 HK. I forhold til de fleste av datidens konkurrerende bilmodeller hadde 303 glimrende kjøreegenskaper og mye av årsaken til dette var et øket fokus på styringens betydning for gode kjøreegenskaper. På dette området lå 303 helt i frontlinjen med sine triangelformede styrearmer under bladfjærene foran. Dette førte til at BMW så potensialet for å utvikle modellen videre til en ren sportsbil. Først med modellen 309, men den hadde motoren fra 303 og den var for svak. Deretter med modellene 315 og 319 med hhv. 34 og 45 hestekrefter og de ble en stor suksess. Så... i 1936 kom BMW´s første virkelige store mesterverk av en bilmodell... 328. Rekkesekseren var nå på 1971 cm3 og ytet hele 130 HK. Dette var helt i verdensklasse i forhold til motorvolumet og kombinert med den nyeste kunnskapen innenfor aerodynamikk og understel/chassiskontroll var 328 praktisk talt uovertruffen i forhold til konkurrentene. Selv Adolf Hitlers sjefarkitekt og rustningsminister, Albert Speer, forteller i sin bok «Erindringer» at han heller ville kjøre de ca. 650 Km fra hjembyen Mannheim til Berlin i sin BMW 328 enn å ta tog eller fly. Dette sier ikke så rent lite om BMW’ en selv om jeg naturligvis hverken har sympati for mannen eller hans virke under krigen.

    Neue Klasse
    Den andre verdenskrigen (1939-45) la en naturlig demper på begivenhetene innenfor alminnelig bilproduksjon i Tyskland (les: stort sett alt ble omlagt til krigsproduksjon) og da krigen var over lå det meste i ruiner. Tiltross for flere ulike forsøk med mer eller mindre sære modeller opp igjennom 50-tallet var det først i 1962 at BMW igjen fant igjen trylleformelen fra 328 med den såkalte «Neue Klasse». Igjen handlet det om relativt kompakte bilmodeller med fokus på motor, vekt og hjuloppheng/styregeometri. Neue Klasse ble i 1975 direkte videreført med E21 som var den første 3-serien. Det tredelte fokuset ble etterhvert også implementert i BMW’s andre modeller, som f.eks den legendariske E9 coupéen og ikke minst E3. Denne modellen fikk kallenavnet «Bader Meinhof Wagen» etter den beryktede tyske terrororganisasjonen som ofte flyktet fra ugjerningene og kjørte fra politiet i en E3.

    Nye tider
    Med disse modellene begynner også epoken med bilmodeller som mange idag oppfatter som klassiske BMW’er. Glimrende kjøreegenskaper, tilnærmet 50:50 vektfordeling, presis og lett styring, god feedback fra styringen, kraftige rekkeseksere, fantastisk eksoslyd, bakhjulstrekk, silkebløte og presise gearkasser samt et generelt sportslig image. Nesten uansett modell har denne formelen i teknisk forstand bestått til dags dato siden M30 rekkesekseren («storsekseren») kom på markedet i 1968. Det går også en klar rød tråd fra 303 modellen anno 1934 frem til idag. 303 er i tillegg den første BMW’en med de karakteristiske «nyrene» som en del av utformingen av grillen. Dette er hva jeg mener er BMW’s DNA, men hvordan skal vi forstå forhjulstrekk og R3 motorer i denne konteksten?
    Først og fremst er det viktig å slå fast at 2-serie Active Tourer i dag stort sett kun deler «2» tallet med de andre modellene i 2-serien. Active Tourer deler istedenfor plattform og drivlinje med den siste utgaven av Mini. Dette betyr også at den i motsetning til de andre BMW modellene har en tverrstilt motor, som jo er en klassisk layout når det gjelder biler med forhjulstrekk. På den måten oppnår man bedre plass til passasjerene samt at bilen er signifikant billigere å bygge iom. at motor, girkasse, clutch og forhjulsoppheng er en helhet. Kompakt, effektivt og forøvrig helt i tråd med Sir Alec Issigonis geniale konsept for den originale Mini’en anno 1959. Det er derfor stor grunn til å tro at 2-serie Active Tourer vil ha like gode kjøreegenskaper som dagens Mini og det er bestemt ikke et dårlig predikat, men gjør dette Active Tourer til en BMW i tradisjonell forstand?
    Subjektivt vil jeg mene nei, men når dette er nevnt har bilprodusenter gjort større endringer med innholdet i deres historiske konsept og merkenavn uten å bli totalt slaktet for dette (les: Porsche Cayenne SUV med dieselmotor). Det er med andre ord mest et spørsmål om hvordan vi ønsker å oppfatte BMW. Er Active Tourer som bilmodell teknisk og dynamisk isolert sett overbevisende, er den også for de aller fleste en god nok BMW. Så får vi andre heller gråte en skvett over at bakhjulstrekk og fabelaktige selvpustende rekkeseksere ikke lenger er helt synonymt med BMW.
    -Fredrik
    Diskutér denne artikkelen i forumet her
    Trykk gjerne på "likerknappen" om du mener vi burde ha flere slike artikler fra ulike skribenter her på Bimmers.
  4. Like
    Andy520iA ga poeng til mkj for a artikkel, Bimmers nettbutikk åpnet!   
    Da kan vi ønske velkommen til re-lansering av Bimmers egen nettbutikk!
    Vi starter rolig ut med kun ett produkt; De velkjente skiltholderne som også har vært solgt tidligere her hos Bimmers.no.
    Nye produkter vil komme om interessen skulle være tilstrekkelig tilstede
    Alle varer sendes ut fra lager i Bø i Vesterålen. Frakten tar Posten seg av til å begynne med, og så lenge vi bare har ett produkt er fraktkostnaden bakt inn i produktprisen. Betaling foregår med Paypal, hvor du kan bruke bankkort selv om du ikke skulle inneha en Paypal-konto.
    Du finner link til nettbutikken i menyen over. Nettbutikkens framtid diskuteres her.
  5. Like
    Andy520iA ga poeng til mkj for a artikkel, Gullkorn fra BMW - Markedsføring   
    Ikke noe å si på kreativiteten eller humoren til markedsavdelingen hos BMW. Her er et knippe reklamer sakset fra nettet:









    Tommel opp?

Account

Navigation

Søk

Søk

Configure browser push notifications

Chrome (Android)
  1. Tap the lock icon next to the address bar.
  2. Tap Permissions → Notifications.
  3. Adjust your preference.
Chrome (Desktop)
  1. Click the padlock icon in the address bar.
  2. Select Site settings.
  3. Find Notifications and adjust your preference.